Jeg vet at familier kan være evige
Jeg husker ennå den dagen. Det kunne ha vært den frykteligste dagen i mitt liv, om jeg ikke hadde hatt Jesu Kristi evangelium. Det var den 12. juli 2001 mor døde av en sykdom som rammet henne søndag kveld og tok hennes liv påfølgende torsdag morgen. Jeg var 16 år gammel. Jeg kunne ikke gjennomføre eksamen fordi jeg måtte være hos familien og delta i min mors begravelse.
Jeg gikk hjem etter begravelsen, fullstendig knust. Jeg hadde et stort tomrom i hjertet, et tomrom så stort at jeg aldri trodde det ville kunne fylles. Jeg la meg på sengen, brast i gråt og spurte meg selv: «Hvorfor måtte hun dø så snart? Hvorfor måtte hun forlate meg?»
Min 10 år gamle bror og jeg bestemte oss for å lytte til noen rolige Kirkens salmer. Jeg følte meg så ensom, så bedrøvet og trøstesløs, og så fikk jeg en varm følelse. Jeg følte stor fred og ro. Tristheten forsvant, det samme gjorde tomheten inni meg.
Jeg følte ennå denne trøstende ånden da jeg gikk sammen med familien til kirken, hvor mine slektninger sørget. Alle slektningene var dypt bedrøvet, og noen brast i hjerteskjærende gråt. Den dype smerten gjenspeilte seg i deres ansikter. De så litt rart på min familie, som om de undret hvorfor vi ikke syntes å føle oss like ulykkelige som dem. Men mitt hjerte slo rolig, og mitt ganske legeme var gjennomstrømmet av fred. Jeg visste at Trøsteren, Den hellige ånd, stillet vår smerte. Han vitnet også om at Jesus Kristus og vår himmelske Fader lever og at dette er den sanne kirke, med evige pakter.
Senere skrev jeg i dagboken min: «Mor ønsket ikke at vi skulle gråte så mye. Jeg er bedrøvet, men jeg føler likevel stor fred inni meg. Jeg må bare være sterk og leve et rettskaffent liv så jeg kan møte henne igjen. Min tro og mitt vitnesbyrd har vokst, det samme har mitt ønske om å tjene min Gud og mine medmennesker på en fulltidsmisjon. Hun vil alltid være der, hjelpe meg til å holde meg på den rette sti. Jeg vet at familier kan være evige. På en dag som denne for 15 år siden ble min familie og jeg beseglet til hverandre i Lima Peru tempel, og det gir meg trøst.»
Min familie og jeg opplever fortsatt mange vanskeligheter. Men hver gang mitt vitnesbyrd vakler, husker jeg at Den hellige ånd trøstet meg og vitnet for meg om evangeliets evige sannheter.