Hvordan lede klassediskusjoner
Bror Johnson stilte klassen for evangeliets lære et spørsmål. Det ble stille en lang stund, noe som lot til å gjøre ham og klassens medlemmer utilpass. Som Søndagsskolens president i staven iakttok jeg klassen, og jeg la merke til at akkurat idet noen klassemedlemmer skulle til å svare, besvarte bror Johnson spørsmålet selv og gikk videre til en annen del av leksjonen.
Dette kan skje i klasser i Kirken, så vel som i vår undervisning i hjemmet. Jeg har lært at to ting er avgjørende for å oppmuntre til klassediskusjoner: (1) still spørsmål med mer enn ett mulig svar, og (2) gi klassens medlemmer tilstrekkelig tid til å lete etter eller tenke ut et svar.
Still spørsmål med mange mulige svar
Å stille den rette type spørsmål kan føre til gode klassediskusjoner. Kirkens håndbøker er fulle av nøye utarbeidede spørsmål som er ment å skulle oppmuntre klassens medlemmer til å lete i læresetningene etter svar eller til å grunne på og anvende det de har lært.
Man kan stille spørsmål som krever at elevene leter etter svar i Skriftene eller i uttalelser fra apostler og profeter i de siste dager. Her er to eksempler på «letespørsmål» basert på undervisningsforslagene i Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith: «Studer avsnittet som begynner på side 52. Hva har Frelseren gjort for at vi kan bli hans medarvinger?» og «Gjennomgå avsnittet som begynner på side 208. Hva sa Joseph Smith om viktigheten av å ha et fysisk legeme?»
Andre spørsmål krever at klassens medlemmer tenker på betydningen av det de har lest eller anvender det de har lært på seg selv. Disse spørsmålene blir vanligvis stilt etter at klassens medlemmer har blitt kjent med innholdet i leksjonen. Etter å ha stilt letespørsmålene ovenfor, kan du for eksempel stille følgende spørsmål for å hjelpe klassens medlemmer å tenke på og anvende det de har lest: «Hvordan kan vi vise Herren vår takknemlighet for hans sonoffer?» eller: «Hvordan kan det å forstå viktigheten av å ha et fysisk legeme påvirke det vi gjør for å ivareta vår fysiske helse?»
Vent på svar fra elevene
Uavhengig av hvilke spørsmål du stiller, skulle du gi klassens medlemmer tilstrekkelig tid til å lete etter eller tenke ut svaret. Elevene vil lære å besvare spørsmål hvis de vet at du ikke vil besvare spørsmålene for dem.
Etter min opplevelse i bror Johnsons klasse bestemte jeg meg for å følge med på hvor lenge lærerne venter på et svar etter at de har stilt et spørsmål. Jeg oppdaget at de fleste lærere bare venter i 2-3 sekunder. Når jeg spurte dem, trodde de imidlertid at de hadde ventet mye lenger. Elevene, derimot, fortalte meg at de trengte mer tid til å tenke ut svarene.
I et forsøk på hjelpe lærere å oppnå større deltakelse fra klassen, oppfordret jeg dem til å telle stille til 20 etter å ha stilt et spørsmål, slik at klassen skulle få tid til å tenke seg om. De lærte å si ting som «Jeg skal gi dere tid til å tenke» eller «Kan dere tenke på dette spørsmålet, så skal jeg be dere om svar». Etter hvert som lærerne i staven begynte å gjøre dette, økte klassedeltakelsen, og klassens medlemmer følte Ånden idet de begynte å «lære hverandre» (L&p 88:77).
Jeg var tilstede på en leksjon hvor læreren ga klassens medlemmer over to minutter til å grunne på et spørsmål angående hvordan en læresetning i evangeliet kunne anvendes. For meg var det en tid for fredelig ettertanke. Jeg følte Ånden og fikk innsikt i læresetningen som jeg trolig ikke ville ha fått uten denne stunden for meg selv. Denne opplevelsen hjalp meg å forstå at det å gi klassens medlemmer tid til å grunne på et spørsmål gir dem tid til å tenke dypere og lytte til Ånden. (Se 3. Nephi 17:1–3.)
Din klasse eller familie kan få lignende åndelige opplevelser under diskusjoner om du stiller spørsmål med mange mulige svar og så gir alle tid til å tenke seg om før de svarer.