Anna bærer vitnesbyrd
Artikkelforfatteren bor i Colorado i USA.
Anna satt stille i Primær-klassen. Hun så på bildet av Jesus som søster Albo holdt.
“Vet noen hva et vitnesbyrd er?” spurte søster Albo.
Anna rakte opp hånden. “Er det å si at vi vet at Kirken er sann?”
“Det er en del av det.” Søster Albo smilte. “Når vi bærer vitnesbyrd, deler vi det vi vet eller tror er sant om Jesus Kristus og Kirken. Hva vet du er sant, Anna?”
Anna tenkte over det. “Jeg vet at Jesus er glad i meg!”
“Ja, det er han. Du har et vitnesbyrd om at Jesus er glad i deg.”
Etter kirken spurte mamma: “Hva lærte du i Primær i dag, Anna?”
“Jeg lærte hva et vitnesbyrd er. Når kan jeg bære vitnesbyrd?”
“Når du vil!” sa pappa. “Vi kan ha vårt eget vitnesbyrdsmøte på hjemmeaften.”
Anna likte den tanken. “Vi kan til og med kle oss i søndagsklær!”
Da tiden var inne for hjemmeaften, tok Anna på seg favorittkjolen sin.
“Velkommen til familiens vitnesbyrdsmøte”, sa pappa.
Annas bror Ethan var først ut. “Jeg vet at evangeliet er sant. Jeg vet at Joseph Smith var en profet. Jeg vet at Russell M. Nelson er vår profet i dag. Jeg vet at Jesus Kristus lever.”
Så var det Annas tur. Hun reiste seg. “Jeg er veldig glad i Jesus. Jeg vet at han er glad i meg. Han bryr seg om meg og gjør meg glad. I Jesu Kristi navn. Amen.” Hun følte seg varm innvendig.
Mamma ga henne en klem. “Takk, Anna. Jeg kunne føle hvor glad du er i Jesus.”
Anna smilte. “Å bære vitnesbyrd gjør meg glad.”
Illustrasjoner: Joanne Lew Vriethoff