Hvorfor utfører vi misjonærarbeid?
Fra en tale som ble holdt på et seminar for nye misjonspresidenter 23. juni 1992.
Formålet med vårt misjonærarbeid er å hjelpe Guds barn å oppfylle en betingelse som ble foreskrevet av vår Frelser og Forløser.
Misjonærarbeidets doktrinære grunnlag finnes i Frelserens uttalelse til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Johannes 3:5).
«Guds rike» som omtales her, er det celestiale rike.
Vi forkynner og underviser ikke for å «bringe folk inn i Kirken» eller for å øke Kirkens medlemstall. Vi forkynner og underviser ikke bare for å overtale folk til å leve et bedre liv. Vi hedrer og verdsetter de mange prester og andre som engasjerer seg i et arbeid som gjør dårlige mennesker gode og gode mennesker bedre. Det er viktig, men vi tilbyr noe mer. Man kan kvalifisere seg til det terrestriale rike istedenfor det telestiale rike uten hjelp fra denne kirken. Vi er opptatt av et høyere mål.
Formålet med vårt misjonærarbeid er å hjelpe Guds barn å oppfylle en betingelse som ble foreskrevet av vår Frelser og Forløser. Vi forkynner og underviser for å kunne døpe Guds barn så de kan bli frelst i det celestiale rike istedenfor å bli begrenset til et lavere rike. Vi utfører misjonærarbeid for å kunne døpe og bekrefte. Dette er misjonærarbeidets doktrinære grunnlag.
Det gjengitte evangelium gir oss mer kunnskap om Jesus Kristus og hans lære. Men det unike ved vårt budskap er ikke bare mer kunnskap. Kravet om dåp minner oss om at sannhetene vi forkynner, ikke er akademiske. Det gjengitte evangelium består av læresetninger og ordinanser. Vi erklærer at dåp er nødvendig for å forløse oss fra synder ifølge de betingelser Forløseren foreskrev, og at bare denne kirkes prestedømsbærere har den Gud-gitte myndighet som forvandler nedsenkning i vann til en ordinans som tilhører det evige evangelium. Vår forkynnelse og undervisning retter seg mot dåp.
Dåp er et krav, men hvorfor? Hvorfor er det nødvendig å bli døpt på denne måten og av en som har en bestemt myndighet? Jeg vet ikke. Men jeg vet at tilgivelse for synd bare er mulig gjennom vår Frelser Jesu Kristi sonoffer, og at han har satt denne betingelsen, gang på gang. Hans offer betalte prisen for mine synder, og han har fastsatt hvilke betingelser som gjelder for at jeg kan bli frelst ved hans betaling. Dette er grunn nok for meg.
Slik profeter i denne evangelieutdeling har fortalt oss, er formålet med at misjonærene er ute på misjonsmarken å frelse sjeler, eller døpe konvertitter, hvilket innebærer å åpne dørene til det celestiale rike for Guds sønner og døtre.
Ingen andre kan gjøre dette.
Andre kirkesamfunn kan ikke gjøre det.
Et kristent liv kan ikke utrette det.
God tro, gode ønsker og sunn fornuft kan ikke utrette det.
Bare Guds prestedømme kan forrette en dåp som vil tilfredsstille den guddommelige forordning: «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Johannes 3:5).
Misjonærarbeidets doktrinære grunnlag er Guds ord, åpenbart gjennom alle tider, om at et menneske ikke kan bli frelst i det celestiale rike uten Jesu Kristi sonoffer, og at den eneste muligheten til å gjøre krav på denne forsoning er å følge befalingen til dens opphavsmann: «Omvend dere, og la dere alle døpe» (Apostlenes gjerninger 2:38). Vi er kalt til å hjelpe til med dette store arbeidet.
Nikodemus blir undervist av Kristus, av Robert T. Barrett; fotoillustrasjon og bakgrunn: Cary Henrie