Velg tre gruppemedlemmer til å lese følgende manus:
Sage: Hei, jeg heter Sage. Jeg vurderer å starte eget foretak, så jeg tenkte at jeg skulle undersøke litt og se hva andre gjør. Det var slik jeg møtte dette paret, Omar og Anna. Hva slags foretak har dere?
Omar: Vi startet vårt mobile oljeskiftforetak for litt mindre enn et år siden.
Anna: Det har vært vanvittig å holde tritt med alle telefonene.
Omar: Forhandlere pleier å ta 29,95 for et oljeskift. Vi tenkte at hvis vi la oss litt under, kunne vi få mye av virksomheten deres.
Anna: Og vi drar til kundene våre. De slipper å sitte på et illeluktende venterom og lese gamle blader. Vi drar rett til arbeidsplassen deres eller hvor enn bilen deres er.
Sage: Oi, det er praktisk. Dere har ikke noe verksted, så ingen utgifter der. Tjener dere bra?
Omar: Vi tar ut litt lønn, og vi har 3 til 4 % fortjeneste på hver jobb.
Anna: Vi vurderer å legge til andre tjenester, som reparasjon av steinsprutskader og utskifting av viskerblader – den slags.
Omar: Men vi har ikke nok plass i bilen. Og vi ønsker uansett ikke å ta opp lån til det før noen bestiller det.
Anna: Vi ønsker å holde utgiftene lave.
Sage: Takk for at dere ville snakke med meg. Det får meg til å lure: Er dette et foretak jeg ville ønske?
Velg to gruppemedlemmer til å lese følgende manus.
Vivek: Jeg sitter her sammen med Antonio …
Antonio: Hei.
Vivek: Antonio planlegger å starte et foretak.
Antonio: Skoreparasjon. Det finnes ingen skomaker i nabolaget vårt, så jeg har jobbet i en annen by i sommer og lært håndverket.
Vivek: Oi, så bra. Og det ser ut som du har en liste over alle materialene og verktøyene du trenger.
Antonio: Ja. Mye rart.
Vivek: OK. Kan du lese listen for meg?
Antonio: Et butikklokale, en god arbeidsbenk og stol, 15 liter lim, skinn, gummisåler, en ansiktsmaske, en ny symaskin, skilt og en varebil.
Vivek: Det er en lang liste!
Antonio: Vel, jeg trenger alt dette.
Vivek: Hva tror du det vil koste?
Antonio: Jeg er ikke sikker, men trolig rundt 20 000.
Vivek: OK. Jeg tror det vil hjelpe om vi deler kostnadene dine i to kategorier – variable og faste utgifter.
Antonio: Hvorfor det? Hva er forskjellen?
Vivek: Alle materialer du bruker til å reparere en sko, er variable utgifter.
Antonio: Altså lim, såler og skinn.
Vivek: Akkurat. Disse kostnadene er variable fordi arbeidsmengden du gjør, vil variere fra måned til måned. Hvis du reparerer mange sko, vil du bruke mer penger på lim, såler og skinn. Hvis du ikke har så mye arbeid, vil du bruke mindre penger på lim, såler og skinn. Og det er en annen variabel kostnad som de fleste ikke tenker på – tiden din. Du må tenke på hvor lang tid det tar å reparere hvert par sko.
Antonio: OK. Og hva er faste utgifter?
Vivek: Faste utgifter er utgifter som ikke forandrer seg. Du må betale dem, uansett hvor mange eller hvor få sko du reparerer.
Antonio: Altså arbeidsbenken, skiltene og varebilen – dem betaler jeg for uansett. Det ville være lurt av meg å holde de faste utgiftene så lave som mulig.
Vivek: Akkurat. Du bør prøve å unngå kostbare, langsiktige forpliktelser. Alle faste utgifter går ut hver måned, uansett hva som skjer. Hvor mye vil du ta betalt for å reparere et par sko?
Antonio: Seks hundre. Jeg tror det ville gi meg ganske god fortjeneste.
Vivek: Tja, vi må beregne kostnadene for sålene, skinnet, limet og tiden din.
Antonio: Alle de variable kostnadene.
Vivek: Akkurat. Og så må du legge inn de faste kostnadene. Vil du se på listen din igjen?
Antonio: Jeg har på følelsen at jeg kommer til å ønske å redusere den litt.
Vivek: La oss si at du tar deg av alle faste utgifter på listen din, og det kommer på ca. 18 000. Du må reparere minst 300 par sko bare for å dekke de faste kostnadene. Det dekker ikke engang de variable utgiftene – skinn og lim, pluss din tid på jobben.
Antonio: Tre hundre par bare for å dekke de faste utgiftene?
Vivek: Faktisk ikke. Du har fremdeles noen andre faste utgifter som du ikke har regnet med, som drivstoff og reparasjoner på bilen, månedlig leie og strøm.
Antonio: Det blir fort en del. Ville det ikke være smartere for meg å bygge foretaket mitt bare på variable utgifter?
Vivek: Så langt som mulig, jo. La oss se på listen igjen. Hva med å gjøre garasjen din til arbeidsplassen din. Da blir du kvitt husleien. Og istedenfor å kjøpe en varebil, kan du bruke privatbilen til å hente materialer og frakte ting.
Antonio: Oi. Se hvor mye jeg sparer! Men vil kundene komme til meg hvis jeg ikke har en butikk?
Vivek: Det er opp til deg. For å komme i gang må du kanskje kontakte dem ved å være kreativ med markedsføringen. Du må gi foretaket en sjanse til å lykkes, og hvis du blir begravet i utgifter, vil du garantert mislykkes.
Antonio: Men skomakerverkstedet jeg jobbet på i sommer, hadde alt dette utstyret og en butikk.
Vivek: Og hvor lang tid tok det ham å komme dit?
Antonio: Jeg har ingen anelse.
Vivek: Jeg tipper at han begynte i det små og sørget for at han tjente penger fra begynnelsen av. Etter hvert som foretaket vokste, brukte han en andel av overskuddet til å kjøpe nye maskiner og en butikk.
Antonio: Så han hadde aldri gjeld?
Vivek: Akkurat. Han var sannsynligvis smart med hensyn til å begrense utgiftene. De variable utgiftene omfattet både tiden hans og materialkostnadene. Og han sørget for at han fikk nok overskudd til å dekke de lave, faste utgiftene.
Antonio: Men jeg trenger noe for å komme i gang.
Vivek: Selvfølgelig. Det viktigste er at du er nøysom og oppfinnsom. Ikke vær redd for å kjøpe brukte materialer til det du trenger. Vurder å bygge selv, låne når det gir mening, eller til og med be venner om hjelp. Husk at alle pengene du bruker, er penger som kunne ha havnet i din egen lomme.
Antonio: Skjønner.
Vivek: En siste ting. Jeg har disse støvlene som trenger en ny såle.
Antonio: Det kan jeg hjelpe deg med! Men jeg trenger en tjeneste.
Vivek: Selvfølgelig.
Antonio: Du må fortelle alle vennene dine om den gode jobben jeg gjør.
Vivek: Akkurat!