Vi taler om Kristus
Kraft til forandring
Selv om jeg ble født i Kirken og var aktiv til jeg var 15, gikk jeg bort fra evangeliet som ung voksen. I denne perioden søkte jeg noe som kunne gjøre meg lykkelig, og jeg begynte å misbruke narkotika.
Jeg kjempet med en stadig sterkere avhengighet, og livet mitt føltes som en dårlig film som jeg ikke kunne skru av. Selv om jeg ønsket å slutte, oppdaget jeg at jeg knapt hadde noen kontroll over mine tanker og handlinger. Det var først da jeg sonet en fengselsstraff for en kriminell handling knyttet til stoffmisbruk, jeg oppdaget hva jeg hadde tapt. Jeg hadde et eksemplar av Mormons bok og kom over Alma 5:7: «Se, han forandret deres hjerter, ja, han vekket dem opp av en dyp søvn, og de våknet opp for Gud. Se, de var omgitt av mørke, men likevel ble deres sjeler opplyst av det evige ords lys.»
Jeg visste at jeg var omgitt av mørke, og jeg ønsket å få mitt hjerte forandret.
Det var ikke det at jeg ikke hadde prøvd å forandre meg før. Jeg hadde deltatt i forskjellige avvenningsprogrammer. Jeg hadde prøvd å slutte for min egen del og for min families skyld. Alt dette fungerte en liten stund, men jeg mislyktes alltid. Dette verset i Alma ga meg håp i Jesus Kristus – håp om at selv om jeg ikke hadde styrke nok til å forandre meg selv (og jeg visste at jeg ikke hadde det), så kunne Han forandre meg.
Jeg husker at jeg overlot min byrde og avhengighet til Frelseren. Jeg ba og innrømmet for min himmelske Fader: «Jeg kan ikke gjøre dette på egen hånd.»
Jeg meldte meg på Kirkens rehabiliteringsprogram for stoffmisbrukere, et 12-trinnskurs som to misjonærer ledet, et ektepar. Det de underviste om på det kurset, reddet meg. De ga næring til det troens frø som ble sådd mange år tidligere, da jeg som barn gikk i kirken sammen med min mor. Misjonærene underviste meg om omvendelse og tilgivelse. Enda viktigere var det at de viste meg kjærlighet og fortalte meg at jeg kunne finne enda større kjærlighet hos min himmelske Fader og Frelser. Jeg følte «en mektig forandring … i [mitt] hjerte» (Alma 5:12), og jeg fant ut at den lykke jeg så lenge hadde søkt, hadde vært i evangeliet hele tiden.
Det har gått seks år siden jeg bestemte meg for å vende meg til min Frelser. Det har vært mye hardt arbeid, men gjennom Herrens styrke har jeg overvunnet mange hindringer.
Jeg kunne aldri ha forestilt meg den lykke og glede jeg nå opplever sammen med min hustru og mine barn. Jeg har Det melkisedekske prestedømme og har mottatt templets ordinanser. Disse positive forandringer i livet kan jeg takke Jesus Kristus for. Han har makt til å forandre.
Jeg vitner for andre som kjemper slik jeg gjorde – og for dem som er glad i dem – at forandring er mulig og at den er svært reell. Du trenger ikke gi opp håpet. Det er en vei tilbake til lykke, og den er gjennom Jesus Kristus.