Sjette Økt
Overvinn Sinne
«Hvem kan regne ut hvilke sår som påføres, hvor dype og smertefulle de er, når harde og stygge ord uttales i sinne?»
President Gordon B. Hinckley
Mål med økten
Denne økten skulle hjelpe foreldre å:
-
Bli klar over de skadevirkninger ukontrollert sinne kan ha på familiens medlemmer.
-
Forstå hvordan de blir sinte og behovet for å ta ansvar for temperamentsproblemer.
-
Lære måter å kontrollere og overvinne sinne på.
-
Utarbeide en plan for å hindre tilbakefall, slik at temperamentsproblemer ikke forekommer igjen.
Problemet med sinne
President Gordon B. Hinckley sa: «Temperament er en fordervet og nedbrytende ting som ødelegger ømme følelser og kaster ut kjærlighet.»1 Satan ønsker å vekke sinne og forårsake strid i familier (se 2. Nephi 28:20; 3. Nephi 11:29; Moroni 9:3).
Jan
Jan kokte over av sinne da han så sin 15 år gamle sønn Bjørn komme spradende inn i rommet og gripe tak i nakken til 11 år gamle Stein og dra ham bort fra liggestolen foran TV-en. «Du sitter i stolen min, dumming,» sa han truende. Stein rykket til i smerte og svarte ynkelig: «Det er ikke din stol.» Bjørn dasket til Stein i hodet med baksiden av hånden idet Stein trakk seg unna. Bjørn slengte seg ned i stolen, fant fjernkontrollen, byttet til en kanal som sendte rockemusikk og skrudde opp volumet. Flere måneders raseri boblet i Jan. Svetteperler dannet seg i pannen hans. Han fikk rykninger og skjelvinger i armene. Jeg takler ikke dette, tenkte han. Ikke bare mangler han respekt for andre, men han trosser meg bevisst. Han vet at jeg ikke vil finne meg i den slags oppførsel. Rasende løp Jan bort til Bjørn, vred armen hans og brølte: «Hvem tror du at du er? Du eier ikke respekt for noen. Du tenker bare på deg selv.» Idet han slepte Bjørn vekk fra stolen, skrek Jan: «Gå på rommet ditt. Jeg vil ikke engang se deg.» Bjørn rykket til seg armen, gikk trassig ut og smelte igjen døren etter seg.
Noen dager senere fortalte Jan og kona om episoden til en psykolog ved Kirkens familiekontor. «Jeg blir så sint på den gutten at jeg ser svart,» klaget han. «Jeg klarer ikke å snakke til ham på en sivilisert måte. Iblant sier jeg ting jeg angrer på senere. Problemet blir stadig verre.»
De fleste foreldre blir sinte på barna sine fra tid til annen. Sinne kan være nyttig på den måten at det kan varsle foreldrene om at noe er galt og trenger å bli tatt opp. Kloke foreldre treffer passende tiltak for å hindre små problemer i å bli verre. Iblant er problemene så innviklete at det ikke finnes noen enkel løsning. Barn kan være opprørske og respektløse og provosere frem sinne hos foreldrene om og om igjen. Foreldre må imidlertid ikke gi etter for sinnet og svare på måter som trapper opp konflikten.
Eldste Lynn G. Robbins i De sytti beskrev sinne som den «tankesynd som fører til fiendtlige følelser eller fiendtlig oppførsel. Den er årsaken til sinne mot andre bilister på motorveien, utbrudd på sportsarenaen og vold i hjemmet.»2 President Gordon B. Hinckley advarte mot de tragiske konsekvensene av sinne og spurte: «Hvem kan regne ut hvilke sår som påføres, hvor dype og smertefulle de er, når harde og stygge ord uttales i sinne?»3 Over hele verden forgriper sinte foreldre seg på sine barn både verbalt, fysisk og seksuelt. Hvert år får myndighetene millioner av rapporter om påstått barnemishandling.
Sinne er beskrevet som «den mest forføreriske av alle negative følelser»4. De som blir sinte, tror nesten alltid at deres sinne er berettiget. Enkelte opplever at det er tilfredsstillende og forfriskende å gi uttrykk for sitt raseri. De føler seg mektige og overlegne når de skremmer andre. Sinne er imidlertid vanedannende. Det skader både ofrene og de som blir sinte.
Uakseptabelt sinne vises på tre måter – gjennom aggresjon, internalisering og passivaggressiv adferd.
Aggresjon. Sinne uttrykkes gjennom fysisk vold (slag, spark, ris, riving i hår og ører); psykisk og verbal mishandling (skriking, skjellsord, banning, trusler, skylde på andre, latterliggjøring, manipulering, nedsettende behandling); seksuelle overgrep (incest, forgripelser, seksuell trakassering); og kontroll og dominering.
Internalisering. Sinnet rettes mot en selv, noe som fører til selvkritikk, depresjon, eller skadelige handlinger (drikking, narkotikabruk, selvmordsforsøk, selvpåførte skader).
Passiv-aggressiv adferd. Sinnet uttrykkes gjennom indirekte handlinger (treghet, ansvarsløshet, stahet, sarkasme, uærlighet, irritabilitet, misnøye, kritikk, somling).
Sinte foreldre kan true barn til lydighet, men de resulterende adferdsendringene er ofte midlertidige. Barn som innretter seg under tvang, vil med større sannsynlighet gjøre opprør senere.
Prisen man betaler for sinne
En mor eller far blir mindre tilbøyelig til å reagere på et barn med sinne når konsekvensene synes for store. Dessverre er det mange foreldre som blir sinte på barna fordi de oppfatter prisen man betaler for sinne som relativt lav. De har mye lettere for å lange ut mot sine barn enn å rette sinnet mot en venn, en ansatt, en politibetjent eller en respektert kirkeleder. Men de langsiktige kostnadene av å la sinnet gå ut over barna, mer enn oppveier de mulige fordelene. Kostnadene omfatter følgende:
-
Ånden blir borte.
-
Tap av respekt (for seg selv og fra familiemedlemmer).
-
Tap av vennskap og samarbeid.
-
Tap av selvtillit.
-
Skyldfølelse og ensomhet.
-
Anstrengte forhold.
-
Skader på en selv og andre.
-
Barn som frykter sine foreldre istedenfor å elske dem.
-
Barn som gjør opprør, begår lovbrudd og forlater hjemmet i ung alder.
-
Barn som mislykkes på skolen.
-
Økt risiko for problemer som depresjon, dårlig helse, vanedannende adferd og jobbrelaterte problemer.
Årsaker til sinne
Noen foreldre bruker sinne til å true og kontrollere sine barn, til å føle seg overlegne og til å unngå å håndtere problemer. Sinne kan skyldes stolthet og egoisme, som når man ikke får viljen sin, eller mangel på saktmodighet (tålmodighet i møte med provokasjoner). Noen blir sinte når de føler seg frustrert, såret eller skuffet.
Sinne forekommer ofte når noen oppfatter en trussel, urettferdighet eller dårlig behandling av en selv eller andre. Trusselen kan være fysisk eller psykisk. Vedkommende kan for eksempel være redd for fysisk skade, ydmykelse eller tap av egen eller andres anseelse. I den første situasjonsstudien føler Jack en trussel mot sitt image som en respektert far med kontroll over barnas adferd. Han er bekymret for at andre vil dømme ham som en maktesløs og ineffektiv far.
Fordreid oppfatning
Oppfatning av fare er ofte fordreid. Altfor ofte skyldes sinne at en person feilvurderer andres intensjoner: «Han prøver å skade meg.» «Hun hindrer meg i å få det jeg ønsker meg.» «Han bryr seg ikke om følelsene mine.» «Han utnytter meg.»
Noen blir sinte nesten uten å tenke. Denne typen sinne er ofte vanskelig å kontrollere fordi det kommer så fort. I andre situasjoner bygger sinnet seg sakte opp etter hvert som en person oppfatter trusler, urettferdighet eller dårlig behandling. Sinne bygger seg også opp når personen dveler ved en situasjon og har tanker som ofte er svært fordreid og ovedrevet.
Når noen oppfatter noe som en trussel og reagerer mot noen i sinne, forbereder kroppen seg til handling. Blodtrykket stiger, musklene spenner seg, man puster tyngre og fokuserer på trusselen eller den dårlige behandlingen. Denne beredskapstilstanden kan få utløp i en enkelt, eksplosiv verbal eller fysisk reaksjon mot den oppfattede trusselen. Den kan også bygge seg sakte opp over tid etter hvert som man opplever en rekke provokasjoner. De sinnevekkende tankene blir stadig flere og sterkere, helt til en person eksploderer i en situasjon, noen ganger på grunn av noe ubetydelig som normalt ville ha blitt ignorert.
Disse fysiologiske endringene kan gi oss viktige nøkler til å kontrollere sinnet. Den beste tiden en forelder kan reagere på, er når han eller hun begynner å legge merke til økt stress. Forelderen kan søke mer informasjon om den oppfattede trusselen og få en bedre forståelse av den. En bedre forståelse kan redusere oppfatningen av fare og dermed redusere sjansen for at resultatet blir sinne. Negative, sinnevekkende tanker kan erstattes med mer positive, beroligende tanker etter hvert som vedkommende ser den stressende situasjonen i et mer positivt lys. Forelderen kan vurdere mer produktive måter å reagere på trusselen eller uretten på, en reaksjon som vil løse problemet fremfor å forverre det.
En stresset forelder kan også unngå situasjoner som kan føre til mer stress inntil han eller hun er mer avslappet og balansert. Forelderen kan så arbeide for å løse situasjonen uten sinne.
Overvinn sinne
Følgende prinsipper kan hjelpe foreldre å overvinne sinnerelaterte problemer. Be foreldrene om at de underveis i undervisningen finner frem til og anvender de prinsippene som fungerer best for dem.
Be
Foreldre skulle be oppriktig om hjelp til å overvinne sinne. Salmisten sa at Herren vil redde dem som ber, fra livets stormer: «Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havn de ønsket» (Salmene 107:28-30). Faste og prestedømsvelsignelser kan også bidra til å overvinne sinne. Prestedømsvelsignelser, bønn og faste skulle kombineres med innsats for å forandre seg.
Løs underliggende problemer
Foreldre skulle snakke med barna sine og jobbe for å løse de problemene som gjør dem sinte. De fleste problemer kan løses fredelig. Foreldrene kan finne ytterligere hjelp i tredje økt («Kommuniser med kjærlighet»), syvende økt («Løs konflikter») og niende økt («Handling og konsekvens»). Når foreldre tar opp problemer, skulle de snakke til barna med den samme respekt som de ville ha vist en ansatt, en venn eller en leder i Kirken.
Ta ansvar for sinnet
Foreldre som har et sinneproblem, må erkjenne at de har et problem og ta ansvar for det før de kan overvinne det. Barn kan provosere sine foreldre, men foreldrene er ansvarlige for hvordan de reagerer. De kan lære å kontrollere sitt sinne og reagere på bedre måter.
Noen unnskylder sitt sinne og hevder at det er en del av deres kulturarv. Noen foreldre kan for eksempel angripe sine barn fysisk, og rettferdiggjøre det med at dette er helt vanlig i deres etniske kultur. Slike handlinger er ikke akseptable for vår himmelske Fader. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt at medlemskap i Guds familie kommer foran kulturell identitet:
«Din himmelske Fader bestemte at du skulle fødes i en spesiell slektslinje, hvorfra du har fått din arv gjennom rase, kultur og tradisjoner. Den slektslinjen kan gi en rik arv og gode grunner til å fryde seg. Likevel har du ansvar for å finne ut om det er noen del av denne arven som må forkastes fordi den strider mot Herrens plan for lykke…
… Ingen familie kan holde lenge ut under frykt og tvang. Det fører til stridigheter og opprør. Kjærlighet er grunnlaget for en lykkelig familie.»5
Når man har avdekket og erkjent et problem, kan man omvende seg og begynne å overvinne problemet.
Gjenkjenn sinnesyklusen
Hvis en forelder er kronisk sint, følger han eller hun kanskje en syklus som kan deles opp i fire faser. Adferdsforskere har gitt forskjellige benevnelser til fasene i sinnesyklusen, men hovedelementene er de samme. Nedenfor finner du en oversikt over syklusen, beskrevet av sinnekontroll-spesialistene Murray Cullen og Robert E. Freeman-Longo.6 Man lykkes best med å kontrollere sinne i de første fasene av syklusen, før den fysiologiske oppbyggingen finner sted.
Later som om alt er normalt-fasen. Livet går glatt, men sinnet lurer under overflaten og påvirker hvordan personen lever og tenker. Hendelser eller situasjoner kan lett utløse vanemessige, fordreide tankemønstre. Personen rasjonaliserer og rettferdiggjør disse fordreiningene.
Oppbyggingsfasen. Etter hvert som personen fokuserer på den fordreide tankegangen, begynner han eller hun å føle seg truet eller i fare, og begynner å reagere med sinne. Personens tanker gjentar kjente temaer som: «Hun bryr seg ikke om hva jeg sier,» eller: «Jeg gjør alt arbeidet her. Han hjelper aldri til.» Fysiske signaler indikerer at personen er i ferd med å bli sint (anspenthet, stivhet, stramhet, et hamrende hjerte, kortpustethet, urolig mage eller hetetokter). Personen fantaserer og planlegger hvordan han eller hun skal utagere sinnet, og kan hengi seg til vanedannende adferd som gir sinnet næring (narkotika- og alkoholmisbruk, overspising, overarbeid).
Utageringsfasen. Sinnet får utløp overfor andre ved å kjefte på dem, nedverdige dem eller forgripe seg mot dem fysisk eller seksuelt. Det kan også vendes innover gjennom selvkritikk, selvmordsforsøk eller alkohol- eller narkotikamisbruk.
Den nedadgående spiral-fasen. Personen føler skyld og skam. Forsvarsmekanismer kan da utløses, og personen prøver å dekke over sinnet ved å gjøre noe som anses for godt, for å bevise at han eller hun er et godt menneske. Personen bestemmer seg så for å kontrollere sitt temperament. Når denne beslutningen brytes ned, går personen tilbake til «later som alt er normalt»-fasen.
Før en sinnelogg
Ved å føre en sinnelogg kan foreldre bli mer oppmerksomme på sin sinnesyklus.7 Forelderen kan lære å gripe inn overfor sinnet tidlig ved hjelp av prinsippene i denne økten.
Avdramatiser sinnevekkende tanker
Foreldre skulle se etter alternative forklaringer på adferden som gjør dem sinte. Et barn som er uhøflig mot dem, kan for eksempel ha hatt en vanskelig dag på skolen. Et trassig barn føler seg kanskje bare akseptert av jevnaldrende som tyr til uakseptabel adferd. Foreldrene skulle tenke på situasjoner som plager dem, som problemer som må løses og muligheter til å komme nærmere barna, ikke som truende hendelser som krever en dramatisk, sint reaksjon.
Når foreldre utfordrer sinte tanker, er timingen avgjørende. Når en person når en høy grad av sinne, blir han eller hun irrasjonell. Når følelsene når dette nivået, skulle man trekke seg bort fra situasjonen og ta seg tid til å roe ned.
Akkurat slik idrettsfolk og musikere forbereder seg gjennom lange timer med øving for å kunne prestere bra i spesifikke situasjoner, kan foreldre forberede seg til å reagere passende når de havner i sinnevekkende situasjoner. Raymond Novaco fra University of California i Irvine foreslår at man lærer seg å gjenkjenne begynnelsen på en sinnereaksjon og erstatte fordreide tanker med mestringsutsagn som legger til rette for en riktigere oppfatning av situasjonen.8 I rolige øyeblikk kan de tenke over utsagn som disse: «Hvordan kan jeg løse dette problemet? Jeg er i ferd med å bli sint, men jeg kan takle det. Jeg kan mestre denne situasjonen. Jeg vet hvordan jeg kontrollerer sinnet. Jeg klarer å beholde min humoristiske sans.»
Når en provokasjon begynner, kan man bruke disse og andre mestringsutsagn: «Hva ønsker jeg å få ut av denne situasjonen? Jeg vil ikke vinne noe på å bli sint. Hvis jeg blir sint, må jeg betale en pris som jeg ikke ønsker. Jeg må se etter det positive. Jeg må ikke anta det verste eller trekke forhastede slutninger. Mitt sinne er et signal om at jeg trenger mer informasjon. Jeg kan finne ut av dette. Jeg kan behandle denne personen med respekt.»
Trekk deg ut av situasjonen
Den beste tiden for foreldre til å handle, er når de merker at stressnivået stiger. De kan lære å holde styr på sinnet sitt. Én måte å gjøre det på er å forestille seg et termometer som måler sinnenivået. Hvis de mister kontrollen ved 80 grader, skulle de trekke seg ut av situasjonen før det blir så varmt. De skulle si til barnet: «Jeg begynner å bli sint. Jeg trenger litt tid til å roe meg.» Det hjelper ikke å klandre barnet ved å si: «Du gjør meg sint.»
Finn frem til beroligende aktiviteter
Noen aktiviteter som kan virke avslappende, er meditasjon, arbeid, jogging, svømming, å høre på musikk eller lese en bok. Foreldre må ikke prøve å roe seg ned ved å gi sinnet utløp eller gruble over hendelsen som forbindes med det. Hvis de grubler eller gir utløp for sinnet, vil det sannsynligvis bli verre. Hvis de gjennomgår hendelsen om og om igjen i tankene, vil de mest sannsynlig fortsette å overdrive situasjonen. Når de gir utløp for sitt sinne, gjør de det samme. De rettferdiggjør for seg selv det voldsomme sinneutbruddet.
Ved bevisst å tenke over hva man er takknemlig for og prøve å se etter det gode i barna, kan foreldrene roe sitt sinne. En annen måte å roe ned på er å følge et råd president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum ga, idet han foreslo at uønskede tanker kunne erstattes med hellig musikk: «Når musikken begynner og ordene blir en del av dine tanker, vil de uverdige [tankene] luske skamfullt bort. Dette vil forandre hele din sinnstemning. Siden [musikken] er oppløftende og ren, vil de dårlige tankene forsvinne.»9
Fortell om dine underliggende følelser
Sinne uttrykkes ofte istedenfor å si at man føler seg såret, redd, flau eller avvist. Noen nøler med å formidle slike følelser fordi de er redde for å vise svakhet eller sårbarhet.
Når noen på en rolig måte forteller om underliggende følelser, begynner de å snakke om det som virkelig plager dem, ikke bare sin uvilje. Når de virkelige problemene blir tatt opp, blir det lettere å løse konflikter.
Det krever ofte mer mot å være ærlig enn å være sint. Når foreldre snakker om underliggende følelser, oppdager de ofte at barna ikke har så lett for å innta forsvarsposisjon og blir mer villige til å finne ut av problemene. Forholdet mellom familiemedlemmene blir bedre.
Enkelte har vanskelig for å gjenkjenne og uttrykke følelser knyttet til sitt sinne. Det kan være nyttig for dem å gå sammen med sin ektefelle om å prøve å finne ut av hvorfor de er sinte og se etter andre årsaker enn barnets dårlige oppførsel, som at man er bekymret for å mislykkes som forelder eller at barnet ikke skal lykkes. Så snart forelderen gjenkjenner og erkjenner de underliggende følelsene, kan han eller hun snakke om dem med ektefellen eller barnet istedenfor å uttrykke sinne.
Berit
Hver gang Berit var med på aktiviteter etter skoletid, fryktet hun mors sinnereaksjon. Etter å ha tatt et kurs i barneoppdragelse, begynte mor å snakke om følelsene rundt sitt sinne. «Jeg er redd for at du skal havne i problemer, slik min mor gjorde da hun var tenåring. Hun ble gravid og fikk meg som barn,» sa hun. «Jeg vil aldri at det skal skje med deg.» Berit forsikret moren om sin fullstendige troskap til kyskhetsloven. Mor følte seg beroliget og bedre i stand til å støtte Berits aktiviteter i fremtiden.
Søk åndelig forandring
Prosessen med å komme til Kristus innebærer en åndelig forvandling som fører til fredsommelig og kjærlig adferd. Eldste Marvin J. Ashton i De tolv apostlers quorum forklarte at når vi virkelig omvender oss, «behandler vi andre med stadig større tålmodighet, godhet, mild overbærenhet og et ønske om å spille en positiv rolle i deres liv.»10 Sinne blir et stadig mindre problem.
Mormons bok beskriver en «mektig forandring» i hjertet som kommer gjennom omvendelse og en disippels holdning – en tilbøyelighet «til stadig å gjøre godt» (Mosiah 5:2). Paulus skrev at Åndens frukt er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet» (Galaterbrevet 5:22-23). Mormon ga følgende råd, som er relevant for dem som sliter med å unngå sinne: «Be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham, for vi skal se ham som han er» (Moroni 7:48).
Når noen forandrer seg åndelig, begynner de å føle mindre sinne og større trygghet på at de kan kontrollere sitt sinne bedre. For å innlede denne forandringen og hjelpe den å fortsette, kan de:
-
Lese Skriftene hver dag og anvende læresetningene på seg selv.
-
Be daglig om hjelp med alle behov, også sinneproblemer.
-
Omvende seg og søke tilgang til forsoningens helbredende kraft.
-
Søke råd fra biskopen ved behov.
-
Sette seg personlige mål om å overvinne temperamentsproblemer. Arbeide med ett problem til de overvinner det, og så begynne på det neste.
-
Be om at de må kunne se menneskene rundt seg slik Herren ser dem.
-
Fornye pakter, utføre tempelarbeid og delta på Kirkens møter.
Unngå tilbakefall
Man forebygger tilbakefall ved å forandre tanker og adferd for å avbryte sinnesyklusen, og ved å bruke andre intervensjonsteknikker som hver enkelt utvikler. Intervensjonsteknikker gir alternativer til sinneoppbygging. Forebygging av tilbakefall og intervensjonsteknikker kan innebære å få hjelp fra familiemedlemmer, venner, medarbeidere, en biskop eller en lærer. Forebygging av tilbakefall foregår stort sett i de første to fasene av sinnesyklusen – later som om alt er normalt- og oppbyggingsfasen. Vedkommende lærer å gjenkjenne og reagere på risikofaktorer (hendelser eller følelser som utløser sinne) på måter som forstyrrer syklusen og hindrer tilbakefall. Følgende er et eksempel på hvordan man kan unngå tilbakefall.
Later som om alt er normalt-fasen. Vedkommende erkjenner et sinneproblem, men takler det på en god måte. Han eller hun er klar over hva som utløser sinne og bruker mestringsteknikker som å unngå situasjoner med høy risiko, avslapning og koble ut. Vedkommende arbeider aktivt for å løse de konflikter og problemer som fører til sinne.11
Oppbyggingsfasen. Vedkommende bruker nye mestringsteknikker for å begrense sinnets nivå og intensitet. Han eller hun korrigerer og erstatter negative tanker med positive utsagn («Jeg kan takle dette» eller «Jeg kan finne andre løsninger på dette problemet»). Han eller hun erkjenner de vonde følelsene som ligger bak sinnet og er klar over at disse følelsene, som ikke i seg selv innebærer sinne, er normale. Vedkommende slutter med vanedannende adferd som å fantasere om å utagere adferden og planlegge å få utløp for sitt sinne. Han eller hun snakker om problemene, eller, hvis situasjonen er umulig å forandre, skriver om dem. Vedkommende frigjør energi gjennom fysiske aktiviteter og utvikler selvtillit ved å gjøre noe han eller hun liker.12 Vedkommende streber også etter en åndelig gjenfødelse.
Guds fred
President Joseph F. Smith understreket viktigheten av å være vennlig mot barn istedenfor å være sint: «Når dere henvender dere til dem, gjør ikke det i sinne, skarpt eller i en fordømmende ånd. Snakk vennlig til dem … gråt med dem om nødvendig … bløtgjør deres hjerter og la dem nære ømme følelser overfor dere. Bruk ikke slag eller makt, men … snakk til dem med fornuft, bruk overtalelse og uforfalsket kjærlighet.»13
De som anvender prinsippene og forslagene i denne økten, kan lære å overvinne sitt sinne istedenfor å la seg styre av det. Følgende er et eksempel på hvordan én person overvant sitt sinne:
«Før gikk jeg rundt og følte at jeg ønsket å såre alle jeg så. Sinne dominerte livet mitt. Jeg kunne ikke snakke med min kone eller mine barn uten å eksplodere. Folk unngikk meg. Jeg hatet meg selv, og jeg hatet dem. Jeg følte ofte at jeg hadde lyst til å slå til noen – hvem som helst. Jeg kunne bryte ut i raseri etter den minste provokasjon. Til slutt søkte jeg hjelp. Gjennom terapi fikk jeg snakket ut om mange ting som hadde plaget meg i lang tid – problemer med tilknytning til mitt sinne. Jeg lærte å tenke annerledes og se på andre på en bedre måte. Jeg anvendte evangeliets prinsipper på problemet mitt – bønn, skriftstudium, tilgivelse. Jeg begynte å føle meg bedre. Med tiden forsvant sinnet mitt, og jeg følte at jeg hadde fått kontroll over livet mitt igjen. Nå kan jeg omgås med familien min. Jeg kan nyte sosialt samvær med andre. Jeg føler at jeg har fått livet mitt tilbake.»
Apostelen Paulus sa: «Guds fred … overgår all forstand» (Filipperne 4:7). De som har slitt med sinne, vet hvor befriende det er å føle fred og frihet fra denne følelsen. Foreldre som har vært hemmet av sinne, kan frigjøre seg fra dette problemet og oppleve fred i sinnet.
Foreldre skulle ikke glemme eller undervurdere Den hellige ånds mektige innflytelse. Når de søker hjelp fra Herren, vil Den hellige ånd trøste, støtte, veilede og hjelpe dem å takle og overvinne sitt sinne (se Johannes 14:26-27; L&p 8:2-3).
Bli Kjent Med Min Sinnesyklus
Beskriv typiske situasjoner som utløser ditt sinne (for eksempel: Ektefellen krangler med meg, bankkontoen er overtrukket, huset er rotete).
Beskriv de tanker eller den rettferdiggjørelse som gir næring til ditt sinne (for eksempel: Min ektefelle bryr seg bare om seg selv; min mann er så uansvarlig).
Beskriv de følelser som ligger bak ditt sinne (for eksempel: Jeg blir ikke respektert, jeg blir utnyttet, oversett).
Beskriv de fysiske signalene som viser at du er i ferd med å bli sint (for eksempel svette håndflater, høy puls, anspenthet, irritabilitet).
Beskriv hva du gjør som gir næring til ditt sinne (for eksempel å dvele ved fornærmelsen, nekte å snakke om det, drikke alkohol).
Beskriv hvordan du gir utløp for sinnet (også din verste oppførsel).
Beskriv dine tanker, følelser og din adferd etter et sinneutbrudd (for eksempel lettelse, skyldfølelse, sorg, anger).
Eksempel På Sinnelogg
|
Ønsket informasjon |
Situasjon A |
Situasjon B | ||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Dato og utløsende hendelse eller person: |
19.10. Kranglet med mannen min. |
20.10 Barna oppførte seg dårlig. | ||||||||||||||||||
|
Sinnets intensitet: |
Mildt |
Alvorlig |
Mildt |
Alvorlig | ||||||||||||||||
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 | |
|
Tanker som ga næring til mitt sinne: |
Han er en dust. Han bryr seg ikke om meg. |
Barna hører aldri på meg. De respekterer meg ikke. | ||||||||||||||||||
|
Følelser som ligger bak mitt sinne: |
Ikke elsket, oversett, ikke verdsatt. |
Utnyttet, ignorert. | ||||||||||||||||||
|
Hvordan jeg taklet sinnet: |
Skrek til ham. Kalte ham en dust. |
Sa rolig til dem at de skulle gå på rommet til de kunne oppføre seg ordentlig. | ||||||||||||||||||
|
Samtale med meg selv for å takle sinnet: |
Han fortjener å bli straffet. Han såret meg. Jeg gir ham bare tilbake med samme mynt. |
De var bare barn. De prøvde ikke å trosse meg. | ||||||||||||||||||
|
Hvor godt jeg lyktes i å kontrollere mitt sinne: |
Ikke i det hele tatt |
Veldig bra |
Ikke i det hele tatt |
Veldig bra | ||||||||||||||||
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 | |
|
Hva som så ut til å hjelpe: |
Ingenting jeg gjorde, hjalp. Det jeg gjorde, gjorde det bare verre. |
Trakk meg ut av situasjonen. Tok en spasertur, for så å snakke med barna. | ||||||||||||||||||
|
Undertrykte, ga utløp for eller fant en løsning på mitt sinne: |
Undertrykte følelsene etter utbruddet mitt. |
Snakket ut om min frustrasjon. | ||||||||||||||||||
|
Hva jeg skal gjøre bedre neste gang: |
Ikke reagere. Roe meg ned før jeg snakker. |
Ingenting. Jeg gjorde det bra denne gangen. | ||||||||||||||||||
Tilpasset fra Murray Cullen og Robert E. Freeman-Longo, Men and Anger: Understanding and Managing Your Anger (Holyoke, Massachusetts: NEARI Press, 2004), 33–34. ISBN# 1-929657-12-9.
Sinnelogg
|
Ønsket informasjon |
Situasjon A |
Situasjon B | ||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Dato og utløsende hendelse eller person: | ||||||||||||||||||||
|
Sinnets intensitet: |
Mildt |
Alvorlig |
Mildt |
Alvorlig | ||||||||||||||||
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 | |
|
Tanker som ga næring til mitt sinne: | ||||||||||||||||||||
|
Følelser som ligger bak mitt sinne: | ||||||||||||||||||||
|
Hvordan jeg taklet sinnet: | ||||||||||||||||||||
|
Samtale med meg selv for å takle sinnet: | ||||||||||||||||||||
|
Hvor godt jeg lyktes i å kontrollere mitt sinne: |
Ikke i det hele tatt |
Veldig bra |
Ikke i det hele tatt |
Veldig bra | ||||||||||||||||
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 | |
|
Hva så ut til å hjelpe: | ||||||||||||||||||||
|
Undertrykte, ga utløp for eller fant en løsning på mitt sinne: | ||||||||||||||||||||
|
Hva jeg skal gjøre bedre neste gang: | ||||||||||||||||||||
Tilpasset fra Murray Cullen og Robert E. Freeman-Longo, Men and Anger: Understanding and Managing Your Anger (Holyoke, Massachusetts: NEARI Press, 2004), 33–34, 117. ISBN# 1-929657-12-9.
Min Plan For Å Forebygge Tilbakefall
Normalfasen
Sinneutløsere:
Mestrings- eller fluktteknikker:
Tiltak for å løse problemer som kan føre til sinne:
Oppbyggingsfasen og Bruk av Intervensjoner
Sinneutløsere:
Mestrings- eller fluktteknikker: