2010–2019
Tro kommer ikke ved en tilfeldighet, men ved valg
Oktober 2015


15:1

Tro kommer ikke ved en tilfeldighet, men ved valg

Tro på Jesus Kristus er en gave fra himmelen som kommer når vi velger å tro, og når vi søker den og holder fast ved den.

Frelseren oppfattet styrken eller svakheten i troen til menneskene rundt seg. Til én sa han bifallende: “Din tro er stor.” Til en annen beklaget han: “Du lite troende.” Han spurte andre: “Hvor er din tro?” Jesus utmerket også en annen med: “Ikke [i hele Israel] har jeg funnet så stor tro.”

Jeg spør meg selv: “Hvordan anser Frelseren min tro?” Og i kveld spør jeg dere: “Hvordan anser Frelseren deres tro?”

Tro på vår Herre Jesus Kristus er ikke noe oversanselig som svever fritt i luften. Tro faller ikke over oss ved en tilfeldighet, og den blir ikke hos oss ved fødselsrett. Det er som Skriftene sier: “Visshet [og] overbevisning om ting en ikke ser.” Tro avgir et åndelig lys, og dette lyset kan skjelnes. Tro på Jesus Kristus er en gave fra himmelen som kommer når vi velger å tro, og når vi søker den og holder fast ved den. Deres tro blir enten sterkere eller svakere. Tro er et kraftens prinsipp som er viktig ikke bare i dette liv, men også i vår utvikling på den andre siden av sløret. Ved Kristi nåde vil vi en dag bli frelst ved tro på hans navn. Fremtiden for deres tro er ikke tilfeldig, men selvvalgt.

En ung brasilianers tro

For en måned siden møtte jeg Aroldo Cavalcante i Brasil. Han ble døpt i en alder av 21, som det første medlemmet av Kirken i sin familie. Hans tro brant sterkt, og han begynte straks å forberede seg til å reise på misjon. Dessverre fikk Aroldos mor diagnosen kreft. Tre måneder senere, bare noen dager før hun døde, snakket hun med Aroldo om sin største bekymring: Det var ingen slektninger til å hjelpe. Aroldo måtte ta hele ansvaret for sine to yngre søstre og sin yngre bror. Han avla høytidelig dette løftet til sin døende mor.

Søsknene Cavalcante

Om dagen arbeidet han i en bank, og om kvelden gikk han på universitetet. Han fortsatte å holde sin dåpspakt, men hans håp om en heltidsmisjon var borte. Hans misjon ville være å ta seg av familien.

Da han forberedte en tale på et nadverdsmøte noen måneder senere, studerte Aroldo Samuels irettesettelse av kong Saul: “Lydighet,” leste han, “er bedre enn offer.” Aroldo fikk den tilsynelatende umulige tilskyndelsen at han måtte adlyde profetens oppfordring om å reise på misjon. Uforferdet av hindringene foran seg, gikk han videre med enorm tro.

Eldste Aroldo Cavalcante

Aroldo sparte hver eneste brasilianske cruzeiro han kunne. Da han var 23 år gammel, mottok han sitt misjonskall. Han fortalte broren hvor mye han skulle ta ut til familien fra kontoen hans hver måned. Aroldo hadde fremdeles ikke nok penger til å betale hele kostnaden for misjonen og levekostnadene for broren og søstrene, men han kom til MTC med tro. En uke senere mottok han den første av mange velsignelser. Banken eldste Cavalcante hadde arbeidet for, doblet uventet beløpet han fikk da han sluttet i jobben. Dette miraklet, sammen med andre, ga den nødvendige inntekten til hans misjon og hans familie mens han var borte.

Familien Cavalcante i dag

20 år senere virker bror Cavalcante nå som president for Recife Brasil Boa Viagem stav. Han sa om denne tiden: “Jeg prøvde å leve rettskaffent, og følte Frelserens kjærlighet og veiledning. Min tro vokste, og det hjalp meg å overvinne mange utfordringer.” Aroldos tro kom ikke ved en tilfeldighet, men ved valg.

Det er mange kristne menn og kvinner med stor tro på vår Herre Jesus Kristus, og vi hedrer og respekterer dem.

Ikke lenger på nøytral grunn

Men brødre, vi er gitt noe mer – Guds prestedømme, Guds kraft gjengitt til jorden av hellige engler. Dette gjør dere annerledes. Dere står ikke lenger på nøytral grunn. Deres tro vil vokse, ikke ved en tilfeldighet, men ved valg.

Vår måte å leve på øker eller reduserer vår tro. Bønn, lydighet, ærlighet og renhet i tanke og gjerning, og uselviskhet styrker troen. Uten disse svekkes troen. Hvorfor sa Frelseren til Peter: “Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte”? Fordi det finnes en motstander som har behag i å ødelegge vår tro! Vær ubøyelige med hensyn til å beskytte deres tro.

Oppriktige spørsmål

Å søke svar på oppriktige spørsmål er en viktig del av å bygge opp tro, og vi bruker både vårt intellekt og våre følelser. Herren sa: “Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte.” Ikke alle svarene vil komme umiddelbart, men de fleste spørsmål kan oppklares ved oppriktig studium og ved å søke svar fra Gud. Å bruke vårt sinn uten vårt hjerte, vil ikke gi åndelige svar. “Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten [ved] Guds Ånd.” Og for å hjelpe oss, lovet Jesus oss “en annen talsmann”, og kalte ham” sannhetens ånd”.

Tro forlanger aldri svar på ethvert spørsmål, men søker bekreftelse og mot til å gå fremover, og noen ganger erkjenne: “Jeg vet ikke alt, men jeg vet nok til å fortsette på disippelens vei.”

Å fordype seg i vedvarende tvil, drevet av svar fra de vantro og de utro, vil svekke vår tro på Jesus Kristus og gjenopprettelsen. “Et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham.”

Spørsmål angående profeten Joseph Smith er for eksempel ikke noe nytt. De har blitt slengt mot ham av hans kritikere siden dette verk begynte. Til de troende som ser gjennom det 21. århundres fargede briller, og har ærlige spørsmål om hendelser eller uttalelser av profeten Joseph for nesten 200 år siden, la meg gi et vennlig råd: Gi bror Joseph en sjanse i denne omgang! En gang i fremtiden vil dere ha 100 ganger mer informasjon enn den som finnes i alle dagens søkemotorer til sammen, og den vil komme fra vår allvitende Fader i himmelen. Overvei helheten av Josephs liv – født i fattigdom og med lite formell utdannelse, oversatte han Mormons bok på mindre enn 90 dager. Titusenvis av ærlige, trofaste menn og kvinner har sluttet seg til gjenopprettelsens sak. Da han var 38 år gammel, beseglet Joseph sitt vitnesbyrd med sitt blod. Jeg vitner om at Joseph Smith var en Guds profet. La dette feste seg i deres sinn, og gå videre!

Gaver som kan utvide vår tro

Både Bibelen og Mormons bok gir oss den vakre forsikring om at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Jeg holder i hånden et eksemplar av den første utgaven av Mormons bok på fransk, utgitt av John Taylor da han begynte å virke i Frankrike i 1852. Deler av eller hele Mormons bok finnes nå på 110 språk over hele verden. Den gir et åndelig og håndgripelig vitnesbyrd om gjenopprettelsens sannhet. Når leste dere sist Mormons bok fra perm til perm? Les den om igjen. Det vil styrke deres tro.

En annen gave fra Gud som forstørrer vår tro, er veiledning fra Det første presidentskap og De tolvs quorum. I dag har vi oppholdt tre nye medlemmer av De tolv, og jeg ønsker eldste Rasband, eldste Stevenson og eldste Renlund velkommen til den hellige krets av De tolv apostlers quorum. Paulus sa:

“Han [kalte] apostler [og] profeter …

for at de hellige kunne bli fullkommengjort …

inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham …

for at vi ikke lenger skal … la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind … ved kløkt i villfarelsens listige knep.”

Veiledning fra Det første presidentskap og De tolv bidrar til å beskytte vår tro.

Troens flammer

Selv om deres første flamme av tro kan være liten, gir gode valg større tillit til Gud, og deres tro vokser. Jordelivets vanskeligheter blåser mot dere, og onde krefter lurer i mørket, i håp om å slukke deres tro. Men fortsett å ta gode valg, stole på Gud og følge hans Sønn. Da sender Herren mer lys og kunnskap, og deres tro blir fast og urokkelig. President Thomas S. Monson har sagt: “Frykt ikke… Fremtiden er like lys som deres tro.”

Porter, Zane og Max Openshaw

Troen til de unge mennene i denne Kirken er enestående!

Familien Openshaw

12. juni i år fikk jeg en e-post om at biskopen i en menighet i Utah, hans hustru og to av deres barn hadde blitt drept i en flyulykke. Biskop Mark Openshaw hadde styrt flyet da det tok av fra en liten flyplass, og plutselig falt fra himmelen og styrtet til jorden. Biskop Openshaw, hans hustru Amy og deres barn Tanner og Ellie ble drept i ulykken. På mirakuløst vis slapp deres fem år gamle sønn Max, som ble kastet ut av flyet fastspent i setet, fra ulykken med bare noen beinbrudd.

Jeg fikk vite at deres sønn, eldste Porter Openshaw, tjenestegjorde i Marshalløyene Majuro misjon, og at deres 17 år gamle sønn Zane var på en kulturutveksling med skolen i Tyskland.

Jeg ringte eldste Openshaw på Juleøya. Selv om han var helt fortvilet på grunn av sin mor, far, bror og søsters uventede død, tenkte eldste Openshaw umiddelbart på sine to yngre brødre.

Til slutt var det eldste Openshaw og hans bror Zane som bestemte seg for at andre kunne hjelpe til hjemme, og at Porter skulle bli værende på misjon. De visste at foreldrene ville ha ønsket det.

Eldste Porter Openshaw ved en dåp

Mens jeg snakket med eldste Openshaw, følte jeg hans sorg, men også hans uslukkelige flamme av tro. “Jeg føler trygghet,” sa han, “og jeg vet uten skygge av tvil at jeg vil få se familien min igjen… Styrke i våre prøvelser finnes alltid i… vår Herre Jesus Kristus… Guds allmektige hånd har vært så tydelig for å hjelpe [meg] og mine brødre gjennom hele [denne] svært vanskelige utfordringen.”

Zane Openshaw taler i begravelsen

Jeg møtte Zane for første gang i begravelsen. Da jeg så på de fire kistene foran oss i kirkesalen, undret jeg meg over denne 17-åringens tro da han talte til forsamlingen. “I dag,” sa han, “har vi kommet med ydmykt hjerte og bedrøvet sjel for å minnes mor, far, Tanner og Ellie… Vi har snakket sammen, grått sammen, mimret sammen og følt Guds hånd sammen…

Dagen etter at jeg hørte om ulykken, fant jeg et brev fra mor i bagen min. Hun skrev: ‘Zane, husk hvem du er og hvor du kommer fra. Vi vil be for deg og savne deg.’” Zane fortsatte: “Det kunne ikke ha vært mer passende siste ord fra mor. Jeg vet at hun, Tanner, Ellie og far … ber for [mine brødre og] meg. Jeg vet at … de ber om at jeg må huske hvem jeg er … for i likhet med dere, er jeg et Guds barn, som han har sendt til jord. Jeg vitner om at … uansett hvor alene vi kan føle oss, vil Gud aldri svikte oss.”

Mine kjære venner, deres tro begynte ikke ved fødselen, og den vil ikke ende ved døden. Tro er et valg. Styrk deres tro, og lev slik at dere fortjener Frelserens bifallende ord: “Din tro er stor.” Når dere gjør det, lover jeg at deres tro, ved Jesu Kristi nåde, en dag vil la dere stå sammen med dem dere elsker, rene og ubesmittet i Guds nærhet, i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Matteus 15:28.

  2. Matteus 6:30.

  3. Lukas 8:25.

  4. Matteus 8:10.

  5. Hebreerne 11:1.

  6. Se Alma 32:35.

  7. Se L. Whitney Clayton, “Velg å tro,” Liahona, mai 2015, 36-39.

  8. Se Lectures on Faith (1985), 3.

  9. Se Efeserne 2:8.

  10. 1 Samuelsbok 15:22.

  11. Personlig samtale med Aroldo Cavalcante, 29. aug. 2015, Salvador, Brasil, samt en e-post datert 31. aug. 2015. Det er mye mer ved historien om Aroldo Cavalcantes løfte til sin mor om å ta vare på sine søstre og sin bror. I årene etter morens død, snakket han åpent om broren og søstrene som sine “barn”. Mens han var på misjon, tok brevene hans og telefonsamtalene hans til jul og på morsdagen ofte opp hvert familiemedlems personlige utfordringer. Med store ofre etter sin misjon tok Aroldo økonomisk ansvar for deres utdannelse og sin brors misjon. Aroldo ventet til søstrene og broren hadde giftet seg, før han giftet seg i en alder av 32. De er fortsatt en svært sammensveiset familie.

  12. Lukas 22:32.

  13. Lære og pakter 8:2.

  14. 1 Korinterbrev 2:11.

  15. Johannes 14:16-17.

  16. Se Adam Kotter, “Når tvil og spørsmål oppstår,” Liahona, mars 2015, 39-41.

  17. Eldste Neal A. Maxwell sa en gang: “Noen insisterer på å studere Kirken bare gjennom øynene til dens avhoppere – som å intervjue Judas for å forstå Jesus. Avhoppere forteller oss alltid mer om seg selv enn om det de har forlatt” (“All Hell Is Moved” [andakt ved Brigham Young University, 8. nov. 1977], 3, speeches.byu.edu).

  18. 1 Korinterbrev 2:14.

  19. “Jeg har aldri sagt dere at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i de åpenbaringer jeg har fremsatt” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 522).

  20. Se John W. Welch og Tim Rathbone, “The Translation of the Book of Mormon: Basic Historical Information” (Foundation for Ancient Research and Mormon Studies, 1986).

  21. Et åndelig vitnesbyrd om Mormons bok står sentralt i siste-dagers-helliges omvendelse. Det er et vitnesbyrd som må fornyes om og om igjen. Hvis ikke, blir de åndelige følelsene borte, og man husker ikke lenger den kraft man en gang følte. “Og folket begynte å glemme de tegn og undere som de hadde hørt om, og ble stadig mindre forbauset over et … under fra himmelen, så de begynte å forherde sine hjerter og forblinde sine sinn og begynte å tvile på alt de hadde hørt og sett … og [begynte] å tro at læren om Kristus var noe tåpelig og meningsløst” (3 Nephi 2:1-2).

  22. Efeserne 4:11-14.

  23. Thomas S. Monson, “Vær ved godt mot,” Liahona, mai 2009, 92.

  24. Personlig e-post fra eldste Porter Openshaw, 23. aug. 2015.

  25. Kommentarer fra Zane Openshaw i hans familiemedlemmers begravelse 22. juni 2015.