Mønster for disippelskap
Å lære om Kristus og hans veier leder oss til å kjenne og elske ham.
Troens mønster
I dag morges så våre to barn og tre barnebarn i Nord-Amerika, og omtrent halvparten av verden, solens glans stige majestetisk i øst. De andre tre barna og syv barnebarn i Afrika, og den andre halvparten av verden, så mørket gradvis krype over dem da solen sank over horisonten i vest.
Denne tidløse uforanderligheten i begynnelsen av dag og natt er en daglig påminnelse om realiteter som styrer vårt liv som vi ikke kan forandre. Når vi respekterer og innretter det vi gjør etter disse evige realitetene, opplever vi indre fred og harmoni. Når vi ikke gjør det, er vi urolige, og ting fungerer ikke som vi forventer.
Dag og natt er ett eksempel på mønstre Gud har gitt til alle som noensinne har levd på jorden, på ting som de virkelig er. Det er en absolutt sannhet i vår menneskelige tilværelse at vi ikke kan forhandle oss rundt i henhold til våre egne ønsker og slippe unna med det. Jeg blir påminnet om dette hver gang jeg flyr fra Afrika for å komme til generalkonferansen og stiller den biologiske klokken bakover med 10 timer på én dag.
Når vi bryr oss om å legge merke til det, ser vi at vår himmelske Fader har gitt oss tilstrekkelige vitner om sannheten til å styre vårt liv, slik at vi vil kjenne ham og ha velsignelsene fred og glede.
I en åpenbaring gitt gjennom profeten Joseph Smith i juni 1831, erklærte Herren: “Og videre vil jeg gi dere et mønster i alle ting, så dere ikke blir ført vill, for Satan er på ferde rundt omkring i landet og er i ferd med å forføre nasjonene.”1
Antikristen Korihor falt for et slikt bedrag, fordi han ikke trodde på Guds eksistens og Kristi komme. Alma vitner om det: “Alle ting bærer bud om at det finnes en Gud. Ja, til og med jorden og alle ting som er på dens overflate, ja, og dens bevegelse, ja, og også alle planetene som beveger seg i sine faste baner, vitner om at det finnes en høyeste Skaper.”2
Da Korihor insisterte på å få et tegn før han kunne tro, gjorde Alma så han ble stum. Ydmyket av sin lidelse bekjente Korihor fritt at han hadde blitt bedratt av djevelen.
Vi trenger ikke å bli bedratt. Mirakelet intelligent liv spiller stadig foran oss. Og et kort blikk og en refleksjon over himlenes undere kledd med utallige stjerner og galakser, tilskynder sjelen i det troende hjerte til å utbryte “O store Gud!”3
Ja, Gud vår himmelske Fader lever, og han tilkjennegir seg for oss hele tiden på mange måter.
Ydmykhetens mønster
Men for å anerkjenne, tro på og fortsette i Gud, må vårt hjerte være mottagelig for sannhetens Ånd. Alma forkynte at tro kommer før ydmykhet.4 Mormon la til at det er umulig for enhver som ikke er “saktmodig og ydmyk av hjertet” å ha tro og håp og motta Guds ånd.5 Kong Benjamin erklærte at enhver som prioriterer verdens herlighet, er “en fiende av Gud”.6
Ved å underkaste seg dåpen for å oppfylle all rettferdighet, selv om han var rettferdig og hellig, viste Jesus Kristus at ydmykhet for Gud er en grunnleggende egenskap hos hans disipler.7
Alle nye disipler er pålagt å vise ydmykhet overfor Gud gjennom dåpens ordinans. Derfor “alle de som ydmyker seg for Gud og ønsker å bli døpt – og kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd … skal ved dåp opptas i hans kirke.”8
Ydmykhet gjør disippelens hjerte tilbøyelig til omvendelse og lydighet. Guds ånd kan da bringe sannheten til dette hjertet, og den vil finne adgang.9
Det er mangel på ydmykhet som bidrar mest til oppfyllelsen av apostelen Paulus’ profeti i disse siste dager:
“For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,
uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode”10
Frelserens oppfordring om å lære av ham er en innbydelse til å vende seg bort fra verdslighetens forlokkelser og bli som han er – saktmodig og ydmyk av hjertet. Vi er da i stand til å ta opp hans åk og oppdage at det er lett, at disippelskap ikke er en byrde, men en glede, slik president Russel M. Nelson så veltalende og gjentatte ganger har undervist oss.
Kjærlighetens mønster
Å lære om Kristus og hans veier leder oss til å kjenne og elske ham.
Han viste ved eksempel at med ydmykhet er det virkelig mulig å kjenne og elske Gud Faderen av hele vår sjel, og å elske andre slik vi elsker oss selv, uten å holde noe tilbake. Hans tjenestegjerning på jorden, hvor han la både sin vilje og sitt legeme på alteret, var et mønster for anvendelsen av disse prinsippene som hans evangelium er grunnlagt på. Begge prinsippene ser utover og handler om hvordan vi forholder oss til andre, ikke om å søke personlig tilfredsstillelse eller herlighet.
Den mirakuløse ironien i det er at når vi fokuserer vår beste innsats på å elske Gud og andre, blir vi i stand til å oppdage vår egen sanne guddommelige verdi, som sønner og døtre av Gud, med den fullstendige fred og glede som denne opplevelsen gir.
Vi blir ett med Gud og med hverandre ved kjærlighet og tjeneste. Da kan vi motta Den hellige ånds vitnesbyrd om denne rene kjærlighet, frukten som Lehi omtaler som “søtere enn alt jeg før hadde smakt”.11
Kronen Kristus mottok ved å gi og gjøre alt i sin evne til å sette mønsteret for å elske Faderen og elske oss, var å motta all makt, ja, alt som Faderen har, som er opphøyelse.12
Vår mulighet til å nære en varig kjærlighet til Gud og vår neste i vår sjel, begynner hjemme med de hellige vanene med å knytte kontakt med Faderen daglig i personlig bønn og familiebønn i hans enbårne Sønns navn, lære om dem sammen ved personlig- og familiestudium, holde sabbatsdagen hellig sammen, og ha en gyldig tempelanbefaling, og bruke den sammen så ofte vi kan.
Når hver enkelt av oss vokser i vår kunnskap om og kjærlighet til Faderen og Sønnen, vokser vi i takknemlighet og kjærlighet til hverandre. Vår evne til å vise kjærlighet og tjene andre utenfor hjemmet blir sterkt forbedret.
Det vi gjør hjemme, er den sanne smeltedigelen av varig og gledesfylt disippelskap. De beste velsignelsene ved det gjengitte evangelium som min hustru Gladys og jeg har nytt gleden av i vårt hjem, har kommet av å lære å kjenne og hedre Gud hjemme og dele hans kjærlighet med våre etterkommere.
Mønster for tjeneste
Kjærlighet til Gud og tjeneste for hverandre som er næret hjemme, og tjeneste for andre utenfor hjemmet, vil med tiden vokse til nestekjærlighetens egenskap.
Dette harmonerer med mønsteret for innviet tjeneste i Guds rike som er satt for oss av Herrens levende profeter og apostler. Vi blir ett med dem.
Vi er da i stand til å se, gjennom dem, til Herren “i enhver tanke”, slik at vi skal “ikke tvile” eller “ikke frykte”.13
I likhet med Herrens levende profeter og apostler, kan vi gå frem med et “indre … fylt av kjærlighet til alle mennesker og til troens hus, alltid [med våre] tanker … prydet med dyd … [og vi ] skal ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på [vår] sjel som himmelens dugg.”
Sammen med Herrens levende profeter og apostler kan vi også slutte oss til en dydig troens krets styrket ved innviet tjeneste der “Den hellige ånd [er vår] stadig[e] … ledsager, [vårt] septer [er] et rettferdighetens og sannhetens septer, og [vårt] herredømme [er] et evigvarende herredømme, og uten at det … utøves noen tvang, [strømmer det] til [oss] evindelig og alltid.”14 For dette er løftet i Faderens plan. I Jesu Kristi navn. Amen.