Nestekjærlighet fylte våre hjerter
Mine døtre på 8 og 10 år syntes å vokse mer og mer fra hverandre. Som mor hadde jeg ofte vondt inni meg når jeg så kranglingen deres og de sinte blikkene de ofte sendte hverandre.
I denne tiden ba jeg ofte inderlig Herren om å hjelpe meg med mine egne svakheter. Jeg ba ham hjelpe meg å lære det jeg trengte å lære om nestekjærlighet, og jeg ble ledet til noen vakre skriftsteder.
En kveld toppet det seg med mine døtre. Jeg mistet selvkontrollen, og etter å ha skreket og skjent på dem stormet jeg ut for å kjøle meg ned og tenke. Etter noen minutter begynte Ånden å roe meg og tilskyndet meg til å gå inn og be min eldste datter om unnskyldning. Det var henne jeg hadde vært sintest på.
Da jeg kom inn på rommet hennes, så jeg min 10 år gamle datter knele gråtende ved sengen. Hun så opp på meg med tårer i øynene og sa: «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.» Hun fortalte meg at hun ønsket å be og lese i Skriftene for å føle seg bedre, men hun klarte det ikke fordi hun hadde så dårlige følelser.
Da hun fortalte meg hvor lei seg hun var for sin del av krangelen vår og deretter sa at det ikke var min skyld, da skammet jeg meg. Vi snakket sammen en stund og vendte oss så til Skriftene, der jeg leste om nestekjærlighet for henne, «Kristi rene kjærlighet» (Moroni 7:47), og fortalte henne noe av det jeg hadde lært. På dette tidspunkt tittet hennes yngre søster inn, og vi ba henne komme inn til oss. Jeg forklarte henne med ord som en åtteåring kunne forstå, hva vi hadde lest om kjærlighet.
Da jeg var ferdig, så begge pikene på meg med store øyne og uttrykte et ønske om å bli fylt med denne store kjærlighet som Skriftene omtalte. Deretter knelte vi ned, slik Mormon rådet oss til, og ba ydmykt Faderen om å fylle oss med denne kjærlighet (se Moroni 7:48).
Vi ble påvirket av Ånden og kunne ikke la være å gråte. Vi reiste oss opp, omfavnet hverandre og sa at vi var glad i hverandre. I det øyeblikket så jeg at et evig søsterfellesskap og vennskap begynte å blomstre mellom mine døtre, og jeg ble trøstet.
Forholdet mellom dem har fortsatt å forbedres siden da. De har et større ønske om å løse sine uoverensstemmelser, vise større tålmodighet og dele sakene sine med hverandre. Jeg er takknemlig for deres gode ønsker og anstrengelser.
Jeg kommer alltid til å skatte den opplevelsen, og jeg ber om at vi vil oppleve mer av det samme når vi fortsetter å styrke båndene av kjærlighet i vårt hjem.