Narkotikabeslutningen
Skal jeg si det til noen? tenkte Alvin.
“Gjør hva er rett, la så følgene komme” (Salmer, nr. 133).
Klokken ringte fra den andre siden av lekeplassen. Friminuttet var over. Alvin la fra seg basketballen og gikk til klasserommet.
“Sett dere ned og finn frem mattebøkene”, sa læreren, fru Hall.
Alvin gled på plass i stolen og strakte hånden ned i ranselen. Så hørte han det banke på døren til klasserommet. Fru Hall åpnet og begynte å snakke med en annen lærer.
Noen pulter bortenfor begynte Blake og Jared å hviske.
“Pssst! Se hva jeg fant!”
“Oi!”
“Vil du prøve det etter skolen?”
Hva skjer? tenkte Alvin.
Han kunne knapt se Blake og Jared i øyekroken. Det så ut som om en av dem trakk en liten plastpose opp av lommen.
Var det narkotika?
Alvins hjerte slo fortere. Foreldrene hans hadde snakket med ham og søsknene hans om narkotika før. Han visste at narkotika var i strid med Visdomsordet og at det kunne skade kroppen og hjernen. Han visste også at det var farlig å ta medisin som ikke var din egen.
Hva skal jeg gjøre? tenkte Alvin. Han så seg rundt. Den narkotikaen kan skade noen! Ingen av de andre syntes å følge med. Skal jeg si det til noen? Eller bare late som om jeg ikke så det?
Alvin hadde vanskelig for å konsentrere seg om matten. Han kunne ikke konsentrere seg om å lese heller. I lunsjen føltes det som om han hadde en stein i magen.
“Går det bra med deg?” spurte Mitch, en venn av ham.
Alvin trakk på skuldrene.
“Hva skjer? Fortell oss det”, sa Hazel, som også var en venn.
Så Alvin fortalte dem om det han hadde sett. “Jeg tror jeg må si det til fru Hall.”
“Men hva om de finner ut at det var deg?” sa Mitch. “De kan bli veldig sinte på deg.”
Alvin var enig. Men den vemmelige følelsen i magen ble ikke borte. Til slutt bestemte han seg. Han skulle si det til læreren.
“Jeg skal bli med deg”, sa Hazel.
Alvin og Hazel fant fru Hall i klasserommet.
“Fru Hall?” spurte Alvin. “Kan vi snakke med deg alene?”
“Selvfølgelig”, svarte fru Hall. “Hva kan jeg hjelpe dere med?”
“Eh …” sa Alvin. Fru Hall smilte vennlig. Det fikk ham til å føle seg modig. “Jeg så Blake og Jared med narkotika i klassen i dag. Jeg følte at jeg måtte fortelle deg det.”
“Du gjorde det rette”, sa fru Hall. Du kan alltid komme og snakke med meg når du ser et problem. Jeg skal ta meg av det.”
Alvin slapp ut et stort sukk. Den tunge følelsen var borte.
Den ettermiddagen kom rektors assistent til rommet deres og ba Blake og Jared komme ut i gangen.
Guttene kom ikke tilbake til klassen på tre dager.
Da de endelig kom tilbake, var Alvin nervøs for å treffe dem igjen.
Hva om de fant ut at det var jeg som fortalte læreren det? tenkte han. Hva om de virkelig er sinte på meg?
Men de bare satt og spøkte med hverandre som vanlig.
“Hvor har dere vært?” spurte en annen klassekamerat dem.
“Å … eh … vi ble tatt med noe som ikke var så bra på skolen”, sa Blake. “Så vi ble sendt hjem.”
Alle fortsatte å snakke, og til slutt slappet Alvin av. Han var glad for at han hadde sagt fra om narkotikaen for å beskytte andre. Han ønsket å ta gode valg for å holde kroppen trygg og sunn.
Illustrasjon: Mark Robison