Kirken eller kjæresten?

Diego Ortiz Segura, Costa Rica

Min mormor sluttet seg til Kirken i 1962. Hennes barn ble også døpt, men med tiden ble de alle mindre aktive. Mange år senere flyttet en av dem, min tante, fra Costa Rica til USA og ble aktiv i Kirken der.

Som tenåring reiste jeg på besøk til min tante i 1991. Under mitt opphold der, presenterte hun meg for heltidsmisjonærene, og jeg møtte dem noen ganger hjemme hos min tante. De spurte om jeg kunne tenke meg å lære mer om evangeliet, men jeg sa at jeg ikke var interessert.

Jeg reiste hjem til Costa Rica, bare for å få besøk av misjonærene der. (Min tante hadde gitt dem adressen min.) Jeg var fremdeles ikke interessert i budskapet deres, så jeg ba dem om å gå.

Fire år gikk. Jeg var sammen med en kvinne som hadde vært min venn i mange år, og forholdet utviklet seg til forlovelse. Når jeg tenkte på vår fremtid sammen, kom mine tanker inn på åndelige ting, og jeg fortalte min forlovede at jeg ønsket å kjenne Gud. Vi bestemte oss for at jeg skulle gå i kirken sammen med henne for å lære om ham. Imens ba jeg for meg selv til Gud om muligheter til å bli kjent med ham.

I denne perioden med søken banket igjen misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på døren min. I frustrasjon over at de hadde kommet enda en gang, ba jeg dem gå og smalt igjen døren. Men i samme øyeblikk slo tanken meg: «Du har jo bedt om å bli kjent med Gud. Hva om disse mennene kan gi deg noen svar?»

Jeg åpnet døren igjen og ropte på eldstene. Jeg ba dem komme inn og undervise meg.

Jeg oppdaget snart kraften i de sannhetene de lærte meg, og jeg tok imot det gjengitte evangelium. Tre uker senere, 12. mars 1995, ble jeg døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Kjæresten min var ikke glad for min avgjørelse. En kveld nesten tre måneder senere fortalte hun meg at jeg måtte velge mellom henne og Kirken. Det var en fryktelig vond avgjørelse! Etter å ha grunnet og overveiet lenge, valgte jeg Kirken.

Jeg følte at jeg hadde tatt riktig avgjørelse, men månedene etter bruddet var en mørk tid i mitt liv. Jeg fant imidlertid håp i min nye religion, spesielt etter hvert som jeg ble kjent med min himmelske Fader, slik jeg hadde bedt om.

Et år etter dåpen reiste jeg på heltidsmisjon til Nicaragua. Min tjeneste der ga meg stor glede, og min kunnskap om og min kjærlighet til min himmelske Fader vokste. Flere måneder etter at jeg kom hjem fra Nicaragua møtte jeg Lili, den kvinnen som senere skulle bli min kone.

Å gjøre evangeliet til en prioritet i livet er ikke alltid lett. De avgjørelsene jeg måtte ta, var vanskelige. Men jeg lærte den gangen – og jeg har fortsatt å lære siden – at når vi ofrer for å bli kjent med vår himmelske Fader, vil han åpenbare sin vilje for oss og vårt liv. Den lykke som kommer av å følge hans plan og hans bud, er alltid verdt innsatsen.

Forloveden min var ikke glad for min avgjørelse om å bli døpt. Hun sa at jeg måtte velge mellom henne og Kirken.