Historier fra Hellige, bind 3
De bevarte troen under krigen
Illustrasjoner: Greg Newbold
Nellie Middleton, en 55 år gammel siste dagers hellig, bodde i Cheltenham sammen med sin seks år gamle datter Jennifer. For å forberede hjemmet sitt for luftangrep, hadde hun brukt sin beskjedne lønn som syerske til å innrede et område i kjelleren som tilfluktsrom, fullt utstyrt med mat, vann, oljelamper og en liten jernseng til Jennifer. Etter instruksjoner fra myndighetene hadde Nellie også dekket vinduene sine med netting for å fange opp flyvende glasskår i tilfelle et angrep.1
Over hele Cheltenham hvinte bomber gjennom luften og styrtet i bakken med et tordenlignende drønn. Den skremmende lyden kom stadig nærmere Nellies hjem, helt til en enorm eksplosjon i en gate i nærheten rystet veggene hennes, knuste vinduene og fylte nettingen med sylskarpt glass.
Morgenen etter sto ruiner igjen i byens gater. Bombene hadde drept 23 personer og gjort mer enn seks hundre hjemløse.2
Nellie og andre hellige i Cheltenham gjorde sitt beste for å holde ut etter angrepet. Da misjonspresidenten i Storbritannia, Hugh B. Brown, og andre nordamerikanske misjonærer forlot landet nesten et år tidligere, strevde den lille grenen og andre som den med å fylle kall og drive Kirkens programmer. Så dro mennene ut i krigen, slik at det ikke fantes prestedømsbærere som kunne velsigne nadverden eller formelt håndtere grenens saker. Snart ble grenen tvunget til å oppløses.
En eldre mann som het Arthur Fletcher, som hadde Det melkisedekske prestedømme, bodde omtrent tre mil unna, og han syklet på sin rustne sykkel for å besøke de hellige i Cheltenham så ofte han kunne. Men for det meste var det Nellie, den tidligere hjelpeforeningspresidenten i Cheltenham gren, som tok ansvar for de helliges åndelige og timelige velferd i sitt område. Siden grenen var stengt, kunne ikke lenger Kirkens medlemmer møtes i den leide salen de brukte på søndager, så Nellies stue ble stedet hvor Hjelpeforeningen ba, sang og studerte.3
En stille novemberkveld i 1943 hørte Nellie Middleton dørklokken ringe. Det var mørkt ute, men hun visste nok til ikke å ha lyset på da hun åpnet døren. Nesten tre år hadde gått siden tyske bomber første gang falt nær hjemmet hennes, og Nellie fortsatte å blende vinduene sine om natten for å beskytte seg selv og datteren mot luftangrep.
Med lyset slukket åpnet Nellie døren. En ung mann sto på trappen hennes med ansiktet i skyggen. Han rakte ut hånden og presenterte seg lavmælt som bror Ray Hermansen. Aksenten hans var umiskjennelig amerikansk.4
Nellie fikk klump i halsen. Etter at grenen deres ble oppløst, hadde hun og andre kvinner i Cheltenham lengtet etter å ta nadverden mer regelmessig. USA hadde nylig sendt soldater til England for å forberede en alliert offensiv mot Nazi-Tyskland. Da det hadde gått opp for Nellie at noen av de amerikanske soldatene som var stasjonert i byen hennes, kunne være siste dagers hellige som kunne velsigne nadverden, hadde hun bedt sin stesøster Margaret om å male et bilde av Salt Lake tempel og henge det opp i byen. Under bildet var det et budskap: “Hvis en soldat er interessert i dette, vil han få en varm velkomst i Saint Paul’s Road nummer 13.”5
Hadde denne amerikaneren sett plakaten hennes? Hadde han myndighet til å velsigne nadverden? Nellie tok ham i hånden og ønsket ham velkommen inn.
Ray var en 20 år gammel siste dagers hellig soldat fra Utah og prest i Det aronske prestedømme. Selv om han var stasjonert 15 km unna, hadde han hørt om maleriet av Salt Lake tempel av et annet medlem av Kirken og fått permisjon til å besøke adressen. Han hadde gått hjem til Nellie til fots, og det var derfor han hadde kommet etter mørkets frembrudd. Da Nellie fortalte ham om sitt ønske om å ta nadverden, spurte han henne når han kunne komme for å forrette ordinansen for henne.
21. november ønsket Nellie, datteren og tre andre kvinner Ray velkommen til sitt søndagsmøte. Nellie åpnet møtet med bønn før gruppen sang “O, Fader, la mitt hjerte få”. Ray velsignet og delte så ut nadverden, og alle fire kvinnene bar vitnesbyrd om evangeliet.
Snart fikk andre siste dagers hellige soldater høre om møtene i Saint Paul’s Road. Noen søndager var Nellies stue så full at folk måtte sitte i trappen.6.
Når bind 3 blir utgitt, vil en fullstendig liste over siterte verk være tilgjengelig på saints.ChurchofJesusChrist.org.