Bare digitalt
Jeg ble kjent med tippoldefaren min på misjon
Mens jeg virket som misjonær på et historisk sted, hjalp en tilskyndelse meg å føle meg nær min forfader.
Foto: Valerie Ann Anderson
En søndag morgen kom det en e-post fra FamilySearch i innboksen min. Den fortalte om min tippoldefar, Thomas Jefferson Thurston. Jeg fant ut at han ble begravet i St. George i Utah, der jeg virket som misjonær på et historisk sted. Da jeg forsket videre på slektstreet mitt, oppdaget jeg at Thomas flyttet til St. George i 1880, 75 år gammel, for å være i nærheten av St. George Utah tempel. Jeg lærte også at Thomas bygget et av de første husene i furu i St. George. Jeg ble begeistret og fascinert fordi alle disse detaljene var nye for meg, siden jeg bare kjente Thomas ved navn.
Jeg ønsket å finne gravsteinen hans dagen etter. Tidlig på dagen sa jeg: “La oss vente med å dra etter at vi har tjent i Jakob Hamblins hus” (et av de historiske stedene der jeg virket). Kort tid senere følte jeg meg tilskyndet til å si: “La oss gå nå.”
Etter å ha sett et bilde av Thomas gravstein på FamilySearch.org, var gravsteinen overraskende lett å finne. Mens jeg sto ved siden av gravsteinen la jeg merke til en dame som skyndte seg mot meg. Ved gravsteinen til vår forfader oppdaget vi at vi var tremenninger. Vi klemte hverandre, lo og tok bilder sammen. Jeg følte at jeg ble veiledet av Den hellige ånd, spesielt når det gjaldt tidspunktet, til å komme til kirkegården før Susan, min nyoppdagede slektning, forlot kirkegården.
Jeg forlot kirkegården i yr forventning og gikk direkte til adressen som sto oppført på FamilySearch der tippoldefaren min hadde bodd. Der sto hans hjem. Det hadde gått 140 år siden han hadde begynt å bygge boligen. Da jeg så huset hans, fikk jeg uventede følelser av tilknytning og kjærlighet til min tippoldefar.
En plakett foran på tomten bekreftet at dette var huset han bygget. Mens jeg leste på plaketten, kjørte eieren av huset ut av oppkjørselen. Han stoppet, og jeg sa at jeg var et tippoldebarn av han som hadde bygget huset. Mannen tilbød seg vennlig å vise meg huset. Jeg fikk se og røre ved hjemmet til min tippoldefar som ble født i 1805.
Jeg gikk på det opprinnelige furugulvet i stuen. Jeg så gjennom de opprinnelige vinduene. Jeg gikk opp bratte historiske trinn til andre etasje. I stillheten forestilte jeg meg at mine forfedre spiste, sov, og lærte evangeliet i dette hjemmet. Hvis jeg hadde kommet noen minutter senere, ville jeg ikke ha blitt invitert inn i hjemmet der Thomas hadde bodd. Min himmelske Fader var i detaljene da jeg besøkte min tippoldefars hjem, og jeg følte en større nærhet til ham enn jeg kunne forestilt meg.
Jeg tenkte på eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorums ord: “Våre ønsker, vår trofasthet og lydighet innbyr og hjelper oss å oppdage hans barmhjertighet mot oss … Vi kan alle ha øyne til å se tydelig og ører til å høre klart Herrens milde barmhjertighet når den styrker og hjelper oss i disse siste dager.”1
På litt over 24 timer hadde jeg fått føle tilknytningen til min tippoldefar Thurston. Jeg lærte om hans lydighet, ofre og prestasjoner. FamilySearch var min kilde til å lære om ham, men Åndens hvisken knyttet meg til min arv. Kjærligheten min himmelske Fader tilkjennega for meg styrket meg og vil forbli i min erindring for alltid. Jeg vet at rekken av hendelser og detaljene denne dagen var velsignelser fra Herren.