Løpe og ikke bli trette
En av de største velsignelsene vi mottok da vi kom til jorden, var en fysisk kropp. Visdomsordet, som finnes i Lære og pakter kapittel 89, lærer oss «Guds orden og vilje med hensyn til alle helliges timelige frelse i de siste dager» (v. 2). Det følgende er vitnesbyrd om Visdomsordet fra siste-dagers-hellige over hele verden.
Aldri for ung
Jeg er 13 år gammel, og jeg vet at når vi tar vare på kroppen, vil vi motta de velsignelser Visdomsordet lover oss om at vi kan «løpe og ikke bli trette» (L&p 89:20). Når jeg driver idrett, spiser sunn mat og får nok søvn, blir jeg sterkere. Når jeg holder dette budet, er jeg fri for vanedannende stoffer, og de har ingen kontroll over meg.
Jeg vet at vår himmelske Fader ga oss Visdomsordet ikke for å begrense oss, men for å hjelpe oss å leve et sunt og lykkelig liv. Satan prøver å friste oss til å tro at det å røyke eller drikke alkohol vil gjøre oss populære, frie og lykkelige. Men dette er ikke sant. Iblant kan det være vanskelig å holde høye normer, spesielt på skolen, men når jeg prøver å være et godt eksempel, hjelper jeg mine venner å forstå viktigheten av å velge det rette.
Den største velsignelsen jeg har fått av å holde Visdomsordet er at jeg alltid kan ha Ånden som min ledsager. Mitt mål er å være verdig til å komme i templet en dag.
Sevil V., Plovdiv, Bulgaria
Hjelp med diabetes
Jeg er en 57 år gammel bestemor som fikk diagnosen diabetes i juni 2006. I tillegg til å bruke medisiner, søkte jeg hjelp i Visdomsordet. Jeg lærte verdien av regelmessig mosjon og et sunt kosthold. Jeg gikk ned 40 kg, og har holdt vekten nede. Jeg følte meg velsignet for min lydighet til Visdomsordet den dagen legen tok meg av mine medisiner for diabetes og høyt blodtrykk. Jeg har et vitnesbyrd om Visdomsordet fordi de åndelige og fysiske velsignelsene jeg har mottatt gjennom å overholde det, fortsetter å være til velsignelse for meg.
Beverly Rutherford, Washington, USA
Han løper maraton i en alder av 73
Jeg ble født i Brasil med engelsk syke – en sykdom som kjennetegnes av forvridde bein. Som 19-åring veide jeg 50 kg og var 164 cm høy. På grunn av dette kom jeg ikke inn i Forsvaret, så jeg begynte å søke måter å forbedre min fysiske tilstand på. Jeg begynte med en rekke treningsøvelser, og jeg hadde et balansert kosthold.
Det var i denne perioden jeg møtte misjonærene. Jeg ble kjent med Kirken og lærte om budene, herunder Visdomsordet. Det var akkurat det jeg trengte. Det ga meg retningslinjer for mat jeg burde spise og en liste over urene ting å unngå, som tobakk og alkohol. Ved å lese Lære og pakter lærte jeg om behovet for hvile og søvn (se L&p 88:124).
Jeg ble sterkere og veide 78 kg. Jeg vant vektløftingskonkurranser. I tillegg trente jeg judo og svømming. I dag, som 73-åring, er jeg maratonløper, og jeg har fullført 30 maratonløp. I 2005 og 2006 ble jeg nest best i min aldersklasse i Brasil. Min helse er utmerket, og jeg er veldig lykkelig.
Jeg er takknemlig til vår himmelske Fader for at han ga oss lover som vil velsigne oss med helse om vi adlyder dem.
Antonio Olívio de Oliveira, São Paulo, Brasil
En flaske vin
En gang jeg ryddet i skjønnhetssalongen etter skolen, fant jeg en halvfull flaske med vin som hadde blitt til overs etter et selskap. Jeg spurte sjefen min hva jeg skulle gjøre med den. «Hell den ut, og kast flasken,» sa han idet han gikk. Han låste døren på vei ut, og jeg ble alene. Jeg fortsatte med min vante rydderutine, men jeg fikk ikke vinflasken ut av tankene. Jeg var 14 år gammel og hadde aldri smakt vin. Jeg følte meg fristet.
Jeg vasket toalettet, steriliserte hårbørstene og vasket gulvet, mens jeg hele tiden tenkte på vinflasken på bakrommet. Jeg visste at en liten smak ikke ville gjøre meg full. Jeg visste at ingen andre ville få vite om det. Men så gikk det opp for meg at jeg ville vite det, og det samme ville min himmelske Fader. Min kamp var over. Jeg visste at jeg ville angre om jeg ga etter for denne fristelsen, og jeg ønsket å bli sterk nok til å kunne motstå alle fristelser. Jeg helte vinen ut i vasken, skylte flasken og kastet den i avfallsdunken.
Denne opplevelsen kan kanskje virke ubetydelig, med unntak av hvilken innflytelse den fikk på meg. Jeg hadde bestemt meg for å holde Visdomsordet selv når ingen så meg. Jeg ønsket å gjøre det rette av de rette grunnene. Jeg vet nå at jeg har styrke til å motstå fristelser, og jeg føler meg enda tryggere på at jeg kan følge veien tilbake til min himmelske Fader.
Beth M. Stephenson, Oklahoma, USA
Styrke til å holde ut
Året etter at jeg ble døpt, ble jeg medlem av de frivillige brannmannskapene. Jeg holdt Visdomsordet selv om mine venner tilbød meg tobakk, alkohol, te og kaffe. Når de spurte meg hvorfor jeg ikke ville ha disse tingene, sa jeg at det var fordi jeg var siste-dagers-hellig. De fleste av dem gjorde narr og lo av meg.
En dag måtte vi gjennom en tre timer lang fysisk test for å finne ut hvem som kunne fortsette som brannmannskap. Vi hadde alle på oss en tung uniform og støvler, i tillegg til at vi hadde oksygenflasker på ryggen. Før testen så jeg de andre røyke og le av meg fordi jeg bare var en tenåring, og de trodde ikke jeg ville klare den harde testen.
Først måtte vi løpe flere runder rundt en bane slepende på ekstremt tunge slanger. Etter første runde verket jeg i hele kroppen, og medarbeiderne mine lo av meg. Det var da jeg husket det som står i Lære og pakter 89: «Alle hellige som husker å holde og etterleve det som her er sagt og vandrer i lydighet mot budene, skal få helse i sin navle og marg i sine ben, … og skal løpe og ikke bli trette» (v. 18, 20).
Jeg knelte ned og ba til Herren om tro til å se løftet bli oppfylt. Flere menn kom bort for se hvordan det sto til med meg, og jeg fortalte dem at det gikk bra. Så begynte vi å løpe igjen. Straks ble smerten i beina borte. Jeg løp og løp idet jeg ble oppmerksom på at de andre hadde falt i bakken av utmattelse, mens jeg ikke engang følte behov for å stoppe. Jeg besto testen, mens mine medarbeidere måtte gjenta øvelsen.
Jeg vet at det var takket være min lydighet til Visdomsordet at jeg klarte å komme meg gjennom den testen. Jeg vet at Gud var med meg den dagen og at han vil velsigne oss med sin uendelige barmhjertighet hvis vi vil adlyde hans bud.
Cristian Castro Marin, Santiago, Chile
Et daglig engasjement
To dager etter min mors begravelse så jeg i speilet. Jeg likte ikke det jeg så. Jeg hadde mørke ringer under øynene, blek hud, dårlig holdning og 5-10 overflødige kilo. De siste tre årene hadde jeg tatt meg av mine foreldre, og det hadde hatt sin pris. Med den påkjenningen det var at begge mine foreldre ble syke og døde med mindre enn to års mellomrom, var det ikke til å undre seg over at jeg så ut som om jeg ikke hadde sovet godt eller spist et balansert måltid på mange uker.
Som 26-åring sto jeg nå ved et veiskille. Jeg kunne fortsette som før og risikere å bukke under for diabetes, hjertesykdom eller kreft, noe det fantes mye av i min familie, eller jeg kunne ta kontroll og gjøre min helse til en prioritet. Dette var en satsning jeg måtte gjøre resten av livet – ikke bare i noen få uker. Mens jeg sto slik og stirret på mitt usunne speilbilde, ga jeg meg selv et løfte. Jeg skulle etterleve Visdomsordet på en måte jeg aldri før hadde gjort.
Min mann og jeg begynte å mosjonere to til tre ganger i uken. Jeg ble mer oppmerksom på hvor mange kalorier jeg spiste. Jeg tilføyde mer frukt og grønt til mine måltider. Det krevde anstrengelse, men jeg lærte å lese næringsinnholdet i maten og ta sunnere matvalg.
Den virkelige nøkkelen til min fremgang var imidlertid å sette realistiske mål. Jeg ville gå litt ned i vekt, øke mitt energinivå og se sunnere ut. Med hjelp fra min himmelske Fader og veldig god støtte fra min mann oppnådde jeg alle tre.
Seks år senere mosjonerer jeg fremdeles regelmessig og er nøye med hva jeg spiser. Jeg setter meg stadig nye mosjons- og kostholdsrelaterte mål, og anstrenger meg daglig for å nå dem. Hvis noen den gangen hadde fortalt meg at jeg skulle bli så lidenskapelig opptatt av mosjon, ville jeg virkelig ikke ha trodd det. Jeg er et levende bevis på at man kan forandre livsstil hvis man virkelig vil. Hvis vi setter vår lit til vår himmelske Fader, vil han hjelpe oss i våre anstrengelser.
Det føles godt å strebe etter å nå min optimale helse. Siden jeg tok denne beslutningen, har mitt sinn vært klarere og kvikkere, og min kropp har blitt sterkere og mer energisk. På grunn av dette kan jeg nyte de strålende velsignelsene vår himmelske Fader har lovet dem som følger Visomsordet. Han sier at alle lydige hellige «skal få helse i sin navle og marg i sine ben, og skal finne visdom og kunnskapens store skatter, til og med skjulte skatter» (L&p 89:18–19).
Meagan Sandor, Ontario, Canada
Vi la en plan
Kort tid etter at min mor og jeg ble døpt, begynte hun å jobbe som sykepleier. Som alenemor hadde hun ikke tid til å lage mat, så vi begynte å spise mer behandlet mat og hurtigmat. Selv om jeg bare var 12 år gammel, begynte min helse å bli dårligere. Jeg hadde ikke den energien jeg en gang hadde hatt. Jeg følte meg trett og engstelig. Jeg la på meg.
Jeg spurte mamma hvordan jeg kunne bli i bedre form. Jeg hadde håpet på et medisinsk svar, så jeg ble litt overrasket da hun ganske enkelt sa: «Etterlev prinsippene i Visdomsordet.» Jeg trodde hun ville gi meg råd om kalorier og karbohydrater og fett, men hennes svar var nøyaktig det jeg trengte.
På familiens hjemmeaften den påfølgende mandagen gjennomgikk vi Lære og pakter 89 og la en plan for vårt kosthold og våre aktiviteter. Livsstilsendringen var dramatisk. Vi begynte begge å føle oss sunnere og lykkeligere. Jeg la merke til at jeg følte større fred og at jeg fikk flere stille tilskyndelser fra Den hellige ånd.
Jeg er takknemlig til en kjærlig himmelsk Fader som ønsker å kommunisere med oss. Jeg vet nå at vi må være forberedt både fysisk og åndelig for å kunne motta hellige personlige åpenbaringer.
Eric D. Richards, Utah, USA
Fotoillustrasjon: John Luke