Jeg hadde et valg å ta

Av Tuhiti Wong Pao-Sing,Tahiti

Burde jeg fortsette å surfe på søndager eller utføre mine ansvarsoppgaver som ektemann, far og medlem av Kirken?

mann som ber mens han er i vannet på et surfebrett

Bodyboarding har vært min største lidenskap siden jeg oppdaget det. Det er mitt utløp, min dekompresjon. Helt fra begynnelsen ønsket jeg alltid å utmerke meg i det.

For å komme til det høyeste nivået øvde jeg utrettelig og surfet hele dagen når det var mulig. Jeg fokuserte på målet mitt om å bli den beste kne-rytteren på Tahiti. Jeg vant tittelen to eller tre ganger i denne kategorien i Tahiti Taapuna Master surfe-turnering, så vel som i andre turneringer.

Da jeg begynte, ga konkurransene meg stor spenning, og jeg ønsket å vise alle hvor god jeg var. Snart begynte jeg å få tilbud fra lokale og utenlandske sponsorer.

Turneringsfinaler holdes alltid på søndager, og jeg kranglet ofte med min hustru om å konkurrere på Herrens dag. Hun hadde rett. Surfing tok over for mye av livet mitt, men jeg ønsket ikke å miste sponsorene mine. Sponsorer ga meg tilgang til det beste, profesjonelle surfeutstyret, som er dyrt. Jeg måtte ta et valg.

Min hustru og mine barn motiverer meg til å være et eksempel på tro. De hjelper meg å finne ut hva jeg ønsker å bli. Og selvfølgelig min personlige tro, den oppdragelse jeg fikk fra mine foreldre og ledere, eksempelet til andre som har ofret for å overholde sabbaten, og tilskyndelsene jeg fikk fra Ånden, hjalp meg også å ta min beslutning. Jeg bestemte meg for å prioritere mine ansvarsoppgaver som ektemann, far og medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

I 2006 ble Taapuna Master-konkurransen viet til min onkel Nelva Lee, min mors lillebror. Jeg mistet ham på et surfested jeg pleide å dra til da jeg var ung. Det heter Afu og ligger i nærheten av Paea på øya Tahiti. Bare 10 minutter før onkelen min druknet, oppfordret han meg til å elske andre og være en god rytter på et sted i nærheten av Taapuna, som han virkelig elsket. Jeg har prøvd å ære hans siste ord til meg.

Da jeg bestemte meg for å vie meg helt til Herren på søndag, forklarte jeg for sponsorene mine hvorfor jeg ikke lenger surfer i finalen på søndag. Jeg fortalte dem at mitt åndelige liv og familieliv kommer foran.

De støttet meg i mitt valg. Til gjengjeld, av respekt for søndagen, ba de meg om å gjøre fotoinnspillinger og surfevideoer på andre dager i uken. Mine venner i kretsen kjenner og respekterer også min religiøse tro, og ber meg ofte om å be for dem.

Jeg har kvalifisert meg til finalen i Taapuna Master hvert år siden jeg ble proff, men jeg sluttet å konkurrere på søndag etter å ha vunnet tittelen i 2006. Jeg konkurrerer fremdeles, men når de roper navnet mitt i finalen på søndag, vet alle at jeg ikke er der.

Jeg husker ordene til president Russell M. Nelson: “Jeg lærte av Skriftene at min oppførsel og min innstilling på sabbaten utgjorde et tegn mellom meg og min himmelske Fader [se 2 Mosebok 31:13; Esekiel 20:12, 20]. Med denne forståelsen trengte jeg ikke lenger lister over ting jeg skulle eller ikke skulle gjøre. Når jeg måtte avgjøre om en aktivitet var passende på sabbaten eller ikke, tenkte jeg ganske enkelt: ‘Hva slags tegn ønsker jeg å gi Gud?’ Dette spørsmålet gjorde mine valg om sabbaten krystallklare.”¹

På slutten av 2020 brakk jeg benet mens jeg surfet. Mens jeg ble frisk, ble jeg kalt som biskop i Papeari menighet. Stavspresidenten fortalte meg at mitt eksempel som en hengiven ung mann som prøver å sette Herren først, ville inspirere unge mennesker til å gå på paktens sti.

Jeg vet at min himmelske Fader er fornøyd med mitt valg. Fremfor alt vil ingenting noensinne kunne sammenlignes med familiens lykke og den balanse vi har oppnådd sammen.