“4 prinsipper vi kan lære av måten Det presiderende biskopsråd arbeider på”, Liahona, feb. 2024.
4 prinsipper vi kan lære av måten Det presiderende biskopsråd arbeider på
Det presiderende biskopsråd følger åndelige prinsipper når de fører tilsyn med Kirkens timelige anliggender.
I 1831, ett år etter opprettelsen av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble Edward Partridge kalt til å være den første biskopen. Han fikk to hovedoppgaver: å forvalte Kirkens timelige anliggender og å hjelpe de trengende. (Se Lære og pakter 42.)
Disse ansvarsoppgavene gjelder fortsatt i dag, sa presiderende biskop Gérald Caussé. “Kirken har vokst, men vi gjør fortsatt det samme: forvalter timelige anliggender og tar vare på de trengende.”
Det presiderende biskopsråd utfører disse pliktene for Kirken under ledelse av Det første presidentskap. Biskoper utfører disse pliktene i menighetene sine, forklarte biskop Caussé.
En biskop koordinerer arbeidet med frelse og opphøyelse i menigheten, herunder omsorgen for de trengende. Han fører også tilsyn med opptegnelser, økonomi og bruken av møtehuset.1
Biskopen delegerer mye av arbeidet med å oppsøke og ta vare på de trengende til Hjelpeforeningen og eldstenes quorum.2 Dette ansvaret gjelder også for alle medlemmer av Kirken når de yter omsorgstjeneste til hverandre.3
Det presiderende biskopsråds ansvar for timelige anliggender – eller fysiske aspekter – i Kirken omfatter å forvalte tiende og fasteoffer, humanitærhjelp, velferds- og selvhjelpsprogrammer, bygging og vedlikehold av møtehus og templer og produksjon og distribusjon av evangeliets ressurser, for eksempel Skriftene og salmebøker.
“Alt tilhører Herren – det tilhører ikke oss. Derfor forvalter vi disse ressursene på hans måte”, sa biskop Caussé.
Det presiderende biskopsråd delte noen av de mange prinsippene som veileder dem i arbeidet og hvordan disse prinsippene kan gjelde for menighetens, og stavens medlemmer.
Alle ting er åndelige for Gud
Herren erklærte: “Derfor, sannelig sier jeg dere, at for meg er alle ting åndelige, og aldri har jeg noen gang gitt dere en lov som var timelig, heller ikke til noe menneske eller til menneskenes barn, heller ikke til Adam, deres far, som jeg skapte.” (Lære og pakter 29:34).
Dette prinsippet er en av de mange tingene biskop W. Christopher Waddell, førsterådgiver, har lært mens han har tjent i Det presiderende biskopsråd. “Selv om vi er ansvarlige for Kirkens timelige anliggender og klargjør veien, kommer Skriftene stadig tilbake til at alle ting er åndelige for Herren – aldri har han gitt et timelig bud. Alle ting er åndelige. Og det har jeg sett. For at vi skal gjøre det Herren ønsker at vi skal gjøre, må vi stole på ham”, sa han.
Dette gjelder oss alle som medlemmer av Kirken når vi bevisst streber etter å foredle våre kall – enten som omsorgsbror eller omsorgssøster, søndagsskolelærer, barnestueleder eller menighetens bygningsansvarlig.
Biskop L. Todd Budge, annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd, forklarte: “Det jeg har funnet i mitt eget liv, er at jeg også kan be for timelige anliggender. Jeg kan be for økonomien min. Jeg kan be for å bestemme meg for om jeg skal kjøpe det ene eller det andre huset, eller om jeg skal gjøre den ene eller den andre investeringen. Vi bør involvere Herren i ikke bare den åndelige delen av vårt liv, men også i den timelige delen, fordi alle disse tingene bidrar til at vi kan elske og tjene andre mennesker.”
Det presiderende biskopsråd – biskop Gerald Caussé (i midten), biskop W. Christopher Waddell, førsterådgiver (t.h.) og biskop L. Todd Budge, annenrådgiver (t.v.) – besøker biskopenes lagerbygning på Welfare Square i Salt Lake City. Dette er en av biskopenes 124 lagerhus, som finnes over hele verden, og som donerer mat til de trengende.
Foto: Laura Seitz, gjengitt med tillatelse fra Church News
Samarbeid
Da biskop Budge ble kalt til Det presiderende biskopsråd i oktober 2020, antok han at han ville få sine egne oppdrag. Han var ikke klar over at biskopsrådet samarbeider så tett. Han sa at han har følt Herrens veiledning når de samarbeider, stadig ber sammen, går i tempelet sammen og rådfører seg med hverandre.
“Da jeg kom til biskopsrådet, trodde jeg vi ville dele verden inn i tre eller noe sånt, og ta ansvar for hver vår del”, sa biskop Budge. “Men det er ikke sånn vi gjør det. Vi gjør alt sammen i enighet i et biskopsråd. Og jeg har lært at det er stor kraft i råd. Det er stor kraft i den enigheten som kommer når vi samarbeider med et felles mål og et felles formål.”
Når de deltar i forskjellige utøvende råd og komiteer ved Kirkens hovedkvarter, og når de rådfører seg med hverandre som biskopsråd, bidrar hver og en av dem med sin unike styrke, bakgrunn og livserfaring – akkurat som et hvilket som helst presidentskap i en menighet eller stav.
“Det er ikke slik at du tar én pluss én og én, og får de samlede evnene til tre personer. Men vi arbeider i enhet sammen. Og ved å jobbe sammen i enhet, oppnår vi mer enn summen av de tre enhetene”, sa biskop Budge.
Etter at en tyfon rammet Filippinene i 2013, hjalp ikke Kirkens medlemmer bare til med oppryddingen, men bidro også med gjenoppbyggingen, noe som lærte dem nyttige ferdigheter.
Bygge selvhjulpenhet
Et år etter at tyfonen Haiyan – en av de kraftigste tropiske syklonene som noensinne er registrert – ødela Filippinene i 2013, besøkte biskop Caussé byen Tacloban. Kirken hadde donert materialer etter stormen for å hjelpe filippinerne med å gjenoppbygge hjemmene sine. Under gjenoppbyggingen var det mange som lærte seg ferdigheter som snekring, rørlegging og byggeledelse.
Som nylig kalt rådgiver i Det presiderende biskopsråd den gangen, besøkte biskop Caussé en yrkesskole i Tacloban og fikk erfare virkningen av Kirkens hjelp på nært hold. “Hundrevis, bokstavelig talt hundrevis, av medlemmene våre fikk yrkesopplæring for å skaffe seg ferdighetene de trengte for å finne en jobb eller utvikle sitt eget foretak”, fortalte han.
På generalkonferansen i oktober 2021 bekjentgjorde president Russell M. Nelson at det skulle bygges et tempel i Tacloban.4 “Bare tenk på alt som har skjedd de siste årene, og hvordan Kirkens velferdssystem og velferdsprinsippene har hjulpet folk med å gjøre seg klare til at det skal bygges et tempel”, sa biskop Caussé.
Hvert humanitærprosjekt Kirken er involvert i, har et mål om selvhjulpenhet, sa han. “For oss er selvhjulpenhet et frelsende prinsipp Det er et åndelig prinsipp. Hver gang stiller vi spørsmålet: ‘Hvordan hjelper vi folk med å hjelpe seg selv?’”
Slik er det også når ledere for menigheter og staver oppsøker og tar vare på dem som har timelige og følelsesmessige behov. Da prøver de å hjelpe medlemmene til å bli mer selvhjulpne. Én måte ledere kan gjøre dette på, er ved å invitere medlemmene til å delta i en av Kirkens selvhjulpenhetsgrupper. Disse gruppene underviser mennesker i både åndelige prinsipper og praktiske ferdigheter. Gruppene konsentrerer seg om ett av fem områder: arbeid, utdannelse, personlig økonomi, følelsesmessig stabilitet og å etablere og utvikle et foretak.5
Med hjelp fra disse gruppene har medlemmer over hele verden anvendt doktrinære prinsipper og tro på Herren for å hjelpe seg selv og andre til å bli mer åndelig og timelig selvhjulpne. De har funnet større håp, fred og fremgang.6
Fokus på mennesker
Kirken handler om mennesker, understreket biskop Caussé. “Jeg blir alltid ydmyk av de trofaste medlemmene vi møter i alle land og på alle kontinenter. Kirken handler om mennesker.”
Guds gjerning og herlighet er å “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39), og han ønsker at alle hans barn skal velge å vende tilbake til ham. Jesus Kristus opprettet sin Kirke for å gjøre det mulig for enkeltpersoner og familier å gjøre nettopp det.7
“Evangeliet er virkelig i andres liv”, sa biskop Caussé. “Det handler om noen som blir døpt. Det handler om at en ung mann skal motta prestedømmet, eller at en ung kvinne skal til tempelet for første gang og bli døpt for en av forfedrene sine. Det handler om familier som samles, forsamlinger som samles og om å ta del i nadverden hver søndag.
Til syvende og sist handler det om de enkle tingene i livet – grunnen til at vi er her og hvor vi skal, og hvordan vi kan vende tilbake til vår himmelske Fader og motta alle velsignelsene av Jesu Kristi forsoning. Jeg er takknemlig for evangeliets enkelhet. Jeg vitner om at det er sant.”