Evangeliets klassikere
Dåp kommer først
Hva med de millioner av vår himmelske Faders barn som, hvis de ble døpt, kunne motta velsignelser som ville føre til at de blir en evig familie?
Familiens hjemmeaften bok… har en svært inspirerende første leksjon. Temaet er «Familier er for evig». Familiene blir bedt om å legge en rekke ting på et bord, blant dem en vielsesattest, en tempelanbefaling, et bilde av et tempel og en dåpsattest …
Kirkens medlemmer vet at alle tingene på bordet er forbundet med tempelekteskap og muligheten for en evig familie … Jeg ønsker å fremheve én av tingene på bordet – dåpsattesten.
En evig familie fordrer at ekteparet har dåpsattester, at de er verdige medlemmer av Kirken og kvalifiserer seg til en tempelanbefaling og har en vielsesattest som bekrefter at de har inngått celestialt ekteskap. Hva med de millioner av vår himmelske Faders barn som, hvis de ble døpt, kunne motta velsignelser som ville føre til at de blir en evig familie?
Våre heltidsmisjonærer over hele verden lykkes i å bringe sjeler ned i dåpens vann. De kunne imidlertid ha lyktes atskillig oftere hvis de hadde hatt Kirkens medlemmers entusiastiske medvirkning. Det kan virke som om de fleste medlemmer av Kirken har en medfødt motvilje mot å dele evangeliet med sine venner og naboer. Mange av oss snakker stolt om Kirkens vekst eller den fremgang Kirkens misjonærarbeid gjør over hele verden, men har aldri snakket med en bekjent eller en nabo om evangeliet. Når misjonspresidenter som kommer hjem, blir spurt: «Hvordan kunne du ha oppnådd flere dåp i din misjon?» får vi det samme svaret: «Om vi bare kunne få medlemmene til å hjelpe misjonærene ved å forberede sine venner og naboer til å ta imot eldstene.»
Har vi glemt vår forpliktelse? Har vi glemt hva Herren sa?
«Se, jeg sender dere ut for å vitne og advare folket, og det tilkommer enhver som er advart, å advare sin neste. Derfor er de uten unnskyldning» (L&p 88:81–82) …
[Våre misjonærer] er opplært til å undervise i evangeliet, til å undervise på en ryddig, inspirert måte som forhåpentligvis fører til dåp. For en misjonær er hver eneste time dyrebar og må være produktiv. Visste du at misjonærer døper ca. én person for hver tusende dør de banker på? Disse samme misjonærene vil døpe 600 av 1000 personer som blir undervist i medlemmenes hjem – 600 ganger flere konvertitter når medlemmene deltar med overbevisning.
Det finnes flere av disse spennende unge Herrens tjenere i våre menigheter og grener enn noensinne tidligere. Misjonærene reiser ut bedre opplært, bedre forberedt og med høyere håp og ambisjoner. Enhver familie som har tatt imot evangeliet, er forpliktet til å dele det med sine naboer. Vi kan få andre interessert i evangeliet ganske enkelt ved å være naturlige og vise oppriktig kjærlighet for dem …
På en flytur innledet en venn av meg en samtale med en kvinne. Han fortalte henne om sin tur til Anderson, South Carolina, for å besøke en slektning fordi han søkte informasjon om noen av sine forfedre. Han spurte denne kvinnen ved siden av seg: «Vil du vite hvorfor jeg er interessert i mine forfedre som døde for så lenge siden?»
«Ja, gjerne,» svarte hun.
«Jeg prøvde å finne informasjon om mine forfedre slik at jeg kunne utføre et spesielt arbeid for dem i templet. Vet du hvor Frelseren var i løpet av de tre dagene hans legeme lå i graven etter korsfestelsen?»
«Nei. Hvor?»
Han fortsatte: «Apostelen Peter sa at Kristus forkynte for åndene som var i fengsel, de som var ulydige på Noahs tid.» Og så sa han: «Tror du verdens Frelser ville ha brukt tre dager på å forkynne for et slikt folk om de ikke kunne gjøre noe med det?»
«Nei. Jeg har aldri tenkt over det,» sa hun.
Han forklarte så om dåp for de døde og oppstandelsen. Han siterte Paulus: «De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?» (1. Korinterbrev 15:29).
«Husker du ordene ”til døden skiller dere”, som ble uttalt da dere giftet dere? Ekteskapskontrakten deres gjelder ikke lenger når en av dere dør.»
Hun svarte: «Du har sikkert rett, men jeg har aldri tenkt på det på den måten før.»
Han fortsatte: «Min hustru døde i begynnelsen av forrige måned, men hun er min hustru for evig. Vi ble viet av en som hadde prestedømsmyndighet til å binde i himmelen en vielse som ble utført her på jorden. Vi tilhører hverandre i evigheten, og dessuten tilhører våre barn oss i evigheten.»
Like før flyet landet, sa han til henne: «Vet du hvorfor vi møtte hverandre? Det var for at du kunne få høre om evangeliet og bli beseglet til din mann, dine barn og dine forfedre for all evighet – for å bli en evig familie.»
Kort tid etter denne hendelsen sendte han eldste LeGrand Richards’ bok Et underlig og forunderlig verk til denne kvinnen og hennes familie, og han la ved visittkortet sitt. Denne kvinnens navn havnet til slutt hos noen misjonærsøstre i hennes hjemby i Pennsylvania. Etter misjonærenes første kontakt med henne, skrev de: «Kvinnen vi kontaktet, var svært vennlig. Du skulle ha sett lyset i øynene hennes da hun møtte oss. [Mannen hun møtte på flyet] hadde plantet et svært fruktbart frø med sitt vitnesbyrd og sin visshet om at han og hans kjære skulle få være sammen etter dette liv. Som misjonærer følte vi fred. Vi følte Åndens bekreftelse på at Herren ville velsigne vår innsats fordi denne familien var forberedt.»
Husker dere de grunnleggende forutsetningene for en evig familie – dåpsattester, tempelanbefalinger, vielsesattest? Først må imidlertid deres venner og naboer få en dåpsattest …
Herren erklærte:
«For alle mennesker må omvende seg og bli døpt …
Og ved deres hender vil jeg utføre et vidunderlig verk blant menneskenes barn, så mange blir overbevist om sine synder, så de kan komme til omvendelse og kan komme til min Faders rike» (L&p 18:42, 44).
Hvis dere vil engasjere hele familien – be som familie om at dere må lykkes, velg en familie å drive fellesskapsfremmende arbeid med, sette dere mål, bestemme dere for å gjøre alt dere kan, faste og be, og så be og faste – lover jeg at deres advarselsrøst vil bli hørt. Dette er dagen da høsten er moden og vinpressen er full. Herren vil velsigne deres innsats. Dere vil få se venner gå ned i dåpens vann.
De dere vil påvirke, vil kanskje glemme hva dere sa, men de vil aldri glemme det dere fikk dem til å føle. Jeg vitner i all ydmykhet om at familier er evige, i vår Herre og Frelseren Jesu Kristi navn. Amen.
Fra en generalkonferansetale som ble holdt i oktober 1976. Sitater, tegnsetning, avsnittsinndeling og bruk av store bokstaver er standardisert.
Illustrert av James L. Johnson
En venn av meg spurte en medpassasjer: «Vil du vite hvorfor jeg er interessert i mine forfedre som døde for så lenge siden?»
Deres advarselsrøst vil bli hørt. Herren vil velsigne deres innsats. Dere vil få se venner gå ned i dåpens vann.