Tempel-tenåringer i Aberdeen
For ungdommen i Aberdeen Skottland stav er en årlig tempeltur en livsendrende opplevelse.
Jeg ville ikke gått glipp av det for alt i verden,» sier Bethany Gilmour, 17, fra Bridge of Don menighet. «Denne ene uken i templet styrker mitt vitnesbyrd mer enn noe annet. Og den gir meg alltid et ønske om å komme tilbake hvert år. Jeg har lært ting på disse tempelturene som vil være med meg resten av livet – ting som vil hjelpe meg å ta riktige valg i livet.»
Det er slike uttalelser stavspresidenten i Aberdeen Skottland stav, Christopher Payne, mener man kan forvente hvis man spør ungdommen i staven om deres årlige tur til Preston England tempel. Han overdriver ikke.
Hver sommer foretar de 60 til 70 unge mennene og kvinnene i Aberdeen-staven, sammen med sin voksne ledere og noen unge enslige voksne fra staven, den seks og en halv timer lange kjøreturen til Preston i England. Der tilbringer de 6 dager i templet. Hver morgen er de i dåpsrommet for dåp og bekreftelser, på ettermiddagene er de travelt opptatt med aktiviteter og tjenesteprosjekter, og om kveldene samles de til temakvelder og skriftstudium. Tempeluken avsluttes med et vitnesbyrdsmøte som pleier å vare i ca. fire timer. Men det som virkelig er bemerkelsesverdig med disse 6 dagene i templet, er hvordan de påvirker de andre 359 dagene i året.
Tempelverdig hele året
De forandringene templet forårsaker i disse ungdommenes liv, er ikke kortsiktige. Det er en langvarig forvandling. Melanie Bews, 17, fra Aberdeen menighet sier det slik: «Den dagen man reiser fra templet, forbereder man seg til neste tur. Hele året gjennom prøver man å være verdig til noe. Man streber etter å være verdig til å komme til templet igjen.» Melanie snakker om en presentasjon stavens ungdomsledere holdt, som omfattet en plakat med åtte trinn for å hjelpe dem å forberede seg til å komme til templet. «Jeg brukte den som en sjekkliste for å passe på at jeg gjorde alt jeg kunne for å forberede meg. Det var noen ting på listen som jeg ikke hadde gjort, men begynte å gjøre, som å ha en egen dagbok for opplevelser med Skriftene. Det er noe jeg har fortsatt med siden.»
Nathan Cumming, 18, fra Elgin gren sier: «Min tempelforberedelse går hånd i hånd med min misjonsforberedelse.» Han forklarer at hans daglige bønner og skriftstudier blir mer meningsfylte når han fokuserer på sitt mål om å være verdig. «Før denne siste turen ba jeg mye mer,» sier han. «Jeg strever av og til med dårlig selvtillit og sjenerthet. Som forberedelse til denne tempelturen ba jeg om å få større selvtillit til å omgås mer med folk fordi jeg aldri har vært særlig flink til det.» Han føler seg nå trygg på at disse erfaringene vil hjelpe ham å bli en mer effektiv misjonær.
Mylie Payne, 15, fra Aberdeen menighet forklarer at det å forberede seg til å komme til templet har blitt mer personlig for henne etter hvert som årene har gått: «I tidligere år har vi hatt gruppefaste som forberedelse til templet.» Nå tar Mylie dette initiativet selv. «I år fastet jeg selv for å få mest mulig ut av turen og styrke mitt vitnesbyrd.» Hun snakker også om en forandring hun har gjort i måten hun studerer Skriftene på, spesielt Mormons bok: «Jeg prøver å forstå Skriftene på en mye dypere og mer detaljert måte. Ikke minst når jeg kommer til det som står om dåp, prøver jeg virkelig å studere og forstå det.»
Bethany Gilmour oppsummerer det på denne måten: «Jeg tar med meg det jeg har lært på tempelturen og bruker det hver eneste dag. Når jeg kommer hjem, tenker jeg på neste tur. Jeg tenker på det jeg lærte på den forrige og hva jeg kan gjøre i løpet av året for å ha med meg de følelsene jeg hadde i templet, gjennom hele året frem til den neste.»
Om høydepunktet
«Tempelturen er årets høydepunkt,» sier Hope Fraser, 18, fra Bridge of Don menighet. «Alle gleder seg til den.» Men under årets høydepunkt finnes mange høydepunkter for alle ungdommer som deltar. Det som gjorde mest inntrykk på Hope under dette årets tempeltur, var det spesielle møtet for laurbærpiker. «Det var fantastisk,» sier hun. «Vi skulle snakke om stevnemøter og situasjoner man skulle prøve å unngå. Vi endte opp med å snakke om den takknemlighet vi følte for hverandre.» Det var en opplevelse som selv laurbærpikenes veiledere har gode minner fra.
James Bowcutt, 18, fra Elgin gren sier at høydepunktet på hans tjeneste i templet var å få mulighet til å bli døpt for noen av sine forfedre. En god stund før turen hadde James båret med seg navnene på sine tidligere familiemedlemmer som han skulle utføre dåp for. «Jeg kunne lese navnene og virkelig lære dem å kjenne. Jeg følte faktisk at de tilhørte meg, og var stolt over å holde min families navn i hendene,» sier han. «Jeg følte utvilsomt et sterkere bånd til menneskene bakenfor sløret.»
Mylie Payne snakker begeistret om den tjeneste hun fikk utføre på tempelturen, ikke bare ved å utføre ordinanser inne i templet, men også ved å rydde og luke utenfor. «Jeg elsket å få arbeide på tempelplassen. Det var noe spesielt med å forskjønne Herrens hus,» sier hun. «Det var fantastisk.»
«Det jeg likte best, var å tilbringe tid med venner, uten å gå på shopping,» sier Melanie Bews. «Det var så gøy å være sammen med vennene mine i og rundt templet og bli bedre kjent med dem og få minner som ikke er så verdslige. Det beste var å tilbringe tid med hverandre og bygge opp våre vitnesbyrd.»
Det høydepunktet som ble nevnt oftest av ungdommene, var vitnesbyrdsmøtet. Janine Gall, 17, fra Buchan menighet sier: «Selv om vitnesbyrdsmøtet var langt, var det aldri kjedelig. Det føltes som om det bare varte i 10 minutter.» Hun tilføyer at «det var godt å høre andres vitnesbyrd for å få styrket sitt eget og komme nærmere hverandre som ungdom. Ettersom vi er så få ungdommer, trenger vi å bli bedre kjent med hverandre, og jeg tror vi gjør det på en veldig fin måte i templet.»
Enhet og støtte
Selv om de er en liten gruppe siste-dagers-hellig ungdom, er de unge mennene og kvinnene i Aberdeen stav sterke. Simon Robertson, 18, fra Aberdeen menighet sier at gjennom året «er vi alle spredt rundt omkring, men når vi er i templet, føler vi oss som én familie. Vi er alle så lykkelig fordi vi er i templet, og vi føler Ånden nesten hele tiden. Selv føler jeg meg veldig fredfylt i templet. Det gir meg en sterkere beslutning om ikke bare å etterleve evangeliet, men å gjøre det bedre. Jeg ser hva vi kan oppnå når vi står sammen. Jeg vil prøve å føle dette hele tiden.»
Janine Gall forklarer at «den unge kvinnen som bor nærmest meg, bor ca. 45 minutter unna. Det er nesten umulig å møtes til aktiviteter eller Seminar, så det er vanskelig å holde seg åndelig sterk hele tiden. Jeg liker virkelig å reise til templet fordi det gir åndelig påfyll. Mine venner kan styrke meg, samtidig som jeg kan styrke dem.»
Enten de sitter sammen i hvitt mens de venter på å bli døpt og bekreftet, leser Skriftene sammen under statuen av engelen Moroni på toppen av tempelspiret eller luker sammen ute på tempelplassen, drar disse ungdommene sammen. Paige Payne, 13, fra Aberdeen menighet husker én aktivitet som ikke bare førte dem nærmere hverandre, men også gjorde dem alle søkkvåte: «Vi luket. Ugresset vokste rundt en beplantning, og vi måtte luke dem bort – og det var millioner av dem. Regnet øste ned, så vi ble ganske skitne. Dessuten var vi i en skråning, så hver gang vi prøvde å gå, skled vi. Det var kjempemorsomt. Tempelarbeiderne kunne ikke tro at vi fortsatte å jobbe. Siden vi gjorde det sammen, styrket det oss alle.»
Ethan Fraser, 18, fra Bridge of Don menighet skyter inn at det å ha venner som er så sterke i evangeliet, betyr mye i hverdagen. «Jeg liker at jeg har gode venner i Kirken,» sier han. «Jeg vet at om jeg gjennomgår prøvelser, finnes det noen der som vil støtte meg.»
Forskjellen
President Payne prøver å forklare hva det er som gjør ungdommene i Aberdeen stav så spesielle. De går i kirken og på aktiviteter, de deltar i Seminar og de streber etter å etterleve evangeliet. De gjør det samme som ungdommene i alle staver han har bodd i.
«Så flyttet jeg til Aberdeen stav og var med på min første tempeltur,» sier han. «Nå er det noe jeg planlegger hele året. Og grunnen til at jeg gjør det, er at jeg ser hva som skjer med ungdommene våre. Jeg tror denne tempelturen er det som bevarer Ånden i disse ungdommenes liv. De snakker om tempelturen hele året. Vi spør dem: ”Skal du bli med på tempelturen?” Og de svarer: ”Jeg ville ikke gått glipp av den for alt i verden.“
Å reise til templet – å stå på dette hellige sted – forandrer dem. Ikke bare for den dagen eller det øyeblikket, ikke bare for den timen eller den uken. Det forandrer dem for alltid.»
Fotografier: Paul VanDenBerghe, gjengitt med tillatelse fra Aberdeen Skottland stav, unntatt der annet er angitt; foto av Preston England tempel: John Luke
Da disse ungdommene kom sammen for å snakke om sin årlige tempeltur, fortalte den ene etter den andre at alt annet i livet ser ut til å gå bedre for dem når de gjør sitt beste for å holde Herrens bud. Det er noe spesielt med disse tenåringene, og man ser det i ansiktet deres.
Dagene ved Preston England tempel er både travle og meningsfylte. Hver morgen er ungdommene i dåpsrommet, og resten av dagen er de travelt opptatt med tjenesteprosjekter og temakvelder. De har også tid til morsomme aktiviteter som fotball.
Foto av dåpsrommet i Preston England tempel: John Luke