Stol på Gud og la ham råde

Av eldste Dale G. Renlund

i De tolv apostlers quorum

Bilde

Eldste Dale G. Renlund

Den viktigste lærdommen i Jobs bok er at hver enkelt av oss kan velge å leve vårt liv i tillit til Gud og hans plan, uansett hva som skjer.

Enhver lidelse “kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.”

Hvorfor skjer vonde ting med gode mennesker? Jeg antar at til og med Adam og Eva stilte seg selv dette spørsmålet. Job gjorde det absolutt. Mange lærde, filosofer og teologer har forsøkt å gi svar.

Jobs bok tar opp spørsmålet, men svarer aldri på hvorfor. Job lærer at å stole på Gud og ikke stole på sin egen forståelse er måten å takle vanskeligheter i livet på. Disse læresetningene oppmuntrer oss til å la Gud råde slik at vi holder oss optimistiske og håpefulle til tross for utfordringer.

Synd og lidelse

Vi kan forstå Jobs bok bedre når vi overveier dette: “All synd forårsaker lidelse, men ikke all lidelse forårsakes av synd.” Fordi alle syndige handlinger ikke har umiddelbare negative konsekvenser for den som gjør urett (se Malaki 3:13–18), kan vi bli lurt og feilaktig tro at vi bevisst kan synde og at konsekvensene kan unngås. Det kan de ikke.

Selv om omvendelse er gledesfylt for oss og det bringer glede til Frelseren og vår himmelske Fader, fikk våre synder Frelseren til å lide uskyldig. Han betalte prisen slik at vi ikke behøver å utholde den nødvendige lidelse som straff hvis vi omvender oss. Men ikke misforstå: alle synder forårsaker lidelse.

Job og vennene hans trodde at all lidelse var forårsaket av synd. Det er også grunnleggende feil. Job var en god mann som mistet alt og led forferdelig. Da vennene hans “trøstet” ham, antok de at Job måtte ha syndet alvorlig for å fortjene slik lidelse.

Job trodde også at bare synd forårsaket lidelse, og ønsket å bevise for sine venner og Gud at hans “straff” ikke sto i forhold til synder han hadde begått. Han resonnerte at et slikt bevis ville føre til at hans lidelser opphørte.

Til slutt talte Gud til Job fra en virvelvind. Gud forsvarte seg ikke, forklarte ikke Jobs lidelse eller svarte på Jobs påstander om uskyld. Gud kritiserte isteden de lange diskusjonene til Job og vennene hans og sa: “Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?” (Job 38:2). For å markere deres uvitenhet stilte Gud minst 66 spørsmål, og forlangte at Job skulle besvare dem. Job klarte det ikke. (Se Job 38–42.)

Det var som om Gud tålmodig og vennlig hadde sagt til Job: “Hvis du ikke engang kan besvare ett av mine spørsmål om jorden jeg har skapt, er det da mulig at det finnes evige lover som du ikke forstår? Er det antagelser du har gjort som ikke medfører riktighet? Forstår du mine motiver og hvordan min plan for frelse og opphøyelse fungerer? Og kan du forutse ditt fremtidige endemål?”

Gud vet i sin visdom at en viktig del av vår jordiske erfaring er å ikke vite alt. Det er noe ved å stole på ham som gjør det mulig for oss å utvikle oss for å bli ham lik.

Job forsto i utgangspunktet ikke disse tingene. Men han er ikke alene. Gud minner oss på følgende:

“For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).

Job forsto Guds budskap. Han erkjente ydmykt at han ikke hadde forstått, og han omvendte seg fra å tilskrive sin lidelse til synd (se Job 42:3, 6). Job erkjente at all lidelse ikke er guddommelig straff. Fordi hans lidelse ikke var forårsaket av synd, var Jobs oppgave å stole på Gud. Uansett måtte Job huske at Gud “elsker sine barn” selv om Job ikke “[forsto] hva alle ting betyr” (1 Nephi 11:17).

Forbli trofast

I likhet med Job må vi stole på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og forbli trofaste i alle omstendigheter. Jo mer virkelig de er i vårt liv, desto mer stoler vi på dem. Jo mer vi gjør det, desto mer fokuserer vi på vår himmelske Faders frelses- og opphøyelsesplan. Jo mer dette evige perspektivet forblir i fokus, desto lettere er det å la Gud råde, og desto mindre betyr omstendighetene i vårt liv.¹ Som president Russell M. Nelson erklærte: “Med et celestialt syn blir det mulig å utholde prøvelser som er umulig å forandre på.”²

Med denne innsikten i tankene, oppfordret kong Benjamin oss til å “tro på Gud, tro at han er til og at han skapte alle ting, både i himmel og på jord. Tro at han har all visdom og all makt både i himmel og på jord. Tro at mennesket ikke fatter alt som Herren fatter” (Mosiah 4:9).

President Brigham Young (1801–77) forklarte på en fin måte at omstendighetene i vårt liv ikke avgjør vårt syn. Han sa: “Kast en mann i fengsel og bind ham med lenker, og la ham så bli fylt med evighetens trøst og herlighet, og dette fengselet er et palass for ham. Igjen, la et menneske sitte på en trone med makt og herredømme i denne verden, styre sine millioner på millioner, og uten den fred som strømmer fra Hærskarenes Herre, uten den tilfredshet og glede som kommer fra himmelen, er hans palass et fengsel, hans liv er en byrde for ham. Han lever i frykt, i redsel og i sorg. Men når et menneske er fylt med Guds fred og kraft, er alt slik det skal være for ham.”³

På grunn av sin tillit til Gud lærte Job at “prøvde [Gud] meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet” (Job 23:10). Job ville bli foredlet av erfaringene han hadde. Lehi visste at ikke all lidelse var forårsaket av synd og vi kan stole på Gud, og han sa:

“Og nå … Jakob … i din barndom har du hatt mange lidelser og mye sorg …

“Likevel kjenner du … Guds storhet, og han skal hellige dine lidelser til ditt gavn” (2 Nephi 2:1–2).

“Prøvde [Gud] meg,” lærte Job, “så skulle jeg gå fram av prøven som gullet.”

Frykt ikke

Selv når vi lider, kan Gud hjelpe oss i våre vanskeligheter. Han har sagt til oss: “Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd” (Jesaja 41:10). Han vil ikke svikte oss, selv i møte med overveldende utfordringer. Han sa:

“Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.

For jeg er Herren din Gud” (Jesaja 43:2–3).

Når vi gjenkjenner disse velsignelsene, øker vår tillit til Gud. Vi vil forstå at all lidelse “kan rettes opp gjennom Jesu Kristi forsoning.”⁴ På den annen side, jo mer vi “synker ned i vantro og viker bort fra den riktige vei og ikke kjenner den Gud [vi] skulle sette [vår] lit til” (Mormon 9:20), desto mer vil omstendighetene i vårt liv ruve. Når vi slutter å stole på Gud, blir vi engstelige og gir etter for frustrasjon og fortvilelse.

Jesus Kristus overvant verden. På grunn av ham, kan vi ha fred i denne verden og “vær[e] frimodige” (Johannes 16:33). Jobs vitnesbyrd om Frelseren er inspirerende tusenvis av år etter at han uttalte det. Han forklarte:

“Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud” (Job 19:25–26).

Jesus Kristus elsker å gjenopprette det vi ikke kan gjenopprette, helbrede sår vi ikke kan helbrede, reparere det som ikke kan repareres⁵ og kompensere for all urettferdighet vi har utholdt. Hvis vi lar ham, vil han hellige vår lidelse til vårt gavn og helliggjøre vår dypeste nød.⁶ Han vil ikke bare trøste oss og gjenopprette det som var tapt (se Job 42:10, 12–13), men han vil bruke våre prøvelser til vårt beste.

Frelseren har kraften til å sette alt i orden igjen og lengter etter å gjøre det. Han elsker å reparere til og med knuste hjerter (se Salmene 147:3). Den viktigste lærdommen i Jobs bok er at hver enkelt av oss kan velge å leve vårt liv og stole på Gud og hans plan, uansett hva som skjer.