Den viktige gjesten
Artikkelforfatterne bor i Dar Es Salaam i Tanzania og Utah i USA.
Hvordan kunne Ammon hjelpe familien å ønske sin viktige gjest velkommen?
“Bygg et hus, ja, et bønnens hus … et ordens hus, et Guds hus” (Lære og pakter 88:119).
Det var lørdag ettermiddag. Ammon ville ha det litt gøy.
“Mamma”, sa han, “kan jeg gå ut og leke?”
“Først må du rydde rommet”, sa mamma.
“Men mamma”, sa Ammon, “kan ikke rommet vente?”
“Vi ønsker å invitere en viktig person til å være vår gjest. Så vi ønsker at huset vårt skal være rent og ryddig.”
“En viktig gjest?” sa Ammon. “Hos oss?”
“Ja, og du kan hjelpe til med å invitere ham”, sa mamma. “Så gå og rydd rommet ditt.”
Ammon gledet seg. Han likte å ha gjester. Han lurte på hvem gjesten var. Borgermesteren? Rektoren på skolen? Kanskje det var biskopen!
Ammon gikk inn på rommet sitt. Først fant han de skitne sokkene på gulvet. Han la dem i skittentøykurven. Så la Ammon læreboken sin på pulten. Han ønsket at gjesten skulle vite at han likte å lære nye ting.
Ammons storesøster, Angel, kom inn på rommet hans. “Hva gjør du?” spurte hun.
“Mamma sa at vi skal ha en viktig gjest”, sa Ammon. “Hun ba meg hjelpe til med å gjøre klart for ham.”
Begge så opp og fikk øye på mamma i døren.
“Hva mer kan vi gjøre for å forberede oss?” sa Ammon. “Vi ønsker at den viktige gjesten vår skal føle seg velkommen.”
“Hva foreslår dere?”
“Vi kan si karibu”, sa Ammon. På swahili betyr det: “Du er velkommen i vårt hus. Du er velkommen til å snakke.”
“Vi kan lytte”, sa Angel. “Det er viktig å lytte.”
“Det er gode forslag”, sa mamma. “La oss se hva Baba (pappa) sier når han kommer hjem.”
Etter rundt en time kom Baba.
Ammon ventet. “Mamma sier at vi skal invitere en spesiell gjest hjem til oss. Vi har gjort oss klare.”
Baba smilte. “Så bra. Kom. Sett deg. La oss snakke sammen. Angel, kom du også.”
Da alle var samlet, sa Baba: “Mamma og jeg har snakket om vår spesielle gjest og hva vi kan gjøre for å få ham til å føle seg velkommen. Først skal jeg fortelle dere hvem gjesten vår er. Det er Den hellige ånd. Han er en av de viktigste gjestene av alle.”
Ammon og Angel så på hverandre. Det var ikke det Ammon forventet!
“Og han er en gjest vi kan invitere til å være hos oss hele tiden”, sa mamma. “Angel, etter at du ble døpt, ble du bekreftet. Og du fikk en gave. Husker du hva Baba sa i velsignelsen?”
“Han ba meg motta Den hellige ånd.”
“Akkurat”, sa mamma. “Du ble oppfordret til å motta Den hellige ånd. Hva var det jeg mente da jeg sa at du kunne hjelpe til med å invitere ham, Ammon?”
Ammon tenkte seg om. Han hadde tenkt å lage et kort for å invitere gjesten deres. Men hvordan kunne han invitere Den hellige ånd? “Jeg tipper at ved å gjøre ting for å få ham til å føle seg velkommen, inviterer jeg ham”, sa Ammon.
“Akkurat!” sa Baba. “Én måte å invitere ham inn i vårt hjem på, er å gjøre det til et ordens hus.”
“Var det derfor mamma ønsket at vi skulle rydde rommene våre?” spurte Ammon.
“Ja!” sa mamma. “Hva annet kan vi gjøre for å invitere ham til å være sammen med oss?”
“Vi kan be”, sa Ammon. “Og lese i Skriftene.”
“Vi kan lytte til god musikk”, sa Angel. “Vi kan synge salmer sammen.”
“Vi kan være snille og ikke krangle”, sa Ammon.
“Akkurat”, sa Baba. “Når vi prøver å gjøre det Jesus Kristus lærte oss, innbyr vi Den hellige ånd til å være hos oss. Og han vil hjelpe hjemmet vårt å være et sted hvor vi kan føle kjærlighet og fred.”
Ammon tenkte seg om et øyeblikk. “Du har rett, Baba. Den hellige ånd er en av de viktigste gjestene av alle!”
Illustrasjoner: Mark Jarman