FRA VENN TIL VENN
Det guddommelige lys
«Dere skal leve sammen i kjærlighet» (L&p 42:45).
Jeg er så glad i Primær-sanger og salmer. Da jeg var ung, var en av mine yndlingssalmer «Guds klare lys» ( Salmer, nr. 192) fordi den minnet meg om at Gud har gitt oss denne vakre verden. Jeg var også svært glad i «Hver gang når jeg leser i Bibelen min» ( Barnas sangbok, s. 35) fordi den fikk meg til å tenke på hvor skjønt det ville være å bli holdt i Jesu armer.
Jeg husker ikke at jeg noen gang ikke har hatt et vitnesbyrd. Jeg har alltid visst at jeg er et Guds barn. Kunnskap om denne sannheten forandrer våre følelser for oss selv og vår oppførsel.
Jeg er sikker på at en grunn til at jeg kunne føle vår himmelske Faders kjærlighet, var at det var så mye kjærlighet i mitt hjem. Jeg vokste opp på en gård og bygde hus i trærne og spilte baseball på jordene sammen med mine søskenbarn i barndommen. De var som mine søsken fordi vi bodde i nærheten av hverandre. Vi bodde, arbeidet og lekte sammen.
Min far var en fredsstifter. Han visste hva som var viktig, og gjorde ikke mye ut av ting som ikke spilte noen større rolle. Han var klok når han rådet mine brødre og meg til å tenke over våre avgjørelser. Han sa alltid: «Jeg er glad i deg, du er et godt menneske, og jeg vet at du vil gjøre det som er riktig.»
Mine tidligste minner om min far er at jeg så ham lese. Hver dag sto han opp før daggry for å sette vannsprederne ut på åkrene, og så kom han inn for å lese i Skriftene. Jeg elsket å sitte i rommet sammen med ham og se i bildebøker eller tegne. Helt til denne dag elsker jeg å stå opp svært tidlig for å studere Skriften, slik han gjorde.
Min mor var alltid min venn. Jeg lærte å lage mat da jeg var åtte år og å sy da jeg var ni. Jeg likte det fordi hun likte det. Vi sang Primær-sanger mens vi arbeidet sammen, og hun lærte meg alltid at å skape et hjem gir lykke.
Mor lærte meg også å være oppmerksom overfor andre. Den første dagen min i førskolen fulgte hun meg til klassen, pekte på læreren og sa: «Se! Du skal gå i fru Merrills klasse. Din bror Rick gikk i hennes klasse ifjor. Hun er en svært snill lærer.» Dette gjorde meg litt mindre nervøs. Deretter så mor en annen liten pike som hulket med ansiktet begravd i armene. Mor hvisket: «Gå og bli venn med henne.» Det gjorde jeg. Da piken sluttet å gråte, så jeg at mor hadde gått. Men jeg var ikke nervøs lenger.
Mor lærte meg å ha tro. Hun sa alltid: «Pass på hva du ber om, for vår himmelske Fader vil besvare dine bønner.»
Jeg hadde et halskjede med et sennepsfrø i anhenget. Det minnet meg på å ha tro. Da jeg reiste hjemmefra for å studere, ga jeg det til mor og fortalte henne at hun var mitt største forbilde på tro.
Du kan også ha stor tro. Du ble født med Kristi lys og kan være et lys for din familie, selv om de ikke har samme tro som deg. Jeg vet dette fordi min mors foreldre sjelden gikk i kirken da hun var liten. Det var hun som ønsket å gå i Primær. Det var hun som ønsket å bli døpt. Hun var den eldste, og hun tok med seg sin yngre bror og søster til kirken. Senere fulgte hennes foreldre hennes eksempel. Uansett hvordan din familie er, kan du være et lys for dem og gjøre dem glade.
Når du prøver å følge vår himmelske Fader, vil han ikke svikte deg. Han vil hjelpe deg. Finn tid til å tilbe din himmelske Fader når du er alene, ja, på ditt eget rom. Be til ham. Lær teksten til vakre Primær-sanger, og husk dem. Disse ordene vil gi deg håp, trøst og veiledning.