“Jeg kan fortsatt høre pappas sang”
Leah savnet pappaen sin veldig.
“[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne” (Johannes’ åpenbaring 21:4).
Leah tok av seg skolesekken idet hun kom inn på rommet sitt. Hun krøp opp på sengen og klemte puten mot magen. Hun kunne ikke tro hva Ashley hadde sagt om pappaen hennes.
Leahs pappa døde ved selvmord for noen måneder siden. Hun savnet ham veldig. Hun savnet de berømte kjøttbollene hans. Hun savnet hvor glad han gjorde mamma. Og hun savnet å se ham spille gitar.
Noen ganger når hun var lei seg, lyttet Leah til musikken hans. Hun skrev også brev til ham. Hun hadde dem i minne-esken i skapet sitt. Det var den samme esken hvor hun hadde pappas briller, hans gamle baseball-lue og andre ting han likte. Det var hennes måte å huske ham på.
Men Leah hadde ikke lyst til å lytte til musikk eller skrive brev nå. Hun var trist, men også litt sint. Hun klemte puten tettere og begynte å gråte.
Mamma banket forsiktig på døren. “Går det bra med deg?” spurte hun.
Leah snufset og satte seg opp. Mamma satte seg på sengen ved siden av henne.
“Ashley sa noe slemt,” sa Leah. “Om pappa.” Tårene fortsatte å strømme fra Leahs øyne. “Hun sa at han ikke kan komme til himmelen på grunn av måten han døde på.”
“Å, kjære,” sa mamma og trakk Leah inntil seg. Det er ikke sant.” Hun tørket bort noen av Leahs tårer. “Da pappaen din døde, var hjernen hans syk. Vår himmelske Fader forstår hva pappa følte og hvorfor han hadde det vondt.”
“Han var en god mann,” sa Leah. “Vår himmelske Fader er glad i ham og hjelper ham, ikke sant?”
“Pappa var en flott mann, Leah. Han var så glad i deg.” Mamma tørket bort sine egne tårer. “Og vår himmelske Fader er glad i ham. Det vet jeg at han er.”
“Men hvordan vet du det?” spurte Leah.
“Fordi jeg ber om det noen ganger,” sa mamma. “Og selv om jeg savner ham så mye at det gjør vondt, føler jeg også av og til fred.”
Leah nikket.
“Jeg er lei meg for det Ashley sa til deg,” sa mamma. “Jeg vet at Ashley er en av dine beste venner, og det var veldig sårende for deg.”
“Ja.” Leah var stille en stund. Så spurte hun: “Kan vi holde en bønn sammen?”
“Selvfølgelig.”
Mamma og Leah knelte ned. Så begynte Leah å be. “Himmelske Fader, jeg savner virkelig pappa. Går det greit med ham? Vær så snill, hjelp meg å føle meg bedre. I Jesu Kristi navn. Amen.”
Leah rakte ut armene og ga mamma en klem til. Hun følte seg litt bedre. Hun var fortsatt veldig lei seg, men hun var ikke bekymret for pappa lenger. Hun visste at vår himmelske Fader var glad i ham, og hun visste at han også var glad i henne.
“Takk, mamma.” Leah trakk pusten dypt. “Kan du hjelpe meg å snakke med Ashley?”
“Det er en god idé,” sa mamma. “Jeg tror ikke hun mente å såre deg, men det ville være godt for henne å vite hvorfor det hun sa var sårende. Jeg ringer mammaen hennes og hører om de kan komme for å snakke i morgen.”
“Ok,” sa Leah. “Jeg tror jeg vil ha det litt stille nå.”
Mamma nikket. “La meg høre hvis du trenger noe.”
Leah slo på pappas musikk. Hun lukket øynene og lyttet til gitarspillet hans. Så fant hun frem et ark og begynte å skrive et brev til ham.