Hva én person kan gjøre
Denne unge mannen fra Surinam gjør ikke noe dramatisk. Men de enkle tingene han gjør, gjør et dramatisk utslag.
Yves Verwey er stille av seg, kanskje til og med litt sjenert. Men dette hindrer ham ikke i å se ting som trenger å bli gjort, og så gjøre dem.
Musikere
For eksempel så Yves, en 18-åring fra Tamenga gren i Paramaribo Surinam distrikt, at når han spilte på keyboardet på Kirkens møter og aktiviteter, ble mange interessert i å lære seg å spille. Så han begynte å undervise barn, tenåringer og voksne gratis.
Undervisningen foregår i flere grener og er åpen for alle som vil komme. De fleste kvelder når Yves underviser, er det minst 5-6 elever tilstede, både siste-dagers-hellige og andre som har fått høre om kurset fra medlemmer av grenen. Han underviser også på fløyte når noen er interessert i det. Han leder grenskoret, og han har også ledet en spesiell fremføring av distriktskoret. Han sier at hans musikalske engasjement er en måte å vise takknemlighet på mot det misjonærekteparet som lærte ham å lese noter og spille musikk.
Skriftene
Yves har også funnet en måte å hjelpe sine venner som ønsker å fortelle hverandre om hva de lærer i Skriftene. De gikk i kirken og deltok på Seminar eller Institutt, holdt tale når de ble bedt om det og deltok i leksjoner. De ønsket imidlertid å snakke med hverandre, ungdom til ungdom. Dermed begynte de å lese i Mormons bok sammen ca. en halv time hver uke, og så begynte de å invitere andre, spesielt noen ungdommer som var mindre aktive. Nå har de lest sammen i flere måneder, noe de gjør hjemme hos de forskjellige deltakerne.
«Det begynte med mine venner Larry Roseval fra Wanica gren og Saffira Zeegelaar fra min egen gren. Nå er det åtte av oss,» sier Yves. «Vi leser et kapittel, snakker om det, bærer vitnesbyrd om det og snakker om noe vi har lært i løpet av uken.»
Deltakerne har også oppmuntret hverandre på andre måter. De har for eksempel utfordret hverandre til å gjøre fastesøndagene mer meningsfylte ved å faste med et formål. «Sist fastesøndag tenkte vi på spesifikke personer som er mindre aktive, og fastet og ba om at de måtte komme tilbake til full aktivitet i Kirken,» forklarer Yves.
Misjonærvenner
Heltidsmisjonærer trenger støtte fra medlemmene, og Yves har gjort noe med det også. Han blir med dem på undervisningsavtaler så ofte han kan. «Jeg elsker å være sammen med misjonærene,» sier han. «Det får meg til å føle meg positiv og glad.»
Misjonærene ser ut til å føle det samme når de er sammen med ham. Yves skaper en optimistisk energi som løfter alle, og de vet også at han er villig til å bære sitt vitnesbyrd om sannheten. Yves er snart 19 år gammel, og han gleder seg til å reise på heltidsmisjon selv.
«Helt siden jeg var i Primær,» sier Yves, «har jeg gjentatt 1. Nephi 3:7, og jeg har sunget sangen om det samme: ”Jeg vil gå, jeg vil gjøre det Herren har befalt,” så det er ingen tvil om jeg vil ta imot kallet eller ikke.»1
Han teller sine velsignelser
Yves ble første gang oppmerksom på Kirken da hans mor ble medlem. Han var syv år gammel den gangen, og han ble døpt og bekreftet et år senere. Han har holdt seg aktiv siden, selv etter å ha opplevd ting som foreldrenes skilsmisse og at familiens hjem ble solgt for å betale gjeld. Han har opplevd å bli mobbet på vei til kirken på søndager fordi han har gått med dress og slips. «Jeg vet hvorfor jeg kler meg sånn når jeg skal i kirken, så jeg bryr meg egentlig ikke om det,» sier han. Han har gått sin vei når andre har prøvd å lokke ham til å røyke eller drikke. «Jeg har aldri hatt vanskelig for å si nei. Å adlyde Visdomsordet gir meg fysisk helse og åndelig styrke. Kan de tilby meg noe bedre enn det?»
Gjennom det hele har Yves alltid husket å telle sine velsignelser. Han oppfordrer andre til også å telle sine velsignelser.
«Etter hvert som man lærer om evangeliet og hvordan man skulle adlyde budene,» sier han, «forstår man mer og mer hvor gjerne vår himmelske Fader ønsker å velsigne oss alle. Lykke handler ikke om å være kul, men om å ha normer og etterleve dem. Lykke kommer av å være takknemlig til Gud og andre for alt det gode i livet.»
Å ha en slik innstilling er enda en ting Yves ser som nødvendig. Dermed har han den selv, og han oppmuntrer også andre til å ha denne innstillingen.
Fotografier: Richard M. Romney
SYD-AMERIKA
Atlanterhavet
Venezuela
Guyana
SURINAM
PARAMARIBO
Fransk Guyana
Brasil
Mountain High Maps © 1993 Digital Wisdom, Inc.
I likhet med stjernen på Surinams flagg deler Yves sitt lys med andre. Han holder kurs i keyboard for siste-dagers-hellige og andre som er interessert. Han kommer også regelmessig sammen med venner for å studere Mormons bok.
Yves ivrer for misjonærarbeid. Han mimrer sammen med sin mor om sin dåp og forbereder seg til sin egen heltidsmisjon. Han elsker å omgås medlemmene på møter og å besøke det historiske distriktet i Surinams hovedstad Paramaribo.