“Én dag av gangen”, Liahona, sep. 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Én dag av gangen
Vi er takknemlige til våre fantastiske medlemmer i menigheten, som hjalp oss med vår autistiske sønn.
Josh under en tempeltur nylig.
Foto av Joshua, gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Da vår sønn Joshua var 18 måneder gammel, la vi merke til merkelige ting i oppførselen hans. Josh kunne fremsi nesten hvert eneste ord fra hver sang i TV-programmene han så på, men han lærte sent å snakke. En dag sa min svigermor at Josh viste tegn på autisme. Spesialister fortalte oss det samme.
Min hustru Elizabeth fordypet seg i litteratur om autisme. Hun meldte også Josh på programmer for å hjelpe ham. Hun var fast bestemt på at han skulle få den best mulige starten i livet som vi kunne gi ham.
På dager jeg var stresset over fremtiden, roet Elizabeth meg ned. Hun fortalte meg at vi måtte ta ting én dag av gangen.
“Vi må verdsette alt nytt Josh lærer istedenfor å fokusere på alt det ukjente som ligger i fremtiden”, sa hun.
Etter hvert som han vokste, ble Josh uregjerlig i kirken. For å hindre ham i å forstyrre Primær eller skade barn, holdt jeg ham på fanget mitt. Han strevde, klorte og kjempet med meg alle tre timene i kirken. Jeg kom ofte hjem med blåmerker og var utmattet.
“Kan vi ikke bare la ham være hjemme fra kirken og bytte på å være sammen med ham?” foreslo jeg.
“Hvis vi ikke fortsetter å ta ham med”, svarte Elizabeth, “vil han lære at hvis han utagerer, får han dra fra kirken.” Jeg visste at hun hadde rett.
En dag fortalte moren til en annen familie med et autistisk barn meg: “Når Josh fyller åtte år og får Den hellige ånd, vil han bli bedre!”
Jeg tvilte på ordene hennes, men da han fylte åtte år, mottok han Den hellige ånd og ble – litt – bedre.
Da Josh ble eldre, mottok han prestedømmet. Han delte ut nadverden, og han lærte hvor viktig tjeneste er. Medlemmene av prestedømsquorumet hans lærte seg en dans til en 80-talls musikkvideo sammen med Josh og fremførte den på en menighetsfest.
Menigheten vår var fantastisk med Josh. Medlemmene smilte da han delte ut nadverden og tok noen dansetrinn fra 80-tallet.
Josh er 17 nå. Han er en talentfull musiker som skriver sanger. Han elsker å opptre og gjør det regelmessig på skolen og i et bygdeteater.
Vi er takknemlige for å være Joshs foreldre og være med på reisen hans. Vi er ikke sikre på hva fremtiden vil bringe, men vi er fast bestemt på å leve fullt ut hver dag sammen med ham.