Lære

Maksimal tid: 60 minutter

1. Har jeg penger til å vokse?

Les:

Vi har lært at fremgangsrike næringsdrivende arbeider med å skape en positiv kontantstrømsyklus. Ved hjelp av omhyggelig planlegging og utholdenhet har de tilstrekkelig med penger til å opprettholde og utvide foretaket. De kjenner sin nåværende kontantbeholdning, og de oppdaterer rutinemessig sine kontantstrømprognoser. De sørger for at “alt dette gjøres i visdom og orden” (Mosiah 4:27).

I tillegg søker mange næringsdrivende finansiering av vekstmuligheter som dem vi har lært om i kapittel 9. Hvis du bestemmer deg for å søke finansiering for foretaket ditt, må du først ha en detaljert forståelse av foretakets kontantstrøm, ikke minst hvor mye penger foretaket for tiden bruker, og anslås å bruke i tiden fremover. Det er viktig for deg å sørge for at foretaket har nok penger til å opprettholde driften, takle eventuelle uventede situasjoner og vokse i henhold til dine mål.

2. Er det bra eller ikke bra å låne penger?

Les:

Privatgjeld og foretaksgjeld er to forskjellige ting. Private lån benyttes ofte for å bruke mer enn vi har evne til å betale. Næringslån skulle brukes til å produsere mer enn vi har evne til å produsere. Kirkens ledere har rådet oss til å unngå privatgjeld. Eldste Joseph B. Wirthlin sa: “Noe gjeld – som til et beskjedent hus, utgifter til utdannelse, kanskje til en tiltrengt første bil – kan være nødvendig. Men vi skulle aldri sette oss i økonomisk trelldom på grunn av forbruksgjeld uten å overveie kostnadene omhyggelig” (“Jordisk gjeld, himmelsk gjeld” Ensign eller Liahona, mai 2004, 41).

Drøft:

Tenk på en du kjenner som har lånt penger til eget bruk. Var dette til hjelp eller til skade for vedkommende?

Les:

Vi skulle være forsiktige når vi vurderer foretaksgjeld. Men når den håndteres klokt, er “fornuftig foretaksgjeld … et av virkemidlene for å skape vekst” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Ezra Taft Benson [2014], 271).

Nesten alle foretak trenger mer kapital, eller penger, for å vokse. Næringsdrivende skaffer som regel ekstrakapital fra sine egne sparepenger eller ved lånefinansiering eller egenkapitalfinansiering. Lånefinansiering innebærer å ta ut et næringslån og deretter nedbetale det med renter. Egenkapitalfinansiering innebærer å motta penger i bytte mot delvis eierskap av foretaket.

Noen ganger mottar næringsdrivende statlige tilskudd eller penger fra andre kilder. Disse midlene behøver som regel ikke å tilbakebetales.

3. Finansieringsalternativer for foretaket mitt

Les:

Fremgangsrike næringsdrivende er gjennomtenkte og kreative når det gjelder å skaffe midlene de trenger for å utvide foretaket. Det er mange måter å skaffe pengene man trenger. Denne delen deler dem inn i tre kategorier. Kategori 1 ser på midler som ofte brukes først, for eksempel dine personlige sparepenger. Kategori 2 undersøker forskjellige kilder til lånefinansiering. Kategori 3 sammenfatter mindre alminnelige finansieringsalternativer som kan være relevante for noen næringsdrivende.

Kategori 1: Vanlige finansieringskilder

Les:

De fleste næringsdrivende finansierer i utgangspunktet sin vekst ved å støtte seg på egne sparepenger, ved egeninnsats (gjøre jobben selv og ikke gjøre seg avhengig av ekstern hjelp), og ved å skaffe lån eller investeringer fra nære familiemedlemmer eller venner. Disse alternativene gjør det mulig for dem å ta raske avgjørelser og være fleksible når det gjelder å håndtere foretakets vekst.

Aktivitet (5 minutter)

Trinn 1: Les høyt som gruppe beskrivelsene og fordelene og ulempene ved følgende typer finansiering.

Vanlige finansieringskilder
Kilde	Beskrivelse	Fordeler	Ulemper
Eierens sparepenger	Eieren bruker private sparepenger som lån til foretaket eller til å investere i det.	Eieren beholder kontrollen over foretaket Enkel og umiddelbar tilgang Minimalt med papirarbeid	Offer og risiko for eieren og familien Potensielt utilstrekkelige midler
Egeninnsats	Eieren gjør hele arbeidet, istedenfor å ansette flere eller ta opp lån.	Eieren beholder kontrollen over foretaket Reduserer behovet for kontanter Høyt engasjement for kvalitet	Saktere vekst Potensiell mangel på ferdigheter
Familie og venner	Familiemedlemmer og venner låner penger til foretaket eller investerer i det.	Lojalitet og støtte Fleksibilitet med priser og betingelser	Potensial for anstrengte forhold Potensial for uønsket innblanding i virksomheten

Trinn 2: Har du tidligere erfaring med noen av disse finansieringskildene? Har du i så fall lært noe? Hvis ikke, hvilke tanker eller bekymringer har du?

Kategori 2: Kilder til lånefinansiering

Les:

I tillegg til å bruke personlige finansieringsressurser, søker mange næringsdrivende midler gjennom lån eller lånefinansiering. Følgende spørsmål kan hjelpe deg med beslutningen om å låne:

• Låner jeg for å utvide foretaket, ikke av personlige grunner?

• Låner jeg for å støtte et foretak som egentlig ikke er bærekraftig når det kommer til stykket?

• Er tidspunktet riktig for å påta seg denne risikoen?

• Er jeg komfortabel med lånebetingelsene jeg ville få?

• Låner jeg riktig beløp?

• Vil jeg være i stand til å tilbakebetale gjelden og opprettholde driften med minimal risiko for den positive kontantstrømmen?

Drøft:

Tenk dere at dere vurderer å låne penger til foretaket deres. Snakk sammen som gruppe om hvordan hvert av de foregående spørsmålene ville hjelpe dere med denne avgjørelsen.

Les:

Kredittkort er den vanligste kilden til lånefinansiering, men de har høy rente. En rammekreditt er et fleksibelt alternativ som gjør det mulig for næringsdrivende å håndtere opp- og nedturer i kontantstrømmen. Banklån, mikrofinanslån og P2P-lån er også tilgjengelige og gir mange fordeler, men de krever vanligvis en omfattende søknadsprosess.

Aktivitet (10 minutter)

Trinn 1: Les som gruppe hver av beskrivelsene av kildene til lånefinansiering nedenfor. Gjennomgå så informasjonen som sammenligner disse kildene til lånefinansiering.

Kilder til lånefinansiering: Sterke og svake sider
Kredittkort	Rammekreditt	Banklån	Mikrofinanslån	P2P-lån
Eieren gjør innkjøp med et kredittkort, og forventes å betale tilbake det lånte beløpet med rente.	En finansinstitusjon gir et fleksibelt lån som gjør det mulig for en eier å låne gjentatte ganger til foretakets kortsiktige kontantstrømbehov.	En bank låner penger til eieren med forventning om faste nedbetalinger av hovedstolen med renter.	En organisasjon låner ut et lite pengebeløp til et foretak som ikke kan få banklån. Disse lånene er tilgjengelige i nesten alle land.	Enkeltpersoner låner til en ubeslektet næringsdrivende gjennom en Internett-tjeneste.

Trinn 2: Les hver situasjon nedenfor høyt som gruppe. Finn ut hvilket lånefinansieringsalternativ dere tror er best, og grunngi valget. Gi et svar for hver situasjon før dere leser den neste.

Situasjon A: Malik trenger 20 000 umiddelbart til å kjøpe materialer til sitt foretak som selger pynt til høytidsfeiringer. Med tanke på den sesongbetonte virksomheten og hans evne til å gjøre umiddelbare salg, er han sikker på at han kan tilbakebetale disse pengene innen 30 dager.

Situasjon B: Ninas foretak lager spesialtilpassede trapper. Hun har drevet i 18 måneder, og trenger 350 000 til å kjøpe en bedre dreiebenk. Hun har god kreditt, men lite sikkerhet.

Situasjon C: Saki trenger 100 000 til å finansiere et spill hun utvikler. Hun har nettopp startet foretaket, har ingen tidligere regnskaper, og forventer at det vil ta en stund å tilbakebetale disse pengene.

Trinn 3: Skriv hver for dere et svar på ett av følgende spørsmål:

Hvilken lånefinansieringskilde ønsker du å undersøke nærmere for foretaket ditt?

Hvis du ikke tror foretaket vil trenge lånefinansiering i nær fremtid, hvilken lånefinansieringskilde ønsker du å lære mer om?

Kategori 3: Sjeldnere finansieringskilder

Les:

Næringsdrivende kan av og til søke alternative finansieringsalternativer, som vist i oversikten nedenfor. Disse alternativene varierer avhengig av bransjen og hva slags forretningsmulighet det er. De er ikke vanlige for de fleste innehavere av småforetak.

Aktivitet (5 minutter)

Trinn 1: Les høyt som gruppe beskrivelsene og fordelene og ulempene ved følgende typer finansiering.

Sjeldnere finansieringskilder
Kilde	Beskrivelse	Fordeler	Ulemper
Folkefinansiering	Et stort antall personer bidrar med små pengebeløp via Internett til et foretak de støtter.	Potensial til å skaffe betydelige midler raskt Genererer forbrukerinteresse Prøver mulig etterspørsel etter produkt	Mange foretak har ikke nok følgere Risiko for at forretningsideen din blir kopiert
Engleinvestor	En eller flere velstående personer investerer i et foretak som har potensial for stor vekst.	Låntakeren får midler og oppretter forretningsforbindelser Investoren fungerer som erfaren veileder	Potensial for forskjellige synspunkter og innblanding i foretaket Press for å levere resultater
Risikokapital	Et finansforetak investerer et stort pengebeløp og forventer at foretaket skal vokse og til slutt bli solgt.	Betydelige midler gjør det mulig for foretaket å vokse raskt Styrker troverdigheten og gir muligheter til å tiltrekke flere kunder og større investorer	Eieren ofrer noe av kontrollen over foretaket Intenst fokus på å utvide og til slutt selge foretaket Press for å levere resultater
Inkubator eller akselerator	En organisasjon gir et foretak lokaler, infrastruktur, veiledning og forretningsforbindelser.	Styrker troverdigheten Reduserer utgifter og behovet for kontanter Gir erfaring, veiledning og støtte	Potensial for ikke å gi den næringsdrivende tilstrekkelig verdi Potensial for at eieren kan gi bort for mye egenkapital i foretaket
Tilskudd	Myndighetene gir et foretak midler til et bestemt formål.	Eksponering og troverdighet som tiltrekker seg investorer, kunder og andre långivere Pengene behøver ikke å tilbakebetales	Tar tid å motta pengene Vanskelig å kvalifisere seg

Trinn 2: Besvar hver for dere følgende spørsmål:

Hvilken sjelden finansieringskilde, om noen, ønsker du å undersøke nærmere for foretaket ditt? Hvorfor?

4. Undersøke finansieringsalternativer

Les:

Å finne de beste finansieringskildene for foretaket ditt krever kontinuerlig innsats. Finansieringskildene varierer mye fra sted til sted, så det er viktig å snakke med personer du stoler på i ditt personlige nettverk og lokalsamfunn. Ressurser på Internett, statlige og andre offentlige ressurser vil sannsynligvis hjelpe deg med søket.

Drøft:

• Hvilke lokale eller nasjonale organisasjoner kan gi veiledning eller ressurser for foretaksfinansiering?

• Hvilke Internett-ressurser kan gi veiledning for foretaksfinansiering?

Aktivitet (5 minutter)

Overvei hver for dere, og skriv så ned svar på følgende spørsmål:

• Hvilke Internett-ressurser vil du undersøke denne uken for å lære mer om mulige finansieringsalternativer? Hvis du ikke vet hvilke Internett-ressurser du kan bruke, hvilke emner innen finansiering ønsker du å undersøke og forstå bedre?

• Hvem vil du snakke med denne uken fra ditt personlige nettverk eller lokalsamfunn for å lære mer om finansieringsmuligheter?

5. Integritet i økonomiske forbindelser

Les:

Den trettende trosartikkel sier at vi tror at vi må være ærlige. Økonomiske forbindelser bygger på tillit og personlig integritet. Å handle med integritet innebærer at vi holder våre avtaler og unngår enhver form for bedrag.

Hvis vi låner penger, skulle vi sørge for å betale dem tilbake. I Lære og pakter gir Herren oss følgende påminnelse: “Hvis du låner av din neste, skal du betale tilbake det du har lånt” (L&p 136:25).

Hvis vi skaffer penger til foretaket ved hjelp av et lån, fra investorer eller ved tilskudd, skulle vi bruke disse pengene i den hensikt de ble gitt, ikke i noen annen hensikt. Når enkeltpersoner eller organisasjoner stiller penger til rådighet for foretaket, bør de kunne stole på at vi vil holde avtalen.

Vi har blitt rådet til å holde oss borte fra økonomiske ordninger vi ikke forstår, som er for gode til å være sanne, som innebærer interessekonflikter, eller som setter oss i etisk tvilsomme eller ulovlige situasjoner.

Drøft:

Hva har du lært om å ha integritet i økonomiske anliggender og unngå enhver form for bedrag?

Aktivitet (5 minutter)

Trinn 1: Skriv hver for dere hvordan dere kan vise integritet når dere mottar og bruker penger fra andre til å utvide foretaket.

Trinn 2: Utveksle som gruppe noen av ideene dere skrev ned i trinn 1.