Du vet det allerede
Jeg hadde aldri tvilt på at evangeliet var sant. Men nå lurte jeg på om det var nok.
I likhet med Nephi har jeg foreldre som underviste meg i evangeliet. Min familie hadde skriftstudium og familiebønn hver dag. Jeg lyttet da mine foreldre vitnet om Joseph Smith, Mormons bok og hvert enkelt prinsipp i evangeliet. På grunn av disse opplevelsene tvilte jeg aldri på at Kirken var sann.
Men på et visst punkt, til tross for at jeg ble undervist i evangeliet og lærte av mine foreldres gode eksempel, innså jeg at selv om jeg ikke tvilte på at Kirken var sann, hadde jeg heller intet brennende vitnesbyrd om dens sannhet. Og selv om jeg hele mitt liv hadde drømt om å reise på misjon, visste jeg at jeg trengte å vite med sikkerhet at evangeliet var sant.
Like før jeg ble 18 år gammel, begynte jeg å delta på en misjonæropplæringsklasse i menigheten. Jeg begynte også å skrive dagbok.
På misjonæropplæringsklassen hadde vi en dag en leksjon jeg aldri vil glemme. Emnet var «Mormons bok – misjonærarbeidets kjerne». Læreren viste oss en film med unge mennesker fra hele verden som bar sitt vitnesbyrd om Mormons bok, og én ung manns erfaring med å være usikker på om han skulle reise på misjon før han ba til Gud om det.
Læreren ba så oss om å bære vitnesbyrd. Ånden kunne ikke holdes tilbake. Jeg innså at Mormons bok hadde velsignet meg. Jeg innså imidlertid også at jeg aldri hadde bedt og spurt Gud om sannheten av Mormons bok eller Joseph Smiths første syn.
Noen dager senere leste jeg i Mormons bok og bestemte meg for å sette Moronis løfte på prøve (se Moroni 10:3–5). Jeg knelte ned og utøste min sjel til Gud. Jeg visste ikke hvordan svaret ville komme eller når jeg ville få det, men jeg stolte på at han ville gjøre disse tingene kjent for meg i sin egen tid.
Da jeg reiste meg, følte jeg et ønske om å skrive i dagboken min. Jeg åpnet dagboken og leste den siste innføringen, som var fra søndagen før og min misjonærforberedelsesklasse. Da jeg leste mine egne ord, som beskrev det jeg hadde følt, kom en fredfull følelse over meg og gjennomtrengte hele kroppen. Med stor sikkerhet følte jeg i mitt hjerte ordene: «Du vet det allerede. Du vet det allerede.»
Jeg knelte ned igjen og takket min himmelske Fader for at han hadde besvart min bønn. Jeg hadde fått et svar som bekreftet det jeg hadde trodd hele mitt liv.
Nå kan jeg frimodig vitne om at Joseph Smith så Faderen og Sønnen og at Mormons bok er sann. Med denne kunnskapen kunne jeg reise på heltidsmisjon til Peru Piura misjon. På min misjon så jeg hvordan Herren besvarer alles bønner som ydmykt søker sannheten. Dette vil jeg alltid være takknemlig for.
Illustrert av Dan Burr
Dagbok