“Han var alltid med meg”, Liahona, februar 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Han var alltid med meg
Å være lojal mot Herren velsignet meg til slutt mer enn det noensinne kostet meg.
Illustrasjon: Trina Dalziel
Tre måneder etter at vårt femte barn ble født, gikk mannen min ned i lønn for å starte en ny karriere og ta høyere utdanning. Det førte til at vi måtte flytte to delstater lenger bort. Jeg følte meg økonomisk og fysisk utmattet, og dessuten sosialt isolert på et nytt sted, og det gjorde meg deprimert.
Det var vanskelig å gå i kirken. Jeg dro dit motvillig, men jeg gikk raskt ut fra møtene igjen for å unngå muntre spørsmål fra bekjente om jeg trivdes. De forventet et muntert svar tilbake, men jeg kunne ikke gi dem det. Medlemmene i menigheten snakket ofte om hvor velsignet og glade de var for å ha Jesu Kristi evangelium. Hva var galt med meg?
Jeg tjente i kallet mitt, men jeg ba og leste halvhjertet i Skriftene. Innsatsen føltes ikke som om den ‘gjorde underverker’ for meg.1
Nesten ett år senere begynte tåken å løfte seg. Jeg forbedret meg sakte, men sikkert gjennom en rekke små psykiske, fysiske, sosiale og åndelige forandringer.
Noen måneder senere, da depresjonen var bak meg, ba jeg og ble overveldet av undring og takknemlighet for velsignelsene ved å etterleve evangeliet. Jeg følte at det var urimelig at jeg skulle være så velsignet. Det var Gud som hadde gitt meg den åndelige gaven av tro og et ønske om å kjenne ham. Jeg handlet bare etter ønsket han ga meg.
“Hvorfor skulle jeg fortjene velsignelser”, sa jeg i bønnen, “for simpelthen å gjøre det du plantet i hjertet mitt at jeg skulle ønske å gjøre i første omgang?”
Til min overraskelse besvarte han bønnen min umiddelbart med minner fra fortiden.
“Hva med de gangene du søkte meg, selv om det var smertefullt og vanskelig? Da du ga etter for min vilje, likevel gikk i kirken og likevel tjente mine barn? Min datter”, oppfattet jeg Ånden si, “du er rikelig velsignet for din trofasthet – for at du valgte meg selv om du ikke ønsket det.”
Jeg hadde trodd at det å være trofast betydde å alltid høste fruktene av hans Ånd. Nå vet jeg at trofasthet betyr lojalitet og troskap til ham – uansett hva som skjer. Guds virkelighet forandres ikke av hvorvidt jeg kan høre eller føle ham. I tider med glede eller sorg er han alltid med meg hvis jeg blir hos ham.