KOM, LYTT TIL EN PROFETS RØST
Budskapet på en merkelapp
Nasjonalgalleriet i London er ett av verdens virkelig store kunstmuseer. Da jeg en gang besøkte det, ble jeg overrasket over å se at det var utstilt nydelige portretter og landskapsbilder uten noe kunstnernavn. Så la jeg merke til denne forklaringen: «Opplysningene på merkelapper på malerier kan ofte påvirke … vår vurdering [mening] om dem, og her har vi bevisst gitt merkingen underordnet betydning [mindre viktig] i håp om at de besøkende ikke vil lese før de har sett og har gjort seg opp en mening om hvert enkelt verk.»
Enkelte menneskers ytre ligner merkelappene på malerier – det er ofte misvisende. Det finnes noen som i det ytre ser ut til å være uten talent. En klassisk merkelapp sto under bildet av gutten Abraham Lincoln der han sto foran sitt beskjedne fødested – et enkelt tømmerhus. Det sto: «Dårlig bolig, dårlig kledd, dårlig ernæring.» Den virkelige merkelappen på gutten var ikke skrevet: «En fremtid i udødelig herlighet.»
Dikteren har uttrykt det slik:
Ingen vet hva en gutt er verd,
vi må vente og se til slutt.
Men den som står på edel grunn,
var en gang en liten gutt.
Gutten Samuel må ha fortonet seg som en hvilken som helst annen gutt på sin alder der han tjente Herren sammen med Eli. Da Samuel la seg for å sove og hørte Herrens røst rope på seg, tok Samuel feil og trodde det var den aldrende Eli som ropte, og svarte: «Ja, her er jeg» (1. Samuel 3:4). Men da Eli hadde hørt hva gutten hadde å si, og fortalte ham at det var Herren som ropte, fulgte Samuel Elis råd og svarte derfor Herren med disse minneverdige ordene: «Tal, din tjener hører» (1. Samuel 3:10). Beretningen viser så at «Samuel vokste opp. Og Herren var med ham…
Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-seba at Samuel var betrodd å være profet for Herren» (1. Samuel 3:19-20).
Som gutt ble Jesus funnet i templet, hvor han satt «midt blant lærerne» og de lyttet til ham og stilte ham spørsmål.
«Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav» (Lukas 2:46-47, se Joseph Smiths oversettelse, Lukas 2:46). For de lærde i templet virket nok denne gutten svært intelligent, men han bar helt sikkert ikke merkelappen «Guds Sønn og hele menneskehetens fremtidige Forløser».
Budskapet på merkelappen som er festet til et ydmykt hjerte, lyder «Herre, her er jeg.» Det kjennetegnet gutten Samuel, og det var det Jesus erfarte. Måtte det alltid være den merkelappen som kjennetegner hver enkelt av oss.
Tilpasset fra «Merkelapper», Liahona, sept. 2000, s. 2-7.