“Avhengig av en såpeopera: Hvordan jeg lar Gud råde”, Liahona, mars 2024.
Avhengig av en såpeopera: Hvordan jeg lar Gud råde
Da jeg sluttet å se på denne såpeoperaen, følte jeg en enorm forsterkelse av Den hellige ånds innflytelse i mitt liv.
Illustrasjoner: Benedetta Vialli / Salzman International
Å velge Jesus Kristus gir stor kraft, “og åh, som vi vil trenge hans kraft i tiden fremover”.1 Vår verden er i stor uro. Motstanderen synes å ha større innflytelse over så mange av Guds barn. Vanhellighet blir herliggjort, og fristelser distraherer oss og tar oss bort fra det som vil bringe oss nærmere Herren.
For å overvinne dette må vi aktivt velge Jesus Kristus i vårt liv og oppgi det som krenker Ånden. Moroni ga oss følgende råd: “Vær vise i deres prøvetids dager og legg bort all urenhet” (Mormon 9:28) og innbød oss: “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham og nekt dere all ugudelighet … og [elsk] Gud av hele deres makt, sinn og styrke” (Moroni 10:32).
Hvordan kan vi oppgi verdslige ting og med mer hensikt komme til Kristus? Hver enkelt av oss er på forskjellig nivå i denne prosessen. Vi kan alle gi slipp på noe som hindrer oss i å føle Den hellige ånds innflytelse mer fullstendig. Vi trenger kraften i Frelserens forsoning til å gjøre det, og det begynner med å bruke vår handlefrihet til å velge ham.
Ønsket om å passe inn
Da jeg gikk det siste året på videregående skole, var jeg med på universitetets cheerleading-lag. Hver dag på trening snakket jentene på cheerleading-laget mitt om hva som foregikk i en såpeopera på TV. Jeg hadde aldri sett den, og visste at det var en serie med lav moral. Jeg følte meg imidlertid utelatt hver dag på trening mens jentene begeistret snakket om serien. Ånden hvisket til meg at jeg ikke skulle se på den, men jeg ønsket desperat å bli inkludert i samtalene deres, så jeg begynte å se på den.
Den virket ikke så ille på meg. Jeg tenkte at den ikke ville påvirke meg. Jeg visste at jeg ikke ville gjøre de dårlige tingene jeg så rollefigurene gjøre. Jeg ble hektet og så på serien hver dag. Da jeg gikk på Brigham Young University, ordnet jeg timeplanen slik at jeg kunne se den hver dag. Jeg gikk aldri glipp av en episode.
Jeg giftet meg og fikk mitt første barn. Jeg la ham slik at han kunne ta en lur hver dag når serien gikk slik at jeg kunne se den.
Etter hvert som årene gikk, hvisket Ånden til meg mange ganger at jeg burde slutte å se på denne serien. Men jeg nektet. Jeg var så opptatt av rollefigurene og livet deres. Det var min måte å slappe av på, så jeg fortsatte å se på. Jeg var overbevist om at det ikke skadet meg.
Oppfordringen
19 år etter videregående skole så jeg fremdeles på serien hver dag. På generalkonferansen talte søster Sheri L. Dew, som da var annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, om å trekke seg bort fra verden og ting som er vanhellige. Så sa hun: “[Jeg ber] hver enkelt av oss finne ut minst én ting vi kan gjøre for å komme ut av verden og komme nærmere Kristus.”2
Da hun ga denne oppfordringen følte jeg en enorm utgytelse av Ånden, og jeg hørte ordene i mitt sinn: “Du må slutte å se på denne serien nå!” Den var så mektig. Det var som et slag i ansiktet mitt. Jeg visste i det øyeblikket at jeg ikke kunne ignorere denne tilskyndelsen lenger. Jeg følte at det hastet å aldri se på serien igjen. Jeg innså at ikke én rollefigur gjorde noe dydig eller hederlig. Jeg inviterte søppel inn i livet mitt hver dag. Jeg forpliktet meg til Herren, akkurat da og der, at jeg aldri ville se på den igjen.
Det var ikke lett! En 19 år gammel vane og avhengighet var vanskelig å bryte. Mandag kom, og tiden var inne til at serien skulle begynne. Jeg gikk bort til fjernkontrollen. Jeg ønsket så inderlig å slå på TV-en. Jeg husket min forpliktelse overfor Herren om at jeg aldri mer ville se på den. Jeg gikk bort derfra.
Så tenkte jeg på favoritt-rollefiguren min og lurte på hva som ville skje med henne og gikk tilbake til fjernkontrollen. Jeg visste at jeg trengte Guds hjelp, så jeg gikk ned på kne og ba om styrke til ikke å se på den. Jeg tenkte på mitt løfte til vår himmelske Fader, og jeg gikk ut av rommet. Jeg valgte å følge tilskyndelsene jeg hadde mottatt fra Den hellige ånd, og å overholde min forpliktelse.
Denne situasjonen gjentok seg hver dag den uken og inn i den neste. Hver dag knelte jeg ned og ba og bønnfalt om styrke til ikke å se på, og hver dag valgte jeg Jesus Kristus og gikk bort fra en Tv-serie som var umoralsk. Jeg fikk styrke til å overvinne fra den kraft Frelseren tilbyr gjennom sin forsoning.
Etter å ha gjort dette en stund, fant et mirakel sted. Jeg mistet alt ønske om å se på serien, etter å ha sett på den daglig i 19 år. Det var fantastisk! Jeg mistet også lysten til å se på alle de tvilsomme seriene jeg hadde sett på, så jeg sluttet helt.
Min samvittighet ble skjerpet, og jeg gjenkjente det onde for hva det var. Jeg ønsket ærlig talt å unngå all slags ondt (se 1 Tessalonikerbrev 5:22). Jeg var ikke lenger ufølsom overfor det.
Den beste velsignelsen
Men det mest fantastiske som skjedde, var at jeg følte Den hellige ånds innflytelse bli foredlet i mitt liv utover noe jeg hadde opplevd før. Min åndelige fremgang akselererte enormt! Alle disse årene hadde jeg trodd at jeg hadde Den hellige ånds veiledning, men jeg hadde bare opplevd et snev av hva jeg kunne ha. Jeg innså at det å se på denne serien hele tiden hadde påvirket meg. Jeg hadde gått glipp av så mange år med et sterkere fellesskap med Gud. Da jeg brukte min handlefrihet til å gi avkall på vanhellige, verdslige ting, kunne Ånden komme til meg i mye større grad, og hvilken fantastisk forskjell det har gjort i mitt liv for å styrke, trøste og veilede meg.
Vi har en tendens til å holde godt fast på ting som ikke er av noen verdi – ting som faktisk holder døren lukket for de velsignelser som Gud ønsker å bringe inn i vårt liv. Hvorfor bytter vi ut Åndens mektige, styrkende innflytelse mot det som er moro eller populært? Kanskje det å se på et TV-program ikke er en stor sak eller en stor synd, men det hindret meg i å ha Den hellige ånd i rikere grad i mitt liv og reduserte min åndelige fremgang.
Jeg er så takknemlig for at Herren ikke ga opp, men tålmodig fortsatte å be meg om å gi slipp på noe vanhellig, slik at han kunne fylle mitt liv med sin innflytelse.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.