2022
Hjelp barn og ungdom å utvikle et vekstorientert tankesett
Februar 2022


Bare digitalt

Hjelp barn og ungdom å utvikle et vekstorientert tankesett

Hvordan kan vi hjelpe våre barn å lære og vokse og bli mer lik Kristus, samtidig som de er fleksible nok til å lære av å mislykkes underveis?

Bilde
far og datter gir hverandre high five

I programmet Barn og ungdom oppfordres enkeltpersoner til å søke personlig åpenbaring når de legger planer for å vokse åndelig, sosialt, fysisk og intellektuelt og å bli mer lik Jesus Kristus. Foreldre er et viktig støtteapparat for sine barn i denne innsatsen.

Noen ganger blir vi begeistret over å nå mål og hjelpe våre barn å gjøre det samme, men når vi har det travelt, når vi eller våre barn mister motivasjonen, eller når livet ikke samarbeider med målsettingen, kan vi tenke: Hvorfor gidde å sette oss mål hvis vi ikke kommer til å nå dem likevel?

En viktig ferdighet vi kan lære våre barn, er å forholde seg til mål med et vekstorientert tankesett:1 å ha det perspektivet at vi lærer av innsats, kamp og til og med feiltrinn.

Hva om våre barn opplever hindringer når de arbeider mot sine mål?

Det er naturlig at det oppstår hindringer (se 2 Nephi 2:11). I tillegg til å snakke med våre barn om høydepunktene når det gjelder å nå mål, kan vi snakke om “bølgedalene” på reisen. Noen ganger når barn og ungdom snakker om suksess, glemmer de at reisen innbefatter å kjempe seg gjennom vanskeligheter for å utvikle seg.

Nylig snakket Jessica med en ung voksen som følte seg motløs på grunn av noen tilbakeslag og var usikker på hvilken retning han skulle ta. Han sammenlignet seg med en han beundret. Jessica minnet ham om at alle har oppturer og nedturer på reisen, også de vi beundrer. Hun uttrykte så sin tro på at han ville komme gjennom utfordringene og nå sine mål.

Hvordan kan vi hjelpe barn å overvinne usunn perfeksjonisme?

Å strekke seg etter evig fremgang krever et vekstorientert tankesett. Altfor ofte mister folk perspektivet og føler presset fra andres forventninger og sitt eget ønske om å vise at de har alt under kontroll. Denne formen for perfeksjonisme kommer i veien for målsetting og dernest fremgang, noe som påvirker både foreldre og barn.

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum bekreftet at når vi ser på befalingen om å være fullkommen (se Matteus 5:48) med et mangelfullt perspektiv, “ønsker vi å krype tilbake i sengen og trekke dynen over hodet.” Han oppmuntret til et langsiktig perspektiv, og til å stole på vår himmelske Fader og Jesus Kristus underveis. “Med unntak av Jesus”, minnet eldste Holland oss om, “har det ikke vært noen feilfrie prestasjoner på denne jordiske reisen vi befinner oss på, så jeg håper at vi her i jordelivet må strebe etter gradvis forbedring uten å være besatt av det adferdsforskere kaller ‘giftig perfeksjonisme’.”2 Vår himmelske Faders plan omfatter muligheten for oss til å lære av feiltrinn og overvinne synd ved hjelp av Jesus Kristus for å vokse og bli ham lik (se Alma 42:4, 13–15).

Hvis barn og ungdom lærer å stole på vår himmelske Fader og Frelseren på alle områder av livet, vil de med større sannsynlighet utvikle sine egne gudgitte talenter. Å sette oss mål gjør det mulig for oss å strekke oss ut av komfortsonen. Denne veksten er en del av vår himmelske Faders plan for oss.

Som president M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, underviste: “Vår kjære himmelske Faders plan omfatter å gi oss et fysisk jordeliv hvor vi kan vokse, strekke oss og lære for å bli mer lik ham.”3 Å søke denne veksten innebærer at vi noen ganger ikke når helt opp til det vi ønsket å oppnå, eller at vi må prøve flere metoder for å lykkes. Det var meningen at vi skulle vokse “linje på linje” (Lære og pakter 98:12). Men vi trenger ikke å foreta denne veksten alene.

På grunn av vår Frelser – som fastsatte mønsteret vi skulle følge – og hans forsoning, kan vi motta styrkende kraft gjennom ham til å oppnå mer enn vi kunne på egenhånd. Ved nåde, “en guddommelig hjelp eller styrke, gitt gjennom Jesu Kristi store nåde og kjærlighet”, kan vi motta “styrke og hjelp til å gjøre gode gjerninger som [vi] ikke ville kunne ha gjort på egenhånd.”4

Når barn lærer å stole på at Frelseren vil hjelpe dem å vokse ved små og enkle opplevelser i sin målsetting, utvikler de mønstre som vil hjelpe dem i vanskeligere opplevelser i livet, og også når de trenger å omvende seg fra synder. De vil vite hvordan de kan vende seg til sin himmelske Fader og Frelser for å få hjelp (se Alma 37:6–7, 36–37).

Hvordan kan vi hjelpe våre barn å takle prosessen med å lære og vokse, samtidig som de er fleksible nok til å lære av å mislykkes underveis?

Én strategi ligger i et prinsipp som kalles stillasbygging.5 Når en bygning oppføres, gir stillas et midlertidig byggverk som bygningsarbeiderne kan bruke til å nå nye høyder når de skal gjennomføre prosjektene sine. På samme måte kan vi bidra til å sørge for stillas som barna kan bruke i sin personlige utvikling mens de utvikler nye ferdigheter for å oppnå noe utover sine nåværende evner. Dette stillaset er en del av hvordan vi kan hjelpe til med å “[lære] den unge den vei han skal gå” (Salomos Ordspråk 22:6). Her er noen nyttige prinsipper for stillasbygging for dine barns personlige utvikling:

  • Nye begynnelser (f.eks. begynnelsen av skoleåret, fødselsdager eller det nye året) er passende anledninger til å sette oss mål fordi vi føler oss mer motivert.

  • Selv om små belønninger som komplimenter eller klemmer kan hjelpe våre barn å gjøre planene sine til gode vaner, undergraver store belønninger som å få en dyr gjenstand for gode karakterer, egenverdien av hardt arbeid.6 Vi ønsker at barn og ungdom skal internalisere lærdommene og den åndelige veksten de opplever – hvordan de kommer nærmere vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hvordan de utvikler flere evner til å tjene andre slik de gjør – istedenfor å søke ytre belønninger.

  • Å dele store mål i passe store biter gjør dem mindre overveldende og mer sannsynlig at de oppnås.

  • Gullhårprinsippet er nyttig – målene skulle hverken være for lette eller for vanskelige. Vi ønsker at våre barn og unge skal strekke seg nok til å vokse, men ikke så mye at de blir frustrert og gir opp.7

  • Barn lærer ved eksempel, så å sette våre egne mål som foreldre og fortelle om fremgangen vi gjør mot dem, er en fin måte å undervise i målsetting på.

  • Regelmessig å sette av tid til å gjennomgå mål som familie eller i samtaler under fire øyne kan bidra til å holde målene i fokus.

  • Å minne hverandre på vår egenverd uavhengig av suksess gir også perspektiv.

Hva om barna våre ikke setter seg mål i det hele tatt?

Vi kan hjelpe barn og ungdom å tenke over hvor de ønsker å være i fremtiden, med en nysgjerrig tone. Foreldre kan for eksempel spørre: “Hva håper du å oppnå på skolen i år?” og deretter hjelpe dem å ta enkle skritt mot sine langsiktige mål. President Ballard underviste: “I årenes løp har jeg sett at de som oppnår mest i denne verden, er de som har en visjon for livet, med delmål som holder dem fokusert på sin visjon og taktiske planer for å oppnå dem. Å vite hvor du skal og hvordan du forventer å komme dit kan gi livet mål, mening og tilfredsstillelse.”8

En annen strategi er å hjelpe dem å oppdage de unike interessene og gavene vår himmelske Fader har gitt dem (se 1 Korinter 12:4–31; Moroni 10:8–18; Lære og pakter 46:8–26). Noen blir kanskje begeistret for hester. Andre er opptatt av fotball, musikk, teater eller miljøet. Noen barn eller unge kan få energi ved å tenke på noen de beundrer i menigheten, i familien eller i et yrke de ønsker å gå inn i.

Det kan være nyttig å snakke med dem om hva du gjorde for å lykkes og hvordan du arbeidet deg gjennom skuffelser. Ved å støtte deres interesser får vi anledning til å undervise i målsetting og hjelpe dem å forstå at vår himmelske Fader og Jesus Kristus er interessert i å hjelpe dem å utvikle seg på alle områder av livet.

Noter

  1. Se Carol S. Dweck, Mindset: The New Psychology of Success (2006).

  2. Jeffrey R. Holland, “Vær da fullkomne – omsider”, Liahona, nov. 2017, 40, 42.

  3. M. Russell Ballard, “Vende tilbake og motta”, Liahona, mai 2017, 63.

  4. Veiledning til Skriftene, “Nåde”.

  5. Denne teorien om barns vekst ble beskrevet i Brian J. Reiser og Iris Tabak, “Scaffolding”, i The Cambridge Handbook of the Learning Sciences, 2. utg., red. R. Keith Sawyer (2014), 44–62.

  6. Se Richard M. Ryan og Edward L. Deci, “Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being”, American Psychologist, årg. 55, nr. 1 (jan. 2000), 68–78.

  7. Se Frédéric N. Brière og andre, “Depressive and Anxious Symptoms and the Risk of Secondary School Non-Completion”, The British Journal of Psychiatry, årg. 211, nr. 3 (sep. 2017), 163–68.

  8. M. Russell Ballard, “Vende tilbake og motta”, 62.

Skriv ut