Jeg fortsatte å prøve
En jeg hadde oppmuntret og styrket, var nå den som oppmuntret og styrket meg.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren. Pilbilder: Getty Images
I 1972 var jeg på Marinens rekruttskole i San Diego i California. Jeg hadde blitt “satt tilbake”, noe som betyr at jeg hadde strøket på opplæringen min – både personlig og offentlig. Jeg hadde faktisk blitt satt tilbake to ganger. Nå måtte jeg begynne på nytt i et nytt kompani.
Jeg led av konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, eller ADHD, og en form for høytfungerende autisme. Det var vanskelig for meg å lese, noe som slo negativt ut på resultatene mine. Som om ikke det var nok, døde far mens jeg var på rekruttskolen.
Det eneste som hjalp, var å gå i kirken. En søndag, mens jeg bar vitnesbyrd, følte jeg meg tilskyndet av Den hellige ånd. Ordene jeg sa da, var ikke mine. Den milde, lave røsten hvisket til meg og fortalte meg hva jeg skulle si.
“Dere ser på en rekrutt som har blitt satt tilbake to ganger”, sa jeg. “Ingen ønsker å mislykkes, og ingen ønsker å mislykkes to ganger på rad. Men å bli satt tilbake er ikke så ille. Marinen prøver ikke å straffe oss. Å bli satt tilbake hjelper en rekrutt å lære det han ikke har lært eller kanskje har glemt. Man kan ikke fullføre opplæringen uten å forandre eller forbedre seg. Jeg bærer vitnesbyrd om at vi alle må bli satt tilbake før vi kan gå videre til våre største prestasjoner og fremganger i livet.”
Jeg tenkte ikke så mye på det jeg hadde sagt før en måned senere. På neste faste- og vitnesbyrdsmøte kom en lyshåret rekrutt til talerstolen.
“I forrige måned klarte jeg ikke poengsummen jeg trengte. Jeg strøk”, sa han. “Kompanisjefen sa det ville være best for meg om jeg ble satt tilbake. I mitt nye kompani så jeg på meg selv som mislykket. Jeg var på randen til å gi opp. Men så husket jeg han som hadde blitt satt tilbake to ganger, og det han sa. Så jeg fortsatte å prøve.”
Deretter gjentok rekrutten de samme ordene som Den hellige ånd hadde lagt i mitt sinn. En jeg hadde oppmuntret og styrket, var nå den som oppmuntret og styrket meg.
I oktober 1972 jublet jeg da jeg ble uteksaminert fra Navy boot camp, takknemlig for den oppbyggelse og oppmuntring jeg hadde fått av Den hellige ånd og av en annen rekrutt.
Jeg er takknemlig for Åndens inspirasjon da jeg strevde på Marinens rekruttskole.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren. Pilbilder: Getty Images