Lære og pakter 2021
1.–7. november. Lære og pakter 125–128: “En gledens røst for de levende og de døde”


“1.–7. november. Lære og pakter 125–128: ‘En gledens røst for de levende og de døde’”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Lære og pakter 2021 (2020)

“1.–7. november. Lære og pakter 125–128”, Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: 2021

Bilde
familie med forfedre i åndeverdenen

Us with Them and Them with Us [Oss med dem og dem med oss], av Caitlin Connolly

1.–7. november

Lære og pakter 125–128

“En gledens røst for de levende og de døde”

Husk å skrive ned følelsene dine mens du studerer Lære og pakter 125–28, slik at du kan reflektere over dem og dele dem med andre.

Skriv ned inntrykkene dine

I august 1840 hørte en sørgende Jane Neyman profeten Joseph tale i begravelsen til sin venn Seymour Brunson. Janes egen tenåringssønn Cyrus hadde også nylig gått bort. Hennes sorg ble enda mer intens fordi Cyrus aldri var blitt døpt, og Jane var bekymret for hva dette ville bety for hans evige sjel. Joseph visste hvordan hun følte det. Han hadde lurt på det samme med hensyn til sin kjære bror Alvin, som også døde før han rakk å bli døpt. Profeten bestemte seg derfor for å fortelle Jane og alle andre i begravelsen hva Herren hadde åpenbart for ham om dem som hadde dødd uten å motta evangeliets ordinanser – og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem.

Læren om dåp for de døde begeistret de hellige. Deres tanker gikk umiddelbart til avdøde foreldre, besteforeldre og andre familiemedlemmer. Nå var det håp for dem! Joseph delte deres glede, og han brukte et gledesfylt og entusiastisk språk for å uttrykke det Herren hadde lært ham om de dødes frelse: “La fjellene juble av glede og alle dere daler rope høyt og alt hav og alt tørt land fortelle om undere av deres evige Konge!” (Lære og pakter 128:23).

Se Saints, [Hellige] 1:415–27; “Letters on Baptism for the Dead”, Revelations in Context, 272–76.

Bilde
personlig studium-ikon

Forslag til personlig skriftstudium

Lære og pakter 126

Herren ønsker at jeg skal ta vare på min familie.

Etter å ha kommet hjem fra den siste av flere misjoner til England, mottok Brigham Young et annet viktig kall fra Herren – å “ta spesielt godt vare på [sin] familie” (vers 3), som hadde lidd i hans fravær. Når du grunner på hvordan dette og andre råd i kapittel 126 gjelder deg, kan du overveie disse ordene fra president Bonnie L. Oscarson, tidligere Unge kvinners generalpresident:

“Husk at noen av de største behov kan være rett foran dere. Begynn din tjeneste i ditt eget hjem og i din egen familie. Dette er de relasjoner som kan være evige. Selv om – og kanskje spesielt dersom – din familiesituasjon er mindre enn fullkommen, kan du finne anledninger til å yte tjeneste, løfte og styrke. Begynn der du er, vær glad i dem som de er og forbered den familien du ønsker i fremtiden” (“ Behovene nær oss”, Ensign eller Liahona, nov 2017, 27).

Se også “Take Special Care of Your Family”, Revelations in Context, 242–49.

Lære og pakter 127:2–4

Herren kjenner mine gleder og sorger.

Falske anklager og trusselen om arrestasjon hadde igjen tvunget Joseph Smith til å gå i dekning i august 1842. Likevel er ordene han skrev til de hellige i denne perioden (nå Lære og pakter 127), fulle av optimisme og glede. Hva lærer vers 2–4 deg om Gud? om hvordan du kan møte personlige prøvelser?

Vurder å skrive ned hvordan Herren oppholder deg når du befinner deg på “dypt vann”.

Lære og pakter 127:5–8; 128:1–8

“Alt dere nedtegner på jorden, skal nedtegnes i himmelen.”

Mens du leser Lære og pakter 127:5–8; 128:1–8, kan du se etter grunnene til at Herren ga Joseph Smith slike konkrete instruksjoner om registrering av dåp for de døde. Hva lærer dette deg om Herren og hans verk?

Bilde
ung mann med navnekort

Å utføre tempeltjeneste for våre forfedre binder vårt hjerte til dem.

Lære og pakter 128:5–25

Mine forfedres frelse er avgjørende for min frelse.

Det fremgår klart av det Gud åpenbarte gjennom Joseph Smith, hvorfor våre forfedre som ikke ble døpt i dette liv, trenger vår hjelp til å bli frelst. Men hvorfor tror du våre forfedres frelse er “nødvendig og avgjørende for vår frelse”? (se Lære og pakter 128:15–18; uthevelse tilføyd).

Vers 5 lærer oss at ordinansen dåp for de døde ble “[beredt] før denne verdens grunnvoll ble lagt”. Hva lærer denne sannheten deg om Gud og hans plan? Hva tilfører president Henry B. Eyrings budskap “Samlingen av Guds familie” din forståelse? (Ensign eller Liahona, mai 2017, 19–22).

Joseph Smith brukte uttrykk som “bindende kraft”, “sammenføyende ledd” og “fullkommen forening” da han underviste om prestedømsordinanser og dåp for de døde. Se etter disse og lignende uttrykk mens du leser Lære og pakter 128:5–25. Hva er noe av det som, på grunn av Jesus Kristus, kan knyttes sammen på grunn av prestedømsordinanser for de døde? Hvorfor er “dristig” et godt ord for å beskrive læren om frelse for de døde? (se vers 9–11).

Hva gjør inntrykk på deg ved Joseph Smiths ord i vers 19–25? Hvordan påvirker disse versene hva du føler med hensyn til tempelarbeid for dine forfedre? for Jesus Kristus? Hva føler du deg inspirert til å gjøre? (se FamilySearch.org/discovery for å få ideer).

Se også 1 Korinterbrev 15: 29; Dale G. Renlund, “Slektshistorie og tempelarbeid: Besegling og helbredelse”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 46–49; videoene “A Sacrifice of Time” [Et offer av tid] og “Their Hearts Are Bound to You” [Deres hjerter er bundet til deg], ChurchofJesusChrist.org.

Bilde
familiestudium-ikon

Forslag til familiens skriftstudium og hjemmeaften

Lære og pakter 126.Å lese dette rådet til Brigham Young kan inspirere familien til å snakke om hvordan dere kan bruke mer tid på å ta “spesielt godt vare på” hverandre (vers 3).

Lære og pakter 128:15–18.Hva er noen frelsende og fullkommengjørende velsignelser ved slektshistorisk arbeid? Dere finner kanskje noen ideer i videoen “The Promised Blessings of Family History” [De lovede velsignelsene ved slektshistorie] (ChurchofJesusChrist.org) eller i en sang om slektshistorie, for eksempel “Slektshistorie, det er det jeg gjør” (Barnas sangbok, 100).

Lære og pakter 128:18.Vurder å lage en papirkjede med familiemedlemmers og forfedres navn på hvert ledd for å vise hvordan slektshistorie og tempelarbeid skaper et “sammenføyende ledd” som knytter oss til våre forfedre. Dere kan kanskje gjøre litt forskning på FamilySearch.org for å finne flere familiemedlemmer og se hvor lang kjeden kan bli.

Lære og pakter 128:19–23.Familiemedlemmene kan kanskje granske disse versene for å finne ord som viser Joseph Smiths begeistring for Jesu Kristi evangelium og de dødes frelse. Familiemedlemmene kan også fortelle om erfaringer som har gjort dem begeistret for dette arbeidet – eller dere kan søke slike erfaringer sammen på FamilySearch.org/discovery.

Du finner flere forslag til undervisning av barn i denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for Primær.

Sangforslag: “Slektshistorie – det er det jeg gjør”, Barnas sangbok, 100.

Bilde
gjenopprettelsens røster-ikon

Gjenopprettelsens røster

Dåp for de døde, “et nytt og strålende emne”

Bilde
skisse av døpefonten i Nauvoo tempel

Denne skissen viser døpefonten i Nauvoo tempel som hviler på tolv okser.

Phebe og Wilford Woodruff

Phebe Woodruff bodde i nærheten av Nauvoo da Joseph Smith begynte å undervise om dåp for de døde. Hun skrev om det til sin mann Wilford, som var på misjon i England:

“Bror Joseph … har lært ved åpenbaring at medlemmene av denne kirken kan bli døpt for enhver slektning som er død og ikke hadde det privilegium å høre dette evangelium, ja, for sine barn, foreldre, brødre, søstre, besteforeldre, onkler og tanter … Så snart de blir døpt for sine venner, blir de løslatt fra fengsel, og de kan gjøre krav på dem i oppstandelsen og bringe dem inn i Det celestiale rike – denne læren blir hjertelig mottatt av Kirken, og de går frem i store skarer, noen vil bli døpt så mange som 16 ganger … på én dag.”1

Wilford Woodruff sa senere om dette prinsippet: “I samme øyeblikk jeg hørte om det, hoppet min sjel av glede … Jeg satte i gang og ble døpt for alle mine døde slektninger jeg kunne komme på … Jeg hadde lyst til å rope halleluja da vi fikk åpenbaringen om dåp for de døde. Jeg følte at vi hadde rett til å fryde oss over himmelens velsignelser.”2

Vilate Kimball

I likhet med søster Woodruff hørte Vilate Kimball om dåp for de døde mens hennes mann Heber var bortreist for å forkynne evangeliet. Hun skrev til ham:

“President Smith har åpnet et nytt og strålende emne … som har forårsaket ganske stor vekkelse i Kirken. Det er å bli døpt for de døde. Paulus omtaler det i første Korinterbrev kapittel 15, vers 29. Joseph har mottatt en mer utfyllende forklaring av det ved åpenbaring … Denne kirken har det privilegium å bli døpt for alle slektninger som døde før dette evangelium kom frem, ja, tilbake til deres oldefar og oldemor … Ved å gjøre det opptrer vi som deres stedfortredere og gir dem privilegiet å komme frem i den første oppstandelse. Han sier at de vil få evangeliet forkynt … men det er ikke mulig for en ånd å bli døpt … Siden denne ordenen ble forkynt her, har vannet vært i konstant bevegelse. Under konferansen var det noen ganger fra åtte til ti eldster i elven om gangen for å døpe … Jeg ønsker å bli døpt for mor. Jeg hadde tenkt å vente til du kom hjem, men sist Joseph snakket om emnet, rådet han alle til å sette i gang og befri sine venner fra trelldom så fort som mulig. Så jeg tror jeg vil gjøre det denne uken, ettersom det er en rekke naboer som gjør det. Noen har allerede blitt døpt flere ganger … Slik ser du at det er en sjanse for alle. Er ikke dette en strålende lære?”3

Phebe Chase

Så snart døpefonten var fullført i Nauvoo tempel, ble dåp for de døde utført der istedenfor i elven. Phebe Chase, som bodde i Nauvoo, skrev til sin mor om tempelet og beskrev døpefonten som stedet hvor “vi kan bli døpt for våre døde og bli frelsere på Sions berg”. Hun forklarte videre at i denne fonten “har jeg blitt døpt for min kjære far og resten av mine avdøde venner … Nå vil jeg vite hva din fars og mors navn er, slik at jeg kan slippe dem fri, for jeg ønsker å komme de døde til unnsetning … Herren har talt igjen og gjenopprettet den gamle orden.”4

Sally Randall

Da hun skrev til sine venner og sin familie om dåp for de døde, mintes Sally Randall sin sønn Georges bortgang:

“Å, for en vanskelig tid det var for meg, og det virker ennå som om jeg ikke kan forsones med å ha det slik, men … hans far har blitt døpt for ham, og hvor stort det er at vi tror og mottar evangeliets fylde slik det nå forkynnes, og kan døpes for alle våre døde venner og frelse dem så langt tilbake som vi kan få kunnskap om dem.

Jeg vil at dere skal skrive til meg og gi meg navnene på alle deres bekjente som er døde, i det minste så langt tilbake som til deres besteforeldre. Jeg har til hensikt å gjøre alt jeg kan for å redde vennene mine, og jeg ville bli svært glad om noen av dere ville komme og hjelpe meg, for det er et stort arbeid for noen å gjøre alene … Dere vil sikkert oppfatte denne læren som underlig, men dere vil også finne ut at den er sann.”5

Noter

  1. Phebe Woodruffs brev til Wilford Woodruff, 6. okt. 1840, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; rettskrivning og tegnsetting modernisert.

  2. Wilford Woodruff, “Remarks”, Deseret News, 27. mai 1857, 91; tegnsetting modernisert.

  3. Vilate Kimballs brev til Heber C. Kimball, 11. okt. 1840, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; rettskrivning og tegnsetting modernisert.

  4. Phebe Chases brev, udatert, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; rettskrivning og tegnsetting modernisert. Da de hellige begynte å utføre dåp for de døde, hendte det at noen ble døpt på vegne av forfedre av begge kjønn. Det ble senere åpenbart at menn skulle døpes for menn og kvinner for kvinner.

  5. Sally Randalls brev, 21. april 1844, Kirkehistorisk bibliotek, Salt Lake City; rettskrivning og tegnsetting modernisert.

Bilde
døpefont i Ogden Utah tempel

Døpefonten i Ogden Utah tempel hviler på ryggen av tolv okser.

Skriv ut