Selvhjulpenhet
10: Lære


“Finansiere foretaket: Lære”, Starte og utvikle eget foretak for selvhjulpenhet (2017)

“Finansiere foretaket: Lære”

Lære

Maksimal tid: 60 minutter

1. Har jeg penger til å vokse?

Les:

Vi har lært at fremgangsrike næringsdrivende arbeider med å skape en positiv kontantstrømsyklus. Ved hjelp av omhyggelig planlegging og utholdenhet har de tilstrekkelig med penger til å opprettholde og utvide foretaket. De kjenner sin nåværende kontantbeholdning, og de oppdaterer rutinemessig sine kontantstrømprognoser. De sørger for at “alt dette gjøres i visdom og orden” (Mosiah 4:27).

I tillegg søker mange næringsdrivende finansiering av vekstmuligheter som dem vi har lært om i kapittel 9. Hvis du bestemmer deg for å søke finansiering for foretaket ditt, må du først ha en detaljert forståelse av foretakets kontantstrøm, ikke minst hvor mye penger foretaket for tiden bruker, og anslås å bruke i tiden fremover. Det er viktig for deg å sørge for at foretaket har nok penger til å opprettholde driften, takle eventuelle uventede situasjoner og vokse i henhold til dine mål.

2. Er det bra eller ikke bra å låne penger?

Les:

Privatgjeld og foretaksgjeld er to forskjellige ting. Private lån benyttes ofte for å bruke mer enn vi har evne til å betale. Næringslån skulle brukes til å produsere mer enn vi har evne til å produsere. Kirkens ledere har rådet oss til å unngå privatgjeld. Eldste Joseph B. Wirthlin sa: “Noe gjeld – som til et beskjedent hus, utgifter til utdannelse, kanskje til en tiltrengt første bil – kan være nødvendig. Men vi skulle aldri sette oss i økonomisk trelldom på grunn av forbruksgjeld uten å overveie kostnadene omhyggelig” (“Jordisk gjeld, himmelsk gjeld” Ensign eller Liahona, mai 2004, 41).

Drøft:

Tenk på en du kjenner som har lånt penger til eget bruk. Var dette til hjelp eller til skade for vedkommende?

Les:

Vi skulle være forsiktige når vi vurderer foretaksgjeld. Men når den håndteres klokt, er “fornuftig foretaksgjeld … et av virkemidlene for å skape vekst” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Ezra Taft Benson [2014], 271).

Nesten alle foretak trenger mer kapital, eller penger, for å vokse. Næringsdrivende skaffer som regel ekstrakapital fra sine egne sparepenger eller ved lånefinansiering eller egenkapitalfinansiering. Lånefinansiering innebærer å ta ut et næringslån og deretter nedbetale det med renter. Egenkapitalfinansiering innebærer å motta penger i bytte mot delvis eierskap av foretaket.

Noen ganger mottar næringsdrivende statlige tilskudd eller penger fra andre kilder. Disse midlene behøver som regel ikke å tilbakebetales.

3. Finansieringsalternativer for foretaket mitt

Les:

Fremgangsrike næringsdrivende er gjennomtenkte og kreative når det gjelder å skaffe midlene de trenger for å utvide foretaket. Det er mange måter å skaffe pengene man trenger. Denne delen deler dem inn i tre kategorier. Kategori 1 ser på midler som ofte brukes først, for eksempel dine personlige sparepenger. Kategori 2 undersøker forskjellige kilder til lånefinansiering. Kategori 3 sammenfatter mindre alminnelige finansieringsalternativer som kan være relevante for noen næringsdrivende.

Kategori 1: Vanlige finansieringskilder

Les:

De fleste næringsdrivende finansierer i utgangspunktet sin vekst ved å støtte seg på egne sparepenger, ved egeninnsats (gjøre jobben selv og ikke gjøre seg avhengig av ekstern hjelp), og ved å skaffe lån eller investeringer fra nære familiemedlemmer eller venner. Disse alternativene gjør det mulig for dem å ta raske avgjørelser og være fleksible når det gjelder å håndtere foretakets vekst.

Kategori 2: Kilder til lånefinansiering

Les:

I tillegg til å bruke personlige finansieringsressurser, søker mange næringsdrivende midler gjennom lån eller lånefinansiering. Følgende spørsmål kan hjelpe deg med beslutningen om å låne:

  • Låner jeg for å utvide foretaket, ikke av personlige grunner?

  • Låner jeg for å støtte et foretak som egentlig ikke er bærekraftig når det kommer til stykket?

  • Er tidspunktet riktig for å påta seg denne risikoen?

  • Er jeg komfortabel med lånebetingelsene jeg ville få?

  • Låner jeg riktig beløp?

  • Vil jeg være i stand til å tilbakebetale gjelden og opprettholde driften med minimal risiko for den positive kontantstrømmen?

Drøft:

Tenk dere at dere vurderer å låne penger til foretaket deres. Snakk sammen som gruppe om hvordan hvert av de foregående spørsmålene ville hjelpe dere med denne avgjørelsen.

Les:

Kredittkort er den vanligste kilden til lånefinansiering, men de har høy rente. En rammekreditt er et fleksibelt alternativ som gjør det mulig for næringsdrivende å håndtere opp- og nedturer i kontantstrømmen. Banklån, mikrofinanslån og P2P-lån er også tilgjengelige og gir mange fordeler, men de krever vanligvis en omfattende søknadsprosess.

Kategori 3: Sjeldnere finansieringskilder

Les:

Næringsdrivende kan av og til søke alternative finansieringsalternativer, som vist i oversikten nedenfor. Disse alternativene varierer avhengig av bransjen og hva slags forretningsmulighet det er. De er ikke vanlige for de fleste innehavere av småforetak.

4. Undersøke finansieringsalternativer

Les:

Å finne de beste finansieringskildene for foretaket ditt krever kontinuerlig innsats. Finansieringskildene varierer mye fra sted til sted, så det er viktig å snakke med personer du stoler på i ditt personlige nettverk og lokalsamfunn. Ressurser på Internett, statlige og andre offentlige ressurser vil sannsynligvis hjelpe deg med søket.

Drøft:

  • Hvilke lokale eller nasjonale organisasjoner kan gi veiledning eller ressurser for foretaksfinansiering?

  • Hvilke Internett-ressurser kan gi veiledning for foretaksfinansiering?

5. Integritet i økonomiske forbindelser

Les:

Den trettende trosartikkel sier at vi tror at vi må være ærlige. Økonomiske forbindelser bygger på tillit og personlig integritet. Å handle med integritet innebærer at vi holder våre avtaler og unngår enhver form for bedrag.

Hvis vi låner penger, skulle vi sørge for å betale dem tilbake. I Lære og pakter gir Herren oss følgende påminnelse: “Hvis du låner av din neste, skal du betale tilbake det du har lånt” (L&p 136:25).

Hvis vi skaffer penger til foretaket ved hjelp av et lån, fra investorer eller ved tilskudd, skulle vi bruke disse pengene i den hensikt de ble gitt, ikke i noen annen hensikt. Når enkeltpersoner eller organisasjoner stiller penger til rådighet for foretaket, bør de kunne stole på at vi vil holde avtalen.

Vi har blitt rådet til å holde oss borte fra økonomiske ordninger vi ikke forstår, som er for gode til å være sanne, som innebærer interessekonflikter, eller som setter oss i etisk tvilsomme eller ulovlige situasjoner.

Drøft:

Hva har du lært om å ha integritet i økonomiske anliggender og unngå enhver form for bedrag?