Liahona
Veiledet trygt til der vi trenger å være
Mars 2024


“Veiledet trygt til der vi trenger å være”, Liahona, mars 2024.

Kom, følg med meg

2 Nephi 25–32

Veiledet trygt til der vi trenger å være

Frelseren vil konsekvent hjelpe oss på vår reise på bemerkelsesverdige måter.

Bilde
ben som går i snø

Da jeg var 12 år gammel flyttet familien min fra subtropiske Hong Kong til et sted med kalde, ukjente vintre. Snart ble jeg invitert på min første vintertur sammen med de unge mennene i menigheten.

På dagen for turen kledde jeg meg så varmt som jeg kunne. Da vi gikk oppover den svingete fjellstien, gledet jeg meg til å se fallende snø dekke bakken. Jeg var imidlertid utilstrekkelig kledd for terrenget og været, og hadde vanskelig for å holde tritt med gruppen min. Jeg ba dem gå videre, og jeg ville slutte meg til dem som jeg trodde fulgte oss.

Mens jeg fortsatte i mitt eget tempo, ble skoene og klærne mine gjennomvåte, og hendene, føttene og ansiktet ble numne. Så begynte det å snø så intenst at jeg ikke lenger kunne se stien. Etter å ha gått en stund innså jeg at jeg hadde gått meg bort, var alene og usikker på om noen visste at jeg var borte.

Til tider på livets reise vil vi føle oss uforberedt, bortkomne eller etterlatt. Vi kan miste vår retningssans og synet av stien foran oss. Det kan virke som jo mer vi prøver å gå videre, desto lenger borte fra vårt bestemmelsessted kommer vi. Skuffelse kan komme, og fristelsen til å gi opp blir attraktiv.

Heldigvis har Frelseren Jesus Kristus kraft til å lede våre skritt, løfte oss når vi snubler (se Salmene 37:23–24), og gi oss hvile (se Matteus 11:28), helbredelse (se Jesaja 53:5; Alma 15:8; Lære og pakter 42:48), frimodighet (se Lære og pakter 121:45) og fred (se Mosiah 4:3; Alma 38:8; Lære og pakter 19:23). “Hold dere nær til meg”, sa han, “og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg” (Lære og pakter 88:63). Den umiddelbare veien er kanskje ikke alltid klar, men vi kan følge Frelseren med tro på at vår reise vil ende vakkert og triumferende fordi han vil lede oss trygt dit vi trenger å være.

Vi kan alltid se hen til Jesus Kristus fordi Jesus Kristus er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6).

Den riktige veien for vår reise

I vårt studium av Mormons bok i år har vi fulgt Lehi og hans familie på deres reise til det lovede land. Overvei hva Lehis familie utholdt mens de var på reisen:

  • ble latterliggjort for å tro på og følge profeter

  • byttet ut kjente bekvemmeligheter med en ukjent villmark

  • reiste uten å vite avstand, bestemmelsessted eller varighet

  • sult, sorg, sykdom og død

  • vanskelige oppgaver, noen ganger uten å forstå årsakene til dem eller hvordan de kunne utføre dem

  • tilbakeslag, forsinkelser, uenighet og skuffelser

  • vanskelige omstendigheter for å oppdra unge familier

Underveis så vi også hvordan Herren konsekvent hjalp dem. Han sørget for

  • profetisk lederskap og personlig åpenbaring,

  • skrifter som inneholder lovede velsignelser og pakter,

  • genealogiske opptegnelser og slektshistorie,

  • nye verktøy og metoder for å dekke deres behov,

  • større evne til å utholde vanskeligheter,

  • visdom og instruksjoner for å utføre ukjente oppgaver,

  • Liahona (et redskap for å hjelpe dem å navigere gjennom reisen), og

  • trygghet og beskyttelse for deres familie.

Akkurat som for Lehis familie, vil ikke våre reiser være uten utfordringer og offer. Frelseren vil likeledes konsekvent hjelpe oss på bemerkelsesverdige måter. Nephi underviste: “Den riktige vei er å tro på Kristus … av all deres makt, sinn og styrke og av hele deres sjel” (2 Nephi 25:29). Hvis vi velger tro på Jesus Kristus, ydmykt mottar hans ord og har mot til å handle, vil vi finne glede og velsignelser midt i vanskelighetene vi opplever. Underveis kan vi ha tillit til at vi kan utføre det han ønsker at vi skal gjøre (se 1 Nephi 3:7).

Det følgende er noen av de mange måtene Frelseren stadig hjelper oss på.

Bilde
portrett av Jesus Kristus

The Dawning of a Brighter Day [En ny dag gryr], av Simon Dewey

Han gir oss sin lære

Jesus Kristus kjenner “enden fra begynnelsen” (Abraham 2:8). Han “merket [også] veien og gikk foran.”1 Hans lære, kjent i Skriftene som Kristi lære, er veien vi alle må følge for å bli reddet og frelst.

Vi må kontinuerlig utøve tro på Jesus Kristus, regelmessig omvende oss, bli døpt, motta Den hellige ånds gave, inngå pakter og gjøre vårt beste for å holde ut. Til gjengjeld blir vi lovet tilgivelse, håp og evig liv. (Se 2 Nephi 31:2–20.)

I en verden med avvikende stier og motstridende veier, gir Kristi lære klar og handlingsrettet rettledning som vi kan følge for å holde oss på den rette veien (se 2 Nephi 31:21).

Han gir oss trøst

Ved sitt sonoffer vet Frelseren hvordan det føles å være virkelig alene og forlatt. Han vet også fullkomment hvordan han kan gi oss trøst. Han sa: “La ikke deres hjerte forferdes” (Johannes 14:1) og “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere” (Johannes 14:18).

Frelseren har lovet Trøsterens gave, som er Den hellige ånd, til dem som tror på ham. Han sa at Trøsteren “skal lære dere alle ting, og minne dere om alt” (Johannes 14:26).

Han gir oss Guds ord

Gjennom gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium i vår tid har Herren gitt oss gammel og siste dagers hellig skrift, som inneholder Guds ord. Nephi sa at “alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne” (1 Nephi 15:24).

Å nyte Guds ord daglig gir beskyttelse og leder oss til å oppleve Guds kjærlighet i større grad. Hans ord er et lys på vår sti (se Salmene 119:105) og “vil fortelle [oss] alt [vi] skal gjøre” (2 Nephi 32:3).

Han veileder oss gjennom sine tjenere – profetene og apostlene

Jesus Kristus har kalt profeter og apostler til å hjelpe oss. Deres råd og læresetninger er for oss og for vår tid. Hvis du føler deg bortkommet eller desorientert på reisen, kan det være nyttig å grunne på følgende tre spørsmål:

  1. Hvordan har Herren forberedt meg gjennom profeter og apostlers ord til prøvelsene jeg har opplevd?

  2. Hva oppfordrer profetene og apostlene meg til å gjøre i dag for å forberede meg på utfordringene som ligger foran meg?

  3. Hva gjør jeg for å følge profetiske oppfordringer?

Ved å grunne på disse spørsmålene kan vi forstå betydningen av profeter og apostlers veiledning. Vi kan bedre høre Herrens røst og legge merke til hvordan han konsekvent hjelper oss. Hvis vi velger det, kan vi lytte til profeter og apostler og finne veiledning, fremgang og beskyttelse på veien som fører tilbake til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus.

Bilde
Eldste Tai på en fjelltopp

Eldste Tai i Sierra Nevada i California rundt 1988. Historien han forteller fant sted på Mount Baden Powell i San Gabriel Mountains i California i 1984.

Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren

Troen til å gå videre

Fortapt, kald og alene på det snørike fjellet for mange år siden, ble jeg desperat. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre, så jeg knelte i den nylig falne snøen og ba min himmelske Fader om hjelp. Jeg delte min situasjon og frykt med ham og ba om å bli funnet og reddet.

Da jeg reiste meg etter bønnen, falt snøen ned rundt meg, og en vakker, rolig stillhet fylte trærne. Denne roen ble forstyrret da jeg hørte rasling i buskene i nærheten. To eldre gutter dukket opp. De hadde allerede nådd toppen, og istedenfor å følge stien, bestemte de seg for å skli ned fjellet. Av alle steder skled de rett til der jeg var!

Da de spurte meg hva jeg gjorde der, sa jeg at jeg hadde gått meg bort. De spurte om jeg ville bli med dem, og sammen skled vi trygt ned til stien ved foten av fjellet. Til slutt ble vi gjenforenet med resten av gruppen.

Når vi går videre på vår personlige reise med tro, hengivenhet og utholdenhet, måtte vi forstå hvordan Frelseren vandrer med oss og aktivt hjelper oss. Jesus Kristus er veien, sannheten og livet. Måtte vår tro på ham bringe fred til vårt sinn og glede på vår reise.

Skriv ut