Fra venn til venn

Fred ved prestedømmets kraft

Av eldste Steven R. Bangerter

i De sytti

Fra et intervju med Lucy Stevenson Ewell.

Da jeg vokste opp, strevde kroppen min med gammaglobulinemi. Jeg hadde vanskelig for å bekjempe bakterier, så jeg ble ofte syk.

En natt våknet jeg med smertefull øreverk. Det gjorde så vondt at jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere! Jeg husker at mor og far kom inn på rommet. Mor satte seg på sengekanten og holdt meg i armene sine. Så la far hendene på hodet mitt og ga meg en prestedømsvelsignelse. I denne velsignelsen fortalte han meg at min Fader i himmelen kjente meg. Han var oppmerksom på min smerte. Han velsignet meg med at jeg skulle få sove resten av natten.

Jeg slappet snart av, sovnet og sov hele natten til ut på formiddagen. Da jeg våknet, føltes ørene bedre. Men det tok likevel flere år før jeg ble helt frisk fra sykdommen.

I løpet av de neste årene fortsatte far å gi meg prestedømsvelsignelser for å gi meg styrke. Han lærte meg at disse velsignelsene var anledninger for min himmelske Fader til å snakke til meg. Sykdommen ble en måte min himmelske Fader kunne hjelpe min tro å vokse på.

Prestedømsvelsignelser er tilgjengelige for deg og alle vår himmelske Faders barn. Vi har alle forskjellige utfordringer. Vi bor på forskjellige steder og har forskjellige familier. Noen av dere har kanskje ikke en far som kan gi dere prestedømsvelsignelser. Du kan snakke med dine omsorgsbrødre eller ledere i Kirken i stedet.

Én ting er det samme for oss alle. Det er vår himmelske Faders kjærlighet til oss. Vi er alle like i Guds øyne. Vår himmelske Fader ønsker å velsigne oss alle ved sin prestedømskraft.

Jeg vil du skal vite at din himmelske Fader kjenner deg og er glad i deg. Han vet hva du heter. Hans kjærlige armer strekker seg ut til deg.

Illustrasjon: Ben Simonsen