Hva vi tror på

Handlefrihet er nødvendig for vår evige fremgang

Vår himmelske Fader har gitt oss handlefrihet. Evnen til å velge selv er en vesentlig del av frelsesplanen.

I det førjordiske råd i himmelen la vår himmelske Fader frem sin plan, som innbefattet handlefrihetens prinsipp. Lucifer gjorde opprør og «søkte å ødelegge menneskets handlefrihet» (Moses 4:3). Følgen var at han og de som fulgte ham, ble kastet ut. Resten av oss valgte vår himmelske Faders plan, som gjorde at vi kom til jorden og fikk et fysisk legeme. Den sørget også for en Frelser, Jesus Kristus, som ville sone for våre synder. Gjennom omvendelse ville vi bli tilgitt. Vi ropte av fryd (se Job 38:7)!

Hvordan vi bruker handlefrihetens gave her på jorden, påvirker vår evige lykke eller elendighet. Skriftene lærer oss at «det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen … , som alle velsignelser er betinget av» (L&p 130:20) – og til denne loven er også «en straff … fastsatt» (Alma 42:22). Når vi velger hvilken kurs vi vil følge, velger vi derfor også konsekvensene av våre handlinger (se Galaterbrevet 6:7). Selv om konsekvensene kanskje ikke kommer umiddelbart, vil de alltid komme. Å velge å følge Guds bud og befalinger leder oss i retning av fred og evig liv. Å velge å akseptere Satans fristelser leder oss mot synd og hjertesorg.¹

Profeten Josva i Det gamle testamente var et eksempel for oss da han sa: «Velg i dag hvem dere vil tjene… Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren» (Josva 24:15).

1. Vårt jordeliv er en periode med prøver for å se hvordan vi vil bruke vår handlefrihet (se Abraham 3:25).

2. Det må være «en motsetning i alle ting» så vi kan se forskjellene mellom godt og ondt. Dette gir oss anledning til å velge. (Se 2. Nephi 2:11–16; L&p 29:39.)

3. Vår himmelske Fader ga oss alle Kristi lys så vi kan skjelne godt fra ondt (se Moroni 7:12–17).

4. Når vi velger hva vi vil gjøre, godt eller ondt, velger vi også konsekvensene som er knyttet til våre handlinger (se 5. Mosebok 11:26–28; 30:15–20; Galaterbrevet 6:7; Johannes’ åpenbaring 22:12).

5. Fordi vi har lov til å handle slik vi selv velger, er vi ansvarlige for våre gjerninger (se Helaman 14:30–31).

6. Når vi velger å adlyde Guds bud, får vi flere valgmuligheter (se 2. Nephi 2:27; L&p 58:26–28; 93:20).

7. Når vi velger å være ulydige mot Guds bud, reduseres våre valg, og vi kan bli fanget inn i ugudelighet (se 2. Nephi 2:29; Johannes 8:34).

8. Vår himmelske Fader «skal ikke la [oss] bli fristet over evne, men gjøre … [fristelsen] slik at [vi] kan tåle den», forutsatt at vi velger å stå imot fristelsen (1. Korinterbrev 10:13).

9. Vi må ydmyke oss og alltid be så vi kan motstå fristelse (se Alma 13:28).

Note

1. Se Tro mot pakten (2005), 63.

Etter fallet hadde Adam og Eva «moralsk handlefrihet, eller evne til å velge mellom godt og ondt. Dette gjorde det mulig for dem å lære og å ha fremgang. Det gjorde det også mulig for dem å ta gale valg og synde» (Forkynn mitt evangelium [2005], 48).

«Derfor er menneskene fri … til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt» (2. Nephi 2:27).

Fotoillustrasjoner: Matthew Reier, unntatt der annet er oppgitt. Fotografi av jorden © Corbis. Adam og Eva blir kastet ut av Edens have, av Gary Kapp. Fotoillustrasjon av en mann og en politibetjent: Robert Casey