Bare digitalt
Syv forslag for å bli et mer forenet og innbydende samfunn av hellige
Å styrke våre forsamlinger begynner med oss.
Illustrasjonsfoto
I en kirke hvis medlemmer befinner seg over hele verden, forener vårt vitnesbyrd om vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus vårt samfunn av siste dagers hellige. Vi streber sammen for å bli vår Frelser mer lik, idet vi omfavner hans sannhet om at “hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine” (Lære og pakter 38:27).
I 4 Nephi leser vi om et Kristus-sentrert samfunns vekst og fall. De hadde ingen stridigheter blant seg, de hadde “alle ting felles” (4 Nephi 1:3), de tok seg av sine fattige, og de var motivert av “Guds kjærlighet” (4 Nephi 1:15) i sitt hjerte. De hadde blitt ett (se 4 Nephi 1:17). Etter hvert forlot de imidlertid disse verdinormene og vendte seg innover og mistet det forente samfunnet de en gang hadde.
Hvordan kan vi bevege oss mot et mer Kristus-sentrert samfunn slik de en gang hadde? Her er syv forslag som kan hjelpe oss å bli mer forenet som Guds barn.
1. Presenter deg for dem du ikke kjenner
Som den gode hyrde, kjenner vår Frelser oss personlig og “kaller sine får ved navn” (Johannes 10:3). Vi kan følge hans eksempel ved å søke å bli kjent med og forstå hverandre. Vi kan også hjelpe andre å føle seg verdsatt. Uansett hvor stor staven din er eller hvor liten grenen din er, er det alltid noen du kan bli bedre kjent med.
Å presentere deg viser at du bryr deg om dine brødre og søstre, enten du snakker med noen som kommer i kirken for første gang eller med en som har vært medlem i lang tid som du ikke har snakket med så ofte. Det viser takknemlighet for det eldste Randy D. Funk, da han var medlem av De sytti, kalte “deres villighet til å komme inn i kveen og holde seg til hjorden”.1 I fremtidige samtaler, husk Frelserens eksempel på hvor mektig og hensynsfullt det kan være å kalle noen ved navn.
2. Fokuser på vårt felles verk – arbeidet med frelse og opphøyelse
Da han skrev til de hellige i Korint, ba apostelen Paulus om “at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke” (1 Korinter 1:10). Én måte å være av samme sinn på, er å samarbeide om felles innsats for å komme videre og holde oss på paktens sti, uansett hvor hver enkelt av oss nå befinner oss på vår reise. Oppfordringene til å etterleve, vise omsorg, innby og forenes i arbeidet med frelse og opphøyelse2 gir oss forenede muligheter som paktsholdere.
Vi kan fokusere på disse fire guddommelig forordnede ansvarsoppgavene for å dekke behovene til vår lokale enhet og vårt lokalsamfunn. Som gren, menighet, stav eller misjon kan medlemmer og ledere rådføre seg med hverandre for å bedre forstå hvordan de kan hjelpe hverandre i en felles sak. Å arbeide side om side i denne felles sak kan forene oss på ekstraordinære måter.
3. Unngå å starte eller spre rykter
Rykter, eller sårende sladder som kanskje eller kanskje ikke er sant, kan utvikle en negativ oppfatning av andre og ødelegge den tilknytning vi har til hverandre. Ikke tro på skadelige rykter, siden dette skaper sprekker i grunnvollen for våre kirkesamfunn. Selv om et rykte er sant, unngå å spre eller starte det. Ingen er fullkommen, og ingen er fritatt for å trenge Guds hjelp, så ikke vær den som kaster den første stein (se Johannes 8:7).
Hvis et medlem av menigheten eller grenen trenger irettesettelse, skulle ledere snakke med ham eller henne på tomannshånd. Kristus befalte: “Om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene” (Matteus 18:15).
4. Omsorgstjeneste med et smil
Eldste Adrián Ochoa i De sytti sa at Herren “ønsker at du skal ta del i hans store verk. Aldri vil planen for lykke bli mer virkelig for deg enn når du hjelper andre å etterleve den.”3 Våre oppdrag i omsorgstjenesten er én måte vi kan gjøre dette på med glede.
Enten du yter omsorgstjeneste ofte eller trenger å finne ut hva ditt oppdrag i omsorgstjenesten er, kan vi alltid søke Ånden for å vite hva Gud vil at vi skal gjøre for å tjene andre i hans navn. Når vi prøver å følge Frelserens eksempel på å yte omsorgstjeneste til den ene, kan vi oppleve gleden og godheten i Jesu Kristi evangelium ved å skape et innbydende samfunn.
5. Søk å forstå hverandre bedre
Vi har alle forskjellige personligheter og egenskaper. Og vi trengs alle i Kristi legeme (se 1 Korinter 12:12–31). Vi kan søke å forstå og verdsette alle mennesker bedre. Når vi streber etter å bli bedre kjent med hverandre, kan vi oppdage at vi bedre kan dekke hverandres behov.
For eksempel ett trekk som kan være forskjellig blant oss, er mellom innadvendte og utadvendte. Noen mennesker, ofte omtalt som “utadvendte”, føler seg svært komfortable i store gruppesammenhenger eller oppgaver som krever at de samhandler med personer de ikke kjenner. Andre, som kalles “innadvendte”, foretrekker ofte situasjoner som gjør det mulig for dem å omgås mindre grupper av mennesker som de kan få nærmere kontakt med. Begge har egenskaper som er viktige i Herrens verk. Kirken gir mange muligheter som noen ganger er mer naturlige for utadvendte, som å tale i kirken, gjøre misjonærarbeid eller delta på aktiviteter sammen med andre de ikke kjenner så godt. Når vi prøver å styrke vårt samfunn, kan vi gjenkjenne de innadvendtes behov og gjøre tiltak for å hjelpe dem å delta mer komfortabelt i arbeidet med frelse og opphøyelse på en måte som utfyller deres sterke sider og innadvendte egenskaper.
Andre måter vi kan søke å forstå og støtte hverandre bedre på, er å være følsomme for familiebakgrunn, økonomi, helsebehov, interesser og hvor hver enkelt er på paktens sti. Når vi forbereder oss til alle typer aktiviteter, klasser, møter og samhandlinger, kan vi huske på hvordan vi kan hjelpe alle å føle seg inkludert og se hvor nødvendig de er i Herrens verk. Dette gjelder også når vi skal nå ut til medlemmer med en rekke interesser og bakgrunner.
6. Tilgi og søk tilgivelse
Det nye testamente forteller om mange mirakuløse helbredelser og guddommelige kall til disippelskap. Det er et tidløst vitne om vår evne til å forandre oss. En vennligsinnet og Kristus-sentrert forsamling er ikke fullstendig uten læren om tilgivelse. Det er viktig når vi har krenket andre, og de har krenket oss, at vi alle kan bli forsonet gjennom vår Forløser (se 2 Korinter 5:18).
President Russell M. Nelson oppfordret oss til å “utøv[e] den ydmykhet, det mot og den styrke som kreves både for å tilgi og søke tilgivelse”.4 Selv om det kanskje ikke er lett å tilgi andre, kan det utvide vår evne til å ha kjærlighet. Selv om det å søke tilgivelse fra andre kanskje ikke er behagelig, kan det styrke vår evne til å omvende oss.
Å vise medfølelse med andres svakheter og feiltrinn, utvider rekkevidden av Guds kjærlighet gjennom oss. Tilgivelse bringer vår gruppe siste dagers hellige nærmere Kristus og lar oss i større grad ha våre “hjerter … knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre” (Mosiah 18:21).
7. Skap et fellesskap av religionsfrihet blant alle religioner og trosoppfatninger
Å skape et mer forenet og innbydende religiøst samfunn strekker seg utenfor vår egen religions grenser. Når Kirkens medlemmer tilbyr verdensomspennende tjeneste fra Argentina til Zimbabwe, kan vi ha kjærlighet til alle, uavhengig av deres religiøse tro.
Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum underviste: “Som kirke slutter vi oss til andre religioner som beskytter mennesker fra alle trossamfunn og trosretninger og deres rett til å uttale sin overbevisning. Dette betyr ikke at vi godtar deres tro eller de våre, men vi har mer til felles enn vi har med dem som ønsker å bringe oss til taushet.”5
Ha samtaler med andre om hvorfor de er glad i sin tro, og fortell dem hvorfor du er glad i din tro. Se hva dere kan gjøre sammen for å styrke lokalsamfunnet. Å bli venner med dem som ikke tilhører vår tro, skaper uforgjengelig samhold som gleder Gud, for vi “er alle én i Kristus Jesus” (se Galaterne 3:28).