Gud står ved roret
Av eldste M. Russell Ballard
i De tolv apostlers quorum
Budene og paktene er uvurderlig sannheter og læresetninger som finnes på det gamle skip Sion, der Gud står ved roret.
På generalkonferansen i oktober i fjor oppfordret jeg tilhørerne til å følge Brigham Youngs råd om å holde seg på det gamle skip Sion, som er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og holde fast med begge hender. Siden den gang har jeg med glede sett at noen i min familie og andre lyttet, og har stilt meg dette spørsmålet: “Hva er det i det gamle skip Sion som vi skal holde fast i?” Jeg minnet dem om hva president Brigham Young sa: “Vi er på det gamle skip Sion… [Gud] står ved roret og vil bli der… Han foreskriver, veileder og leder. Hvis folket vil ha ubetinget tillit til Gud og aldri svikte sine pakter eller sin Gud, vil han lede oss på rett vei.”
Vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus har helt klart utstyrt det gamle skip Sion med tydelige og enkle sannheter som vil hjelpe oss å holde kursen gjennom jordelivets urolige farvann. Her er noen få av dem.
Jesu Kristi Kirke har alltid blitt ledet av levende profeter og apostler. Selv om de er jordiske og underlagt menneskelig ufullkommenhet, blir Herrens tjenere inspirert til å hjelpe oss å unngå hindringer som er åndelig livstruende, og hjelpe oss å komme trygt gjennom jordelivet til vårt endelige himmelske mål.
I løpet av mine nesten 40 år med nært samarbeid, har jeg vært et personlig vitne til at både stille inspirasjon og dyptgripende åpenbaring har påvirket profetene og apostlene, de andre generalautoritetene og hjelpeorganisasjonenes ledere, til handling. Selv om de hverken er fullkomne eller ufeilbarlige, har disse gode menn og kvinner viet seg fullstendig til å lede Herrens verk fremover slik han har befalt dem.
Og la det ikke være noen tvil: Herren leder sin kirke gjennom levende profeter og apostler. Dette er slik han alltid har utført sitt verk. Frelseren sa: “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar imot meg.” Vi kan ikke skille Kristus fra hans tjenere. Uten hans første apostler, ville vi ikke hatt øyenvitners beretning om mange av hans læresetninger, hans virke, hans lidelse i Getsemane og hans død på korset. Uten deres vitnesbyrd, ville vi ikke hatt et apostolisk vitne om den tomme graven og oppstandelsen.
Han befalte disse første apostlene:
‘Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.”
Denne misjonsbefalingen ble fornyet i vår egen tid, da Herren kalte Joseph Smith til å gjenopprette Kirken, med ordinerte apostler til å forkynne hans evangelium for siste gang før han kommer igjen.
Det har alltid vært en utfordring for verden å godta levende profeter og apostler, men det er så viktig å gjøre det for å forstå forsoningen og Jesu Kristi læresetninger fullt ut, og motta en fylde av de prestedømsvelsignelser som gis dem han har kalt.
Altfor mange tror at Kirkens ledere og medlemmer burde være fullkomne eller nesten fullkomne. De glemmer at Herrens nåde er tilstrekkelig til å utføre hans verk gjennom mennesker. Våre ledere har de beste hensikter, men noen ganger gjør vi feil. Dette er ikke unikt for relasjoner i Kirken, ettersom det samme skjer i våre relasjoner mellom venner, naboer og medarbeidere, og til og med mellom ektefeller og i familier.
Det er ganske lett å se etter menneskelig svakhet i andre. Men vi gjør en alvorlig feil dersom vi bare legger merke til menneskenaturen i hverandre, og så unnlater å se Guds hånd virke gjennom dem han har kalt.
Å fokusere på hvordan Herren inspirerer sine utvalgte ledere og hvordan han påvirker de hellige til å gjøre bemerkelsesverdige og ualminnelige ting til tross for deres menneskelighet, er én måte å holde fast i Jesu Kristi evangelium og holde oss trygt ombord i det gamle skip Sion.
En annen sannhet er læren om frelsesplanen. Gjennom profeten Joseph Smith ga Gud Kirken Mormons bok, Lære og pakter og mange andre læresetninger. Disse innbefatter kunnskap om frelsesplanen, som er et kart over hvor vi kommer fra, vår hensikt her på jorden, og hvor vi går hen når vi dør. Planen gir oss også det unike, evige perspektiv at vi er Guds åndebarn. Ved å forstå hvem vår himmelske Fader er og vårt forhold til ham og hans elskede Sønn Jesus Kristus, vil vi godta deres bud og inngå pakter med dem som vil lede oss tilbake til deres evige nærhet.
Hver gang jeg holder et nyfødt barn, tenker jeg: “Hvem er du, lille barn? Hva vil du bli ved hjelp av Kristi forsoning?”
Vi stiller like tankevekkende spørsmål når noen vi er glad i, dør: “Hvor er de? Hva er det de ser og opplever? Fortsetter livet? Hvordan vil våre mest dyrebare forhold være i den store verden hvor de dødes ånder befinner seg?”
I den verdenen har vår familie tre barnebarn, Sara, Emily og Nathan. Etter hvert barnebarns bortgang holdt vi som familie fast i evangeliets sannheter med begge hender. Våre spørsmål ble besvart med trøst og forsikring gjennom Frelserens forsoning. Selv om vi savner våre barnebarn, vet vi at de lever, og vi vet at vi vil få se dem igjen. Hvor takknemlige vi er for denne åndelig forståelsen i tider med turbulens i vårt eget og familiens liv.
En annen viktig sannhet i Kirken er at vår himmelske Fader skapte Adam og Eva i en storslagen hensikt. Det var deres ansvar – og deretter deres etterkommeres ansvar – å skape jordiske legemer til Guds åndebarn slik at de kunne oppleve jordelivet. Ved denne prosessen sender vår himmelske Fader sine barn til jorden for å lære og vokse gjennom erfaringer i jordelivet. Fordi han elsker sine barn, sender Gud himmelske sendebud og apostler for å undervise dem om Jesu Kristi sentrale oppgave som vår Frelser.
Gjennom århundrene har profeter oppfylt sin plikt når de har advart menneskene mot farene foran dem. Herrens apostler er forpliktet til å følge med, advare og strekke seg ut for å hjelpe dem som søker svar på livets spørsmål.
For 20 år siden utstedte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum “Familien – En erklæring til verden.” I dette inspirerte dokumentet avsluttet vi med følgende: “Vi advarer og sier at den som bryter sin kyskhetspakt, mishandler sin ektefelle eller sine barn, eller unnlater å oppfylle sine familieforpliktelser, en dag vil stå til ansvar overfor Gud. Videre advarer vi og sier at oppløsningen av familien vil påføre enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjoner de ulykker som er forutsagt av profeter i oldtiden og i nyere tid.”
Som apostler bekrefter vi igjen denne høytidelige advarselen i dag. Husk at budene og paktene er uvurderlige sannheter og læresetninger som finnes i det gamle skip Sion, hvor Gud står ved roret.
En annen viktig lære vi skulle holde fast ved, er å holde sabbatsdagen hellig. Dette hjelper oss å holde oss ubesmittet av verden, gir oss fysisk hvile, og gir hver enkelt av oss den åndelige forfriskning som kommer av å tilbe Faderen og Sønnen hver søndag. Når vi gleder oss over sabbatsdagen, er det et tegn på vår kjærlighet til dem.
Som en del av vår innsats for å gjøre sabbaten til en lyst, har vi bedt lokale ledere og Kirkens medlemmer huske at nadverdsmøtet er Herrens, og skulle være rotfestet og grunnfestet i hans læresetninger. Under nadverdens ordinans fornyer vi våre pakter og bekrefter vår kjærlighet til Frelseren, og minnes hans offer og hans forsoning.
Denne samme ånd av tilbedelse skulle gjennomsyre våre månedlige faste- og vitnesbyrdsmøter. Dette nadverdsmøtet er for at medlemmene kort kan uttrykke takknemlighet og kjærlighet til vår himmelske Fader, Jesus Kristus og det gjengitte evangelium, og bære personlig vitnesbyrd om disse tingene. Faste- og vitnesbyrdsmøtet er en tid til å dele korte, inspirerende tanker og bære høytidelig vitnesbyrd. Det er ikke en tid til å holde tale.
Små barn skulle øve på å bære vitnesbyrd i Primær og sammen med sine foreldre på familiens hjemmeaften til de forstår den viktige betydningen av et vitnesbyrd.
Den senere tids vektlegging av å gjøre sabbaten til en lyst er et direkte resultat av inspirasjon fra Herren gjennom Kirkens ledere. Menighetsrådets medlemmer skulle bistå biskopsrådet flere uker på forhånd ved å gjennomgå musikk og emner som er anbefalt til hvert nadverdsmøte.
Alle blir velsignet når sabbaten er fylt med kjærlighet til Herren, både hjemme og i kirken. Når våre barn blir undervist om Herrens veier, kan de lære å føle og følge hans Ånd. Vi vil alle ønske å komme hver søndag for å ta del i nadverden, når vi føler Herrens Ånd. Og alle, både unge og gamle, som bærer tunge byrder, vil føle den åndelige styrke og trøst som kommer av en sabbatsdag som er viet overveielse av vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus.
Heldigvis er Kristus alltid i nærheten. Han venter og er villig til å hjelpe oss når vi ber om hjelp og er villige til å omvende oss og komme til ham.
Idet vi grunner på disse sannhetene som finnes i det gamle skip Sion, la oss holde oss ombord og huske at et skip pr. definisjon er et fartøy, og hensikten med et fartøy er å bringe oss til et bestemmelsessted.
Målet for vårt skip er evangeliets fulle velsignelser, himmelens rike, den celestiale herlighet og Guds nærhet!
Guds plan er på plass. Han står ved roret, og hans store og mektige skip beveger seg mot frelse og opphøyelse. Husk at vi ikke når frem ved å hoppe ut av båten og prøve å svømme dit selv.
Opphøyelse er målet for denne jordiske reise, og ingen kommer dit uten hjelp av Jesu Kristi evangelium: Hans forsoning, evangeliets ordinanser og de styrende læresetninger og prinsipper som finnes i Kirken.
Det er i Kirken vi lærer Guds gjerninger og tar imot vår Herre Jesu Kristi nåde som Frelser oss. Det er i Kirken at vi inngår evige familiers forpliktelser og pakter som blir vårt pass til opphøyelse. Det er Kirken som er drevet av prestedømmet til å bringe oss gjennom jordelivets uforutsigbare farvann.
La oss være takknemlige for det vakre gamle skip Sion, for uten det er vi uten styring, alene og maktesløse, og blir feid av sted uten ror eller åre, spinnende i den sterke strømmen av djevelens vind og bølger.
Hold fast, brødre og søstre, og seil videre på dette strålende skipet, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Da vil vi nå vårt evige bestemmelsessted. Dette er mitt vitnesbyrd og min bønn for oss alle i hans navn som det gamle skip Sion er oppkalt etter, vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Amen.