Avholdt sang fyller 50 år
Salmen «Jeg er Guds kjære barn» (Salmer, nr. 187) har runget over hele verden. Tonene har blitt spilt og ordene blitt sunget av voksne og Primær-barn over hele verden siden 1957.
Når den nærmer seg sitt 50- årsjubileum, fortsetter sangen, som er oversatt til mer enn 90 språk, å påvirke mange.
Budskapet i de tre versene er at hver enkelt av oss er en sønn eller datter av Gud og er sendt til denne jorden med et evig potensial. Foreldre og lærere bes om å hjelpe hvert enkelt barn å ta rettferdige valg i et jordeliv som kan føre til evig liv og lykke.
Dette er teksten:
1. Jeg er Guds kjære barn
som han har sendt til jord.
Han ga til meg et jordisk hjem,
en kjærlig far og mor.
[refreng]
Led meg, før meg, gå du med meg,
så jeg finner frem.
Lær meg alt jeg gjøre må
så himlen blir mitt hjem.
2. Jeg er Guds kjære barn
som trenger omsorg god.
Hjelp meg så jeg forstår Hans ord
og vokser i min tro.
3. Jeg er Guds kjære barn.
Min Fader er min venn.
Og er jeg trofast, får jeg bo
en gang hos ham igjen.
Naomi W. Randall, som var medlem av Primærs generalutvalg og rådgiver i Primærs generalpresidentskap, skrev «Jeg er Guds kjære barn» på forespørsel fra Primærs generalutvalg. Mildred T. Pettit, som også satt i Primærs generalutvalg, komponerte musikken.
Søster Randall beskrev prosessen med å skrive teksten:
«Den kvelden knelte jeg ned og ba høyt, idet jeg tryglet vår himmelske Fader om å la meg få vite de rette ordene. Rundt klokken to om natten våknet jeg og begynte å tenke på sangen. Ord dukket opp i tankene mine… Jeg sto umiddelbart opp og begynte å skrive ned ordene etter hvert som de kom til meg. Tre vers og et refreng tok snart form. Jeg leste takknemlig gjennom det jeg hadde skrevet, nøt ordenes budskap og gikk tilbake til soverommet hvor jeg knelte ned for min himmelske Fader igjen for å si: “Takk!” » (i Karen Lynn Davidson: Our Latter-day Hymns [1988], s. 303-4).
Søster Randall sendte teksten til søster Pettit, som arbeidet i mange timer med musikken.
Én strofe av refrenget lød opprinnelig: «Lær meg alt jeg vite må». Etter at sangen var skrevet, deltok president Spencer W. Kimball på en konferanse hvor et Primær-kor fremførte sangen. Han spurte senere om søster Randall ville gå med på å forandre «Lær meg alt jeg vite må» til «Lær meg alt jeg gjøre må», og slik lyder strofen i dag.
«Å vite er ikke nok,» sa president Kimball. «Djevlene vet og skjelver. Djevlene vet alt. Vi må gjøre noe» («New Verse Is Written for Popular Song», Church News, 1. april 1978, s. 16).
Et fjerde vers av sangen ble skrevet til et Primær-kor som sang den på generalkonferansen i april 1957. Men da dagens salmebok ble utarbeidet, bestemte Kirkens musik-komité og Korrelasjonsavdelingen at det ekstra verset ikke var en offisiell del av sangen og utelot det.
Senere, da Barnas sangbok ble utarbeidet, bestemte Primærs generalutvalg seg for å ta det med. Versjonen med fire vers har blitt oversatt til 20 språk i den internasjonale utgaven av Barnas sangbok. Verset lyder:
4. Jeg er Guds kjære barn,
jeg stoler på hans ord.
Stor herlighet vil gis til meg
om jeg er tro på jord.
Salmen ble først tatt med i Sing with Me, en barnesangbok som ble utgitt i 1969, og så i Barnas sangbok i 1989, med musikk arrangert av Darwin Wolford.
«Jeg er Guds kjære barn» er en av de 45 salmene og barnesangene som finnes i håndbøkene Evangeliets grunnprinsipper og Evangeliets prinsipper. Det vil si at når Kirkens materiell introduseres på et nytt språk, er «Jeg er Guds kjære barn» en av de første salmene som blir oversatt.
Skriftsteder, håndbøker, instrumental-, kor- eller andre tilpasninger, CD-er, taler av generalautoriteter, «Jeg er Guds kjære barn» -klistremerker og annet materiell, bebuder alle budskapet i den avholdte salmens tekst og musikk, som har krysset kulturer, bakgrunner og tradisjoner for å få alle til å forstå den sannheten i evangeliet at vi alle er Guds barn.
Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum, som da var medlem av De sytti, utdypet sangens tema i 1978: «Vår Fader i himmelen elsker oss mer enn vi kan forstå. Han har sagt at han «teller sitt folk» (Alma 26:37) og at vi alle er viktige for ham. Han vil at vi skal bli vende tilbake for å bo sammen med ham og Jesus igjen. Han vil at vi skal kommunisere med ham i bønn og fortelle ham om vår kjærlighet, og vise vår kjærlighet ved å adlyde hans bud. Ved lydighet kan vi bli mer lik ham og utvikle de karaktertrekkene han ønsker at hans barn skal ha» («I Am a Child of God», Tambuli, nov. 1978, s. 21; Friend, mars 1978, s. 7).