Den dagen lammet ble solgt
Familien vår flyttet til Logandale i Nevada for over åtte år siden, og vi har deltatt i Clark County-markedet siden da. Det holdes i april hvert år, ved påsketider. Barn kan vise griser, ungstuter eller lam de har alt opp. Dyrene blir bedømt på torsdag, og auksjonen blir holdt på lørdag.
Jeg gruer meg alltid til auksjonen. Jeg er bekymret for at et av mine barn har et dyr de ikke får solgt. De fleste foreldre prøver å få noen til å love å kjøpe barnets dyr på forhånd. Men selv om dyret er solgt på forhånd, må man likevel vente i det uendelige på at det skal bli hans eller hennes tur på auksjonen.
En av de mest gripende hendelser jeg har vært vitne til, fant sted på auksjonen for tre år siden. Vi hadde sittet på tilskuerbenken av aluminium det meste av dagen og hørt på auksjonarius’ utrop, folks prating og dyrenes breking, rauting og grynting. Plutselig hørte vi en annen lyd – vinden som sendte iskaldt regn mot bygningen.
I tillegg til foreldre og slektninger som overvar auksjonen, var det snart mange andre som søkte ly inne i dyrepaviljongen av aluminium. De ble ganske overrasket da de fant ut at det var en auksjon på gang. De fleste kom fra den store byen Las Vegas og hadde aldri opplevd en virkelig dyreauksjon før. Det så ut til at de syntes auksjonen var underholdende, og noen få bød til og med på dyr. Etter at auksjonarius hadde forklart at prisen var pr. kilo, avtok budene betraktelig.
Grisen til guttene våre sto for tur til å auksjoneres, og jeg husker jeg ble ganske lettet da den ble solgt. Alt jeg hadde i hodet, var å komme meg hjem, bort fra folk, bråk og lukt. Det regnet fremdeles ute, så mens jeg ventet på at min svoger skulle hente bilen, kom jeg til å lytte til auksjonarius da han innledet budrunden på lammene.
En liten pike kom med lammet sitt, og budene begynte. Jeg husker ikke det nøyaktige beløpet, men jeg husker at jeg tenkte: «Det er mye penger for et lam.» Så hendte det noe høyst forbløffende. Auksjonarius forklarte at personen som hadde kjøpt lammet, ga det tilbake til den lille piken så hun kunne selge det igjen. Han forklarte videre at pikens far, som normalt ville ha vært der sammen med henne, lå på sykehuset. Han hadde kreft, og prognosen var ikke god. Familien hadde ikke sykeforsikring, og faren var deres eneforsørger.
Det som så skjedde, vil jeg huske for alltid.
Budene kom i gang igjen, og igjen ble det lille lammet solgt for en uhørt pengesum. Igjen ble lammet gitt tilbake for å bli solgt på ny. Omtrent da kom min svoger tilbake, våt og forblåst, men jeg kunne ikke rive meg løs. Jeg fortalte ham at det hendte noe utrolig, og selv om jeg prøvde, klarte jeg ikke å holde tårene tilbake.
Lammet ble solgt om og om igjen, og alle disse menneskene – mange av dem fra byen – bød og donerte penger til denne lokale familien.
Mens jeg sto der i forundring, kom jeg til å tenke på et annet lam – ikke et lam som ble solgt om og om igjen til gagn for bare én familie, men Lammet som ofret seg selv for alle Guds barn. Det passet så godt at påsken var like rundt hjørnet. Den dagen vitnet Ånden for meg om betydningen av offer til beste for andre og viktigheten av samhørighet.
Den lille pikens far overlevde dessverre ikke. Familien har siden da flyttet inn i vår menighet, og denne gode mannens hustru bar vitnesbyrd i Hjelpeforeningen en søndag. Hun fortalte oss at hun hadde vært på sykehuset hos sin døende mann da hun hørte om auksjonen. Hun visste ikke hvem eller hvor mange som hadde gitt pengegaver, men hun var rørt til tårer da hun uttrykte sin takknemlighet for alle som brydde seg nok om dem til å hjelpe. Hun var forbløffet over all den kjærlighet og støtte som ble vist familien denne uværsdagen under markedet i Clark County – den dagen lammet ble solgt.
Julie A. Masters er medlem av Logandale 1. menighet, Logandale Nevada stav.