Tornadotrussel
Artikkelforfatteren bor i Vermont i USA.
Skremmende ting skjedde over hele verden. Hva kunne Josiah gjøre?
“Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” (Mosiah 2:17).
Da Josiah hørte om tornadoen, ble han redd. Han tenkte stadig på bilder han hadde sett – bilder av tornadoen og bilder av alle ødeleggelsene den forårsaket. På ett bilde så Josiah en liten jente i rosa gummistøvler. Hun så ut til å være omtrent på hans alder, og sto på en ruinhaug som en gang hadde vært hjemmet hennes. Hva ville skje med henne? Med alle som hadde mistet hjemmene sine?
“Du ser så søvnig ut”, sa mamma neste morgen. “Går det bra med deg?”
Josiah trakk på skuldrene.
Mamma kjente på pannen hans. “Ingen feber. Skal vi se hvordan du føler deg ved frokosten? Pappa lager pannekaker.”
På kjøkkenet sto pappa ved komfyren og stekte pannekaker. Han kikket stadig på telefonen sin.
“Store skader etter tornadoen”, sa han. “Flere tusen har fortsatt ikke strøm.”
“Jeg håper de får den tilbake snart”, sa mamma. Hun og pappa fortsatte å snakke om tornadoen. Josiah satte seg ved bordet. Han la hodet i hendene.
“Går det bra med deg?” spurte pappa.
Josiah så opp. “Jeg er redd”, sa han. “Kommer vi til å få en tornado? Jeg vil ikke at huset vårt skal blåse bort.” Han begynte å gråte.
Mamma satte seg ned og la armen rundt Josiah.
“Vi vet ikke om noe skremmende vil skje med oss, men vi kan stole på at vår himmelske Fader vil hjelpe oss uansett hva som skjer.”
“Men hva med alle som ble rammet av tornadoen?” sa Josiah. “Hvorfor hjalp ikke vår himmelske Fader dem?”
“Vår himmelske Fader hjelper dem”, sa pappa. Han satte en stor stabel med pannekaker på bordet. “Han vil ikke hindre alle vonde ting i å skje, men vår himmelske Fader hjelper alltid sine barn.”
“Hvordan da?” sa Josiah.
“Noen ganger sender han små mirakler eller hjelper folk å føle trøst, eller inspirerer andre til å hjelpe til.”
Mamma nikket. “Ofte hjelper vår himmelske Fader andre gjennom oss.”
“Husker du da familien Johnson hadde brann og vi inviterte dem til å bo hos oss? Du delte rommet ditt”, sa pappa.
“Og du lekte med babyen så vi kunne hjelpe dem å gjenoppbygge huset sitt”, la mamma til. “Det var til stor hjelp. Nå er familien Johnson tilbake i hjemmet sitt.”
Josiah smilte. Han likte å hjelpe familien Johnson. Hjalp vår himmelske Fader gjennom ham?
“Og så var det spagetti-middagen for å skaffe penger til dem som var rammet av jordskjelvet”, sa pappa.
“Jeg hjalp til med å feie gulvet”, sa Josiah.
“Ja, det gjorde du”, sa pappa.
“Hva med menneskene i nærheten av tornadoen?” spurte Josiah. “Kan vi hjelpe dem?”
“Jeg tror vår himmelske Fader inspirerer deg til å hjelpe. Hva tror du vi kan gjøre?” spurte mamma.
“Ville bursdagspengene mine hjelpe?” sa Josiah. “Jeg har dem fortsatt.”
“Ja, det ville de”, sa mamma. “Pappa og jeg har også litt penger vi kan sende.”
Josiah så på pannekakene. De så deilige ut. “Kan jeg holde bønnen?”
“Klart du kan”, sa pappa.
Josiah bøyde hodet. Han takket vår himmelske Fader for maten og for at han alltid hjelper sine barn. Så ba Josiah for dem som var rammet av tornadoen. Han ba om å få vite flere måter han og familien kunne hjelpe på.
Etterpå tok Josiah en stor bit av en pannekake. Det fantes mange måter å hjelpe på! Og Josiah følte seg mye bedre.
Illustrasjon: Kasia Dudziuk