Bygget på klippen

Av eldste Orson F. Whitney (1855–1931)

i De tolv apostlers quorum

I 1847 ble de siste-dagers-hellige, under ledelse av president Brigham Young, … befalt å organisere seg i kompanier på hundre, femti og ti, som forberedelse til den lange og slitsomme reisen med oksespann til Saltsjødalen.

Nå vil jeg gjerne stille noen spørsmål: Ville det være klokt eller fornuftig av noen i denne tid å prøve å gjennomføre betingelsene i den åpenbaringen? Hva ville dere tenke om en mann som, i en tid med jernbane, biler og fly, gjorde klar et oksespann her i Utah og dro avgårde mot Missouri-elven? …

Det jeg gjerne vil formidle, er følgende: Vi er et fremskrittsvennlig folk, for vi er Guds folk, og som slike har vi rett til å bruke disse nye metoder, disse forbedrede vitenskapelige muligheter, som Herren har sørget for og latt komme i våre hender for å fremme hans store verk. …

Hva gjør oss annerledes?

For mange år siden kom en lærd teolog fra [en annen] kirke til Utah … , og jeg hadde en samtale med ham. Han hadde vært på et nadverdsmøte hos «mormonene» og hadde mye kritisk å si om vår måte å forrette Herrens nadverd på, spesielt vår bruk av vann istedenfor vin ved slike anledninger. Han sa at han grøsset da han så de tilstedeværende nippe vannet, og han påpekte det faktum, for det er et faktum, at ifølge Bibelen brukte Frelseren vin da han innstiftet nadverden blant jødene og erklærte at den var hans blod eller at den representerte hans blod. Jeg kunne tilføye at Mormons bok også forteller at Frelseren brukte vin da han innstiftet nadverden blant nephittene.

Min … venn hadde, enten han visste det eller ikke, observert den store forskjell som skiller Guds kirke fra alle andre kirker under solen – at mens de er grunnlagt på bøker og tradisjoner og menneskers forskrifter, er denne kirke bygget på Kristi klippe, på prinsippet omgående og vedvarende åpenbaring. De siste-dagers-hellige gjør ikke noe fordi det tilfeldigvis er trykt i en bok. De gjør ikke ting fordi Gud befalte jødene dette. Heller ikke gjør de eller lar være å gjøre ting på grunn av instruksjoner som Kristus ga nephittene.

Alt som denne kirken gjør, gjøres fordi Gud, som taler fra himmelen i vår tid, har befalt denne kirken å gjøre det… Det er Kristi kirkes forfatning. Hvis vi bruker vann istedenfor vin til Herrens nadverd, er det fordi Kristus har befalt det.

Guds verk går videre

Guddommelig åpenbaring tilpasses menneskenes omstendigheter og situasjon, og forandring etter forandring følger når Guds progressive verk går videre mot målet. Det finnes ingen bok som er stor nok eller god nok til å presidere over denne kirke.

Når jeg sier dette, taler jeg med all behørig ærbødighet om Guds skrevne ord, det som er trykt i bøkene. En del av dette kan være foreldet og har oppfylt sin hensikt og blitt lagt på hyllen, mens den andre delen er kraftfull, full av liv og anvendelig på vårt nåværende nivå – vår nåværende grad av utvikling. Men også denne del må tolkes riktig. Ingen bør kjempe for det som er i bøkene, overfor Guds talerør, som taler for Ham og tolker hans ord. Å kjempe slik er å rette seg etter den døde bokstav fremfor det levende orakel, noe som alltid er uriktig innstilling.

Det Herren sa til jødene og nephittene for 2 000 år siden, eller det han sa til de siste-dagers-hellige for 50 eller 60 år siden, har ingen som helst kraft på denne tid med mindre det stemmer med åpenbaring i vår tid, med Herrens nyeste instruksjoner til sitt folk gjennom hans utvalgte eller utpekte tjenere eller tjener. Og de som ignorerer denne kjensgjerning, kommer lett i vanskeligheter. Det er Guds seneste ord vi må gi akt på, fremfor all annen tidligere åpenbaring, selv om den er sann.

Den samme Gud som sier gjør så og slik i dag, kan tilbakekalle denne befalingen i morgen, uten å være foranderlig eller inkonsekvent. Den lovgivende myndighet, som kommer sammen annethvert år, opphever gamle lover eller tidligere vedtak som har utspilt sin rolle. Men ingen tenker på å anklage lovgiverne for å være inkonsekvente eller selvmotsigende. Hvordan kan da Gud bli betraktet som inkonsekvent hvis han sier én ting i dag og forandrer det i morgen eller neste måned eller neste år for å tilpasse det en endret situasjon?

Han befalte Abraham å slå sin sønn ihjel, og Abraham var i ferd med å gjøre dette da den samme Gud sa: «Legg ikke hånd på gutten» [1. Mosebok 22:12]. Abraham var forpliktet til … å adlyde den andre befalingen istedenfor den første. Han ville ha vært en overtreder hvis han hadde sviktet.

Vi må holde frem

Jeg kunne fortsette med dette emnet i det uendelige, men vil avslutte nå med denne tanken. Guds verk er progressivt. Det endrer sin ytre form, men aldri sine prinsipper. Sannhetene det er grunnlagt på, er evige, uforanderlige, men det er mange regler som endres og endres og endres, mens Guds verk går videre. Det evige evangelium er noe mer enn å unnslippe en brann, veien ut av en farlig situajon. Det er den guddommelige plan for menneskelig fremgang, veien til fullkommenhet. Og evangeliets ånd er forbedringens ånd, eller forfremmelsens ånd.

Guds verk vil gå videre, men vil du og jeg gå videre sammen med det? … Hvordan kan vi gå sammen med Herrens verk? Det er bare én måte, og det er å gjøre det som Han har befalt og la være å gjøre det han har forbudt…

Å, mine brødre og søstre i Kristi kirke! La oss være våkne, oppegående og aktive… Fortsett å gjøre noe for Gud, slik at ånden i hans verk kan være med dere og lede dere på den sti som «blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag» [se L&p 50:24].

Herren Jesus Kristus, av Del Parson