Gjør alltid en innsats
Da jeg var 15 år gammel, pleide misjonærer å spise hos noen av våre naboer. Min eldre søster så dem komme og gå hver dag, og hun spurte dem om de solgte noe. De sa nei, og slik ble de introdusert for vår familie. Min far, mor og mine brødre og søstre mottok leksjonene og ble døpt. Men jeg ble ikke medlem. På den tiden undersøkte jeg en annen kirke, men jeg søkte oppriktig.
Den 10. mai er morsdag i Mexico. Den dagen spurte mor meg om jeg var glad i henne. Jeg svarte: «Ja, jeg er glad i deg.»
Hun bar vitnesbyrd for meg og ba meg bli døpt. Jeg besluttet å bli døpt den dagen. Søndagen etter ble jeg bekreftet og mottok Den hellige ånds gave. På den tiden forandret mitt liv seg fullstendig. Jeg begynte å lese alt jeg kom over om Kirken, spesielt Joseph Smiths læresetninger. Jeg hadde tro, og etter hvert som jeg studerte, godtok jeg Kirkens læresetninger. Min tro vokste etter hvert som jeg vokste i evangeliet.
Gjør en innsats
Før jeg forteller dere to historier fra mitt liv, vil jeg gjerne nevne noe jeg pleide snakke med mine misjonærer om da jeg var misjonspresident. I Forkynn mitt evangelium siteres president Ezra Taft Benson (1899–1994) slik: «Jeg har ofte sagt at en av de største hemmelighetene ved misjonærarbeidet er arbeid! Hvis en misjonær arbeider, vil han motta Ånden. Hvis han mottar Ånden, vil han undervise ved Ånden, og hvis han underviser ved Ånden, vil han røre ved menneskenes hjerter, og han vil bli lykkelig. Han vil ikke lide av hjemlengsel, ikke ha noen bekymringer for familien, for alt han har av tid, talenter og interesser, vil være konsentrert om misjonærarbeidet. Arbeid, arbeid, arbeid – det finnes ingen tilfredsstillende erstatning, spesielt ikke i misjonærarbeidet.»1
I den spanske utgaven av misjonærveiledningsheftet som ble brukt før Forkynn mitt evangelium, var ordet arbeid oversatt med innsats.I tillegg til å gjøre en innsats må man vie all sin tid, sine talenter og sin interesse til arbeidet. Dette fokus er nødvendig for å lykkes. Og hvis man er lykkelig istedenfor sint eller ergerlig, vil arbeidet føre til noe godt.
Jeg lærte denne formelen i mitt liv. Jeg begynte å arbeide for et stort oljeselskap kort tid etter at jeg var blitt døpt. Jeg iverksatte disse sannheter om arbeid, og de førte til min forfremmelse i selskapet.
Praktisering fører til anledninger
Spesielt en leder i selskapet hadde stor makt. Han ba hver avdeling sende to personer for å hjelpe ham med en revisjon. Han sa at det eneste kravet var at personene visste noe om regnskap.
Jeg hadde gått på en handelsskole og hadde attest fra regnskapskurset. Min avdelingssjef sa: «Gå og fortell ham at du skal hjelpe ham med revisjonen og at du er regnskapsfører.» Han ønsket å se reaksjonen hos den andre fordi jeg var så ung.
Da jeg kom dit, spurte denne lederen hva jeg ønsket. Jeg svarte: «Jeg skal hjelpe deg med revisjonen.» Jeg gjorde det sjefen min hadde bedt meg gjøre, og fortalte ham at jeg var regnskapsfører. Han lo.
Så sa han: «Javel, herr revisor, kom hit. Ta denne regnemaskinen, og legg sammen alt i hver kolonne så fort du kan.»
Jeg begynte med en finger, svært langsomt. Han dyttet meg ut av stolen og sa: «Du kan ingenting. Du skal bli straffet. Du skal sitte der i en stol foran meg i to uker og se på hvordan jeg arbeider.»
Jeg flyttet over til en annen stol. Han sa: «Se på meg.» Han begynte å legge sammen veldig fort og så ikke engang på hendene sine. Jeg var forbløffet. Jeg trodde han spøkte da han sa jeg skulle se på at han arbeidet i to uker, men han spøkte ikke.
Den første dagen satt jeg der i seks eller syv timer. Om kvelden ble jeg værende igjen etter arbeidstid og ventet på at alle skulle forlate bygningen. Så gikk jeg til hans kontor og skiftet papirrullen i regnemaskinen og begynte å øve meg på å legge sammen de samme kolonnene han hadde gjort. Jeg arbeidet i timevis og ble hurtigere og hurtigere og hurtigere. Da jeg mente jeg gjorde det like fort eller fortere enn ham, la jeg meg for å sove en time eller to.
Neste morgen vasket jeg bare ansiktet og gikk ut hoveddørene da de ble åpnet tidlig på morgenen. Så gikk jeg inn igjen etter at sjefen var kommet. Jeg banket på døren. Han sa: «OK, sett deg der og se hva jeg gjør.»
Da han begynte med regnemaskinen, syntes jeg det gikk langsomt. Jeg hadde øvd syv timer i ett strekk. Forsiktig skjøv jeg ham til side og ba ham sitte i min stol. Jeg begynte å legge sammen veldig fort. Han ble overrasket.
Han sa: «Hva har du gjort?» Han tvang meg til å fortelle ham det. Han sa: «Fordi du har lært dette, skal du fra nå av arbeide sammen med meg, og jeg skal lære deg alt jeg kan.»
Jeg byttet avdeling. Etter noen år trakk han seg tilbake, og jeg kunne overta hans plass på grunn av hans anbefaling. Jeg anstrengte og konsentrerte meg, og jeg var lykkelig for det jeg gjorde. Jeg var ikke sint fordi han først straffet meg.
Hemmeligheten ved å lykkes
Du kan gjøre alt som er godt. Man trenger bare å gjøre en innsats, konsentrere seg og være glad.
Selskapet jeg arbeidet for, ble avviklet. Jeg flyttet til Mexico City, og fordi jeg likte å arbeide, søkte jeg på en midlertidig jobb ved et internasjonalt forlag. De ønsket at jeg skulle foreta en revisjon, noe jeg var spesialist i. Jeg gjorde denne ferdig på to uker. De tilbød meg permanent arbeid med god lønn, og jeg aksepterte.
Jeg snakket ikke engelsk på den tiden. Direktøren vår, en mann fra Texas som ikke snakket et ord spansk, sa til sjefen min: «Denne gutten gjør godt arbeid. Hvis han kunne engelsk, ville vi betale ham mer. Vi kunne sende ham til New York for opplæring, og han kunne til slutt bli en leder her.»
Da sjefen min fortalte meg det, spurte jeg: «Er alt jeg må gjøre å lære engelsk?»
Jeg var gift på det tidspunket. Min kone snakket engelsk fordi hun ble født i Kirkens kolonier i Mexico. Første gang jeg prøvde å si noen få ord på engelsk, var det en som ba meg ikke prøve. Det var ikke mitt talent.
Nå ble jeg motivert ved tanken på å forbedre arbeidssituasjonen og å få slike anledninger som å reise til New York. Jeg dro til en språkskole og fortalte at jeg ønsket å lære engelsk så raskt som mulig.
De spurte: «Hvor mye kan du?»
Jeg svarte: «Ikke et ord. Ikke engang ”God morgen.“»
De sa: «Vi har et intensivkurs: to uker, 16 timer dagen. Åtte timer her med lærere og åtte timer hjemme med lydbånd. Det koster 1000 dollar.»
Jeg sa: «Det greier jeg. Jeg skal be om ferie, så kan jeg studere 16 timer om dagen i to uker.»
Jeg gikk til sjefen min og sa: «Jeg skal lære engelsk på to uker, og du trenger bare betale 1000 dollar.» Han lo og sa: «Det er ikke mulig. Jeg brukte to år.»
Jeg sa til sjefen min: «Be direktøren gi meg to ukers ferie og betale for kurset. Hvis jeg etter disse to ukene ikke kan snakke med ham på engelsk, kan dere trekke avgiften fra lønnen min.»
Han ga meg tillatelse.
Jeg gikk på skolen. Hvert 45. minutt i åtte timer fikk vi ny lærer. De terpet og terpet på gloser, setninger og samtaler.
Etter åtte timer på skolen gikk jeg ut i gatene og så etter engelsktalende turister å snakke med. Deretter lyttet jeg til lydbånd i ytterligere åtte timer.
Hovedgrunnen til at jeg gikk på skolen, var ikke å lære engelsk. Jeg ønsket virkelig å avansere og reise til New York. Fordi jeg var sterkt motivert, var det ikke vanskelig for meg å lære engelsk. Jeg frydet meg hvert sekund.
Da jeg hadde fullført de 224 timene, kunne jeg kommunisere noenlunde på engelsk. Jeg visste at testen var å kommunisere med direktøren. Hvis jeg ikke klarte det, måtte jeg tilbakebetale de 1000 dollarne. Derfor la jeg en plan. Jeg ville snakke med ham om alt jeg hadde lært. Da jeg kom inn på kontoret hans, snakket og snakket jeg i 20 minutter uten å la ham si et ord. Han sa: «Det er nok. Send ham til New York.» Og jeg reiste til New York!
En erfaring med å lære
Jeg kan fortelle dere at hvis dere ønsker å lykkes med noe, trenger dere å konsentrere dere, gjøre en innsats og glede dere over det dere gjør. Denne fremgangsmåten kan gi dere alt. Dere kan lære meget og nå ethvert verdig mål. Fryd dere over det dere gjør, selv om det er vanskelig. Gjør det på en misjon eller ved ethvert aspekt i livet. Det er som president Benson sa: «Arbeid, arbeid, arbeid.»
Illustrasjoner: John Zamudio