“Vær så snill å spare mammas liv”, Liahona, mars 2024.
Sagt av siste dagers hellige
Vær så snill å spare mammas liv
Jeg ble redd da min mor trengte åpen hjertekirurgi, men en hengiven Primær-lærer lærte meg å be.
Christi Gerlach og hennes mor
Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Da jeg var 10 år gammel fikk moren min et massivt hjerteinfarkt. Hun tilbragte mange uker på sykehuset og kjempet for livet.
I løpet av denne tiden kom min Primær-lærer, søster Ellen Johnson, hjem til meg en gang i uken for å besøke meg. Jeg hadde nettopp begynt å gå i Primær og hadde begrenset forståelse av evangeliet. Hver uke bar søster Johnson sitt vitnesbyrd for meg og snakket om bønn. Hun lærte meg at hvis jeg ba, ville vår himmelske Fader svare.
Etter flere uker forverret mammas helse seg ytterligere. Hun hadde en skadet hjerteklaff som trengte reparasjon. Legen sa at hun ville dø uten eksperimentell hjertekirurgi. Hennes sjanser til å bli frisk var imidlertid bare rundt 50/50.
Åpen hjertekirurgi var nytt og risikabelt tidlig på 1960-tallet. Kirurgene planla å åpne mamma fra brystet til ryggraden og deretter dele brystkassen for å få tilgang til hjertet. Mange pasienter overlevde ikke operasjonen. Jeg var opprørt og redd for at mor skulle dø.
Pappa var for det meste på jobb eller på sykehuset sammen med mamma. Min eldre søster Pam tok seg av min bror og meg. Om kvelden følte jeg meg ensom og redd, men jeg tenkte på hva søster Johnson hadde lært meg om bønn. Jeg knelte ofte ved sengen min og gråt og tryglet vår himmelske Fader om å spare mammas liv.
Under en slik gråtende bønn kom det en stor fred over meg, og jeg sluttet å gråte. Jeg følte at alt ville gå bra. Jeg følte meg trygg på at mor ville leve for å se meg som voksen, og at jeg ikke trengte å bekymre meg. Jeg hørte ingen stemme eller så et syn, men jeg hadde rolige og fredelige følelser. Jeg tvilte ikke på dem. Vår himmelske Fader hadde besvart min bønn, og jeg visste det.
Illustrasjon: Alex Nabaum
Mamma overlevde operasjonen. Hun var svak og syk mesteparten av sitt liv, men vår himmelske Fader hadde besvart mine bønner og spart livet hennes. Hun levde og så meg vokse opp, gifte meg og få barn.
Mange år senere, da president Russell M. Nelson ble apostel, fortalte mor meg at han var hjertekirurgen som hadde reddet livet hennes. Jeg skrev et brev til ham for å takke ham. Da han skrev tilbake, takket han meg for brevet mitt og anerkjente Guds hjelp i sitt arbeid.