2010
Tingene som de virkelig er
Juni 2010


Tingene som de virkelig er

Fra en tale på en temakveld for Kirkens skoleverk ved Brigham Young University – Idaho 3. mai 2009.

Som apostel hever jeg en advarselsrøst og advarer mot den potensielt kvelende, undertrykkende og hemmende virkning av enkelte digitale interaktive programmer og erfaringer på vår sjel.

Bilde
Elder David A. Bednar

Mens jeg har sett frem til og forberedt meg til denne anledningen til å lære sammen med dere, har jeg forstått bedre de sterke følelsene til Jakob, Nephis bror. Han sa: «I dag er jeg tynget ned av et langt større ønske og er mer engstelig for deres sjelers velferd» (Jakob 2:3). Budskapet jeg vil dele med dere i dag, har falt på min «sjel som himmelens dugg» (L&p 121:45). Jeg ber dere lytte oppriktig til et alvorlig emne som har både umiddelbare og evige følger. Jeg ber om at Den hellige ånd vil være med oss og undervise oss alle mens vi er sammen.

Jeg har lenge vært imponert over den enkle og klare definisjonen av sannhet i Mormons bok: «Ånden taler sannheten og lyver ikke. Derfor taler den om tingene som de virkelig er og om tingene som de virkelig vil bli, og derfor blir disse ting tydelig åpenbart for oss til våre sjelers frelse» (Jakob 4:13, se også L&p 93:24).

Vi skal se på det første viktige element i sannhet dette verset påpeker: «tingene som de virkelig er». Først skal vi gjennomgå flere viktige elementer i vår himmelske Faders plan for lykke som det doktrinære grunnlag for å vite og forstå tingene som de virkelig er. Deretter skal vi overveie hvordan motstanderen angriper oss for å distrahere oss eller hemme oss når det gjelder å forstå tingene som de virkelig er. Til slutt skal vi drøfte det ansvar som hviler på dere som den oppvoksende generasjon. Dere trenger å være lydige, respektere hellige pakter og konsekvent oppfatte tingene som de virkelig er i dagens verden som stadig blir mer forvirret og ugudelig.

Vår guddommelige fremtid

I «Familien – En erklæring til verden» erklærer Det første presidentskap og De tolv apostlers råd at vi som Guds åndelige sønner og døtre «aksepterte hans plan hvorved hans barn kunne få et fysisk legeme og høste jordisk erfaring for å utvikle seg mot fullkommenhet og til sist virkeliggjøre [vårt] guddommelige potensial som arvinger til evig liv»1 Legg merke til at å få et fysisk legeme er vesentlig i prosessen med å utvikle seg mot vår guddommelige fremtid.

Profeten Joseph Smith underviste klart og tydelig hvor viktig vårt fysiske legeme er:

«Vi kom til denne jord for å få et legeme som vi kunne presentere rent for Gud i Det celestiale rike. Det store prinsipp når det gjelder lykke, består i å ha et legeme. Djevelen har ikke noe legeme, og dette er hans straff. Han er glad når han kan innta menneskets tabernakel, og da han ble drevet ut av Frelseren, ba han om å få dra inn i svinehjorden, hvilket viser at han foretrekker et svins legeme fremfor ikke å ha noe legeme. Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe…

Djevelen har ingen makt over oss med mindre vi gir ham tillatelse. I det øyeblikk vi går imot noe som kommer fra Gud, får djevelen makt.»2

Vårt fysiske legeme muliggjør en rekke forskjellige, dyptgående og intense erfaringer som vi ikke kunne ha fått i vår førjordiske tilstand. President Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum har sagt: «Vår ånd og vårt legeme er satt sammen slik at vårt legeme blir et redskap for vårt sinn og fundamentet for vår karakter.»3 Derfor blir vårt forhold til andre mennesker, vår evne til å oppfatte og handle i overensstemmelse med sannhet og til å adlyde prinsippene og ordinansene i Jesu Kristi evangelium forsterket gjennom vårt fysiske legeme. I jordelivet opplever vi ømhet, kjærlighet, vennlighet, lykke, sorg, skuffelse, smerte og også utfordringer i forbindelse med fysiske begrensninger på måter som forbereder oss til evigheten. Kort sagt: Det er en del vi må lære og erfaringer vi må ha, slik det står i Skriftene, «på grunn av kjødets svakhet» (1. Nephi 19:6, Alma 7:12–13).

Apostler og profeter har stadig undervist om våre legemers jordiske og evige betydning. Paulus erklærte:

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?

Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere» (1. Kor. 3:16–17).

Og i denne evangelieutdeling åpenbarte Herren: «Ånden og legemet er menneskets sjel» (L&p 88:15). Noe som virkelig er sant og alltid vil være sant, er at legemet og ånden utgjør vårt virkelige jeg og vår identitet. Når legeme og ånd er uadskillelig forenet, kan vi motta en fylde av glede. Når de er adskilt, kan vi ikke motta en fylde av glede (se L&p 93:33–34).

Faderens plan går ut på å sørge for rettledning for hans barn, hjelpe dem å bli lykkelige og bringe dem trygt hjem til ham med oppstandne, opphøyde legemer. Lucifer arbeider for å gjøre Guds sønner og døtre forvirret og ulykkelige, og hindre deres evige fremgang. Den overordnede hensikten til alle løgners far er at vi alle skal bli «ulykkelige likesom han selv er» (2. Nephi 2:27), og han arbeider for å fordreie de elementene i Faderens plan som han hater mest.

Satan har ikke noe legeme, og hans evige fremgang har blitt stanset. På samme måte som vannet i et elveleie stanses av en dam, blir Satans evige fremgang forpurret fordi han ikke har et fysisk legeme. På grunn av sitt opprør har Lucifer nektet seg selv alle jordiske velsignelser og erfaringer som er gjort mulige ved et tabernakel av kjøtt og ben. Han kan ikke tilegne seg lærdommer som bare en ånd i et fysisk legeme kan. Han kan ikke gifte seg eller motta velsignelsene forbundet med formering og familieliv. Han kan ikke ta del i en bokstavelig og universell oppstandelse for hele menneskeheten. En av de viktige betydninger i Skriftene av ordet fordømt illustreres i hans manglende evne til å fortsette å utvikle seg og bli vår himmelske Fader lik.

Fordi et fysisk legeme er så sentralt i Faderens plan for lykke og vår åndelige utvikling, skulle vi ikke bli overrasket over at Lucifer søker å forpurre vår fremgang ved å friste oss til å bruke vårt legeme på uriktig måte. Noe av evighetens største ironi er at Satan, som opplever elendighet nettopp fordi han ikke har et fysisk legeme, innbyr og lokker oss til å ta del i hans elendighet ved uriktig bruk av vårt legeme. Nettopp det han ikke har og ikke kan bruke, er derfor det primære mål for hans forsøk på å forlede oss til fysisk og åndelig ødeleggelse.

Satans angrep

Satan forsøker å påvirke oss både til å misbruke vårt fysiske legeme og til å bagatellisere betydningen av legemet. Det er viktig at vi oppfatter og avviser disse to angrepsmetodene.

Når vår himmelske Faders barn misbruker sitt fysiske tabernakel ved å bryte kyskhetsloven, ved å bruke narkotika og avhengighetsskapende stoffer, ved å skamfere eller vansire seg eller ved å tilbe avguder i form av fysisk utseende, enten sitt eget eller andres, blir Satan henrykt. For de av oss som kjenner og forstår frelsesplanen, er enhver form for besudling av legemet en form for opprør og fornektelse av vår sanne identitet som Guds sønner og døtre (se Mosiah 2:36–37, L&p 64:34–35).

Brødre og søstre, jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan misbruke legemet på, «for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem» (Mosiah 4:29). Dere vet hva som er riktig og galt, og dere har personlig ansvar for å lære selv «ved studium og også ved tro» (L&p 88:118) det dere skulle og ikke skulle gjøre, samt de doktrinære grunnene til at dere skulle eller ikke skulle gjøre disse tingene. Jeg vitner om at hvis dere ønsker å lære dette og «passer dere selv og deres tanker og deres ord og deres gjerninger og etterlever Guds befalinger og holder fast ved troen på det dere har hørt om vår Herres komme, like til deres livs ende» (Mosiah 4:30), vil dere bli åndelig opplyst og beskyttet. Og i forhold til deres trofasthet og flid vil dere få evne til å oppfatte bedraget og avvise Satans angrep når han frister dere til å misbruke deres fysiske legeme.

Satan prøver også å forlede Guds sønner og døtre til å bagatellisere betydningen av det fysiske legeme. Denne spesielle type angrep er det mest subtile og diabolske. Jeg vil gi noen eksempler på hvordan Satan kan berolige og lulle oss inn i verdslig trygghet (se 2. Nephi 28:21) og oppfordre oss til å sette på spill de jordiske erfaringer som fikk oss til å rope av fryd i den førjordiske tilværelse (se Job 38:7).

Eksempelvis kan vi alle glede oss over et vidt spekter av sunne, underholdende og engasjerende aktiviteter. Men vi reduserer betydningen av vårt legeme og utsetter vårt fysiske velvære for fare ved å gå til uvanlige og farlige ytterligheter hvis vi søker stadig større og mer oppkvikkende adrenalinkick. Vi kan bortforklare og si at det virkelig ikke er noe galt med slike tilsynelatende uskyldige bedrifter og eventyr. Men å risikere nettopp det Gud har gitt oss for å motta jordelivets læreerfaringer – bare for å oppleve spenning eller noe man mener er morsomt, for å styrke sin selvfølelse eller føle seg godtatt – reduserer faktisk betydningen av vårt fysiske legeme.

Dessverre ignorerer noen unge menn og unge kvinner i Kirken i dag «tingene som de virkelig er» og forsømmer evige forhold til fordel for digitale tidsfordriv, adspredelser og avstikkere som ikke er av varig verdi. Jeg blir bedrøvet når et ungt par, som er beseglet i Herrens hus for tid og all evighet ved det hellige prestedømmes myndighet, opplever vanskeligheter i ekteskapet på grunn av virkningen av overdreven bruk av videospill eller sosial omgang på Internett. En ung mann eller kvinne kan kaste bort utallige timer, utsette eller gå glipp av yrkesmessig forfremmelse eller utdannelse og til slutt ofre gode menneskelige forhold på grunn av video- og Internett-spill som lammer sinn og ånd. Herren har sagt: «Derfor gir jeg dem et bud … : Du skal ikke forspille tiden, ei heller skal du begrave ditt talent så at det ikke blir kjent (L&p 60:13).

Kanskje du nå spør deg selv: «Men, bror Bednar, du begynte i dag med å snakke om betydningen av et fysisk legeme i vår evige utvikling. Sier du at videospill og forskjellig datakommunikasjon kan spille en rolle når det gjelder å redusere betydningen av vårt fysiske legeme?» Det er nettopp det jeg sier. La meg forklare.

Vi lever i en tid da teknologi kan brukes til å kopiere virkeligheten, til å forsterke den og skape virtuell virkelighet. Eksempelvis kan en lege bruke dataprogram for å få verdifull erfaring med å utføre komplisert kirurgi uten noensinne å utsette en virkelig pasient for fare. En pilot kan i en flysimulator gjentatte ganger praktisere landingsprosedyrer som kan redde mange liv. Og arkitekter og ingeniører kan bruke innovativ teknologi til å skape utsøkte tegninger og byggemetoder som reduserer tap av menneskeliv og skade på bygninger på grunn av jordskjelv og andre naturkatastrofer.

I alle disse eksemplene bidrar en høy grad av nøyaktighet i simuleringen eller modellen til at erfaringen skal være effektiv. Ordet nøyaktighet betegner likheten mellom virkelighet og fremstillingen av virkelighet. En slik simulering kan være konstruktiv hvis nøyaktigheten er høy og hensiktene gode – for eksempel ved å gi erfaring så man redder liv eller forbedrer livskvaliteten.

Legg merke til nøyaktigheten mellom fremstillingen av virkeligheten på datagjengivelsen (side 26) og virkeligheten i det ferdige rommet på fotografiet på neste side.

I eksemplet er det benyttet stor nøyaktighet for å oppnå en svært viktig hensikt – planen og oppføringen av et hellig og vakkert tempel. Men simulering eller en modell kan føre til åndelig svekkelse og fare hvis nøyaktigheten er stor og hensiktene dårlige – som å eksperimentere med handlinger som er i strid med Guds bud eller som lokker oss til å tenke eller gjøre noe vi ellers ikke ville tenke eller gjøre «fordi det bare er et spill».

Som apostel hever jeg en advarselsrøst og advarer mot den potensielt kvelende, undertrykkende og hemmende virkning av enkelte digitale interaktive programmer og erfaringer på vår sjel. Min bekymring er ikke ny. Den gjelder også andre typer media som fjernsyn, filmer og musikk. Men i en digital verden er disse utfordringene mer overbevisende og intense. Jeg trygler dere om å være på vakt mot den sløvende og åndelig destruktive innflytelse av digital teknologi som brukes for å produsere stor nøyaktighet og som fremmer nedbrytende og onde hensikter.

Hvis Satan ikke kan lokke oss til å misbruke vårt fysiske legeme, er en av hans mektigste taktikker å forlede deg og meg som er ånder med legeme, til gradvis og fysisk å løsrive oss fra tingene som de virkelig er. Kort sagt, han oppmuntrer oss til å tenke og handle som om vi var i vår førjordiske tilstand uten legeme. Hvis vi gir ham lov, kan han listig benytte noen sider av ny teknologi for å oppnå sine hensikter. Vær på vakt så dere ikke blir så opptatt og oppslukt av data, tekstmeldinger, ørepropper, prating og sosial omgang på Internett og potensiell avhengighetsskapende bruk av media og Internett at dere ikke innser betydningen av deres fysiske legeme og går glipp av den gode kommunikasjon ansikt til ansikt. Vokt dere for de mange former for databaserte interaksjoner hvis bilder og opplysninger kan fortrenge hele spekteret av erfaringer i den virkelige verden.

Les omhyggelig følgende sitat som beskriver et intenst romantisk forhold en kvinne hadde til en nettkjæreste. Og legg merke til hvordan kommunikasjonsmidlet reduserte betydningen av det fysiske legeme: «Så ble PFSlider [mannens Internett-navn] min hverdag. Alt det virkelige ble borte. Kroppen eksisterte ikke. Jeg hadde ikke hud, ikke hår, ikke ben. Alle mine ønsker var omdannet til en tankeflom som ikke nådde lenger enn til min pannelapp. Det fantes ikke noe utendørsliv, ikke sosialt liv, ikke vær. Det dreide seg bare om dataskjermen og telefonen, stolen min og kanskje et glass vann.»4

Derimot trenger vi å gi akt på Paulus’ formaning: «Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære» (1. Tessalonikerbrev 4:4).

Overvei igjen eksemplet jeg nevnte tidligere om et ungt par som nylig hadde giftet seg i Herrens hus. En umoden eller villedet ektefelle kan komme til å tilbringe overdrevent mye tid på videospill, chatting på Internett eller på å la den digitale verden dominere over ting som de virkelig er. Til å begynne med kan tidsbruken synes relativt uskyldig, bortforklart med noen få minutter med nødvendig avveksling fra den hektiske daglige timeplanen. Men man går glipp av viktige anledninger til å utvikle og forbedre mellommenneskelige ferdigheter, til å le og gråte sammen og til å skape et intimt og varig følelsesmessig bånd. Etter hvert kan tilsynelatende uskyldig underholdning bli en form for skadelig slaveri.

Å føle varmen i en kjærlig omfavnelse fra en evig ledsager eller se oppriktigheten i en annen persons øyne når et vitnesbyrd bæres – alt dette som oppleves som det virkelig er gjennom vårt fysiske legeme – kan bli ofret for fantasien i en virtuell verden som ikke har varig verdi. Hvis du og jeg ikke er på vakt, kan vi bli «følelsesløse» (1. Nephi 17:45), slik Laman og Lemuel var for lenge siden.

La meg gi et annet eksempel på gradvis og fysisk å løsrive seg fra ting som de virkelig er. I dag kan en person gå inn i en virtuell verden, som «Second Life», og få ny identitet. Man kan skape et digitalt symbol, eller en nettperson, som svarer til ens eget utseende og egen adferd. Eller man kan skape en falsk identitet som på ingen måte samsvarer med tingene som de virkelig er. Uansett hvor lik den påtatte nye identitet er personen, er slik adferd et tydelig eksempel på ting som de virkelig ikke er. Jeg har tidligere definert nøyaktigheten av en simulering eller modell. Jeg understreker nå viktigheten av personlig nøyaktighet – samsvaret mellom en virkelig person og en påtatt nettidentitet. Legg merke til mangelen på personlig nøyaktighet i følgende episode som ble omtalt i Wall Street Journal:

Ric Hoogestraat er «en kraftig [53 år gammel] mann med lang, grå hestehale, tykt kinnskjegg og stor sort og hvit bart… [Ric tilbringer] seks timer om natten og ofte 14 sammenhengende timer i helgene som hollandske Hoorenbeek, sin to meter høye, muskulære … nettidentitet. Denne ser ut som en yngre, fysisk bedre utgave av [Ric]…

“… [Han] sitter ved datamaskinen med persiennene nede… Mens hans kone, Sue, ser på fjernsyn i stuen, chatter Hoogenstraat på nettet med det som på skjermen ser ut til å være en høy, slank rødhåret kvinne.

Han har aldri møtt kvinnen utenfor dataverdenen Second Life, et velkjent digitalt fantasiland… Han har ikke så mye som snakket med henne i telefonen. Men deres forhold har utviklet seg til merkelige reelle dimensjoner. De har to hunder, betaler pantegjeld sammen og tilbringer timer [i sin nettverden] med å handle i kjøpesenteret og tar lange motorsykkelturer… Båndet er så sterkt at for tre måneder siden ba Hoogenstraat Janet Spielman, den 38 år gamle kanadiske kvinnen som styrer den rødhårete, om å bli hans virtuelle kone.

Kvinnen som han er lovlig viet til, morer seg ikke. ”Det er virkelig ødeleggende,” sier Sue Hoogestraat … som har vært gift med Hoogestraat i syv måneder.»5

Brødre og søstre, vær så snill å forstå. Jeg sier ikke at all teknologi er dårlig i seg selv, det er den ikke. Jeg sier heller ikke at vi ikke skulle bruke dens mange muligheter på gode måter for å lære, kommunisere, oppløfte og gjøre livet lysere, samt å bygge opp og styrke Kirken, naturligvis skal vi det. Men jeg hever en advarselsrøst og sier at vi ikke skulle sette over styr og skade ekte forhold ved å bli besatt av kunstige. «Nesten 40 % av mennene og 53 % av kvinnene som spiller på Internett, sa at deres virtuelle venner var like gode eller bedre enn deres venner i det virkelige liv, ifølge en undersøkelse av 30 000 spillere foretatt av … en som nylig tok eksamen ved Stanford University. Mer enn fjerdeparten av spillerne [som svarte, sa at] forrige ukes følelsesmessige høydepunkt fant sted i en dataverden.»6

Hvor viktig, hvor varig og hvor betimelig er ikke Herrens definisjon av sannhet: «tingene som de virkelig er». Profeten Alma spurte: «Er ikke dette en virkelighet?» (Alma 32:35). Han talte om det som er så lyst og godt at det kan skjelnes og smakes. Ja, «de som bor i [Faderens] nærhet … ser som de er sett, og kjenner som de er kjent da de har mottatt hans fylde og hans nåde» (L&p 76:94).

Mine kjære brødre og søstre, vær på vakt! I den grad personlig nøyaktighet avtar i dataprodusert kommunikasjon og hensiktene med slik kommunikasjon blir forvrengt og slett, er muligheten for åndelig katastrofe farlig stor. Jeg trygler dere om straks og for alltid å vende dere fra slike steder og aktiviteter (se 2. Timoteus 3:5).

Nå vil jeg gjerne snakke om et kjennetegn til på Satans angrep. Satan tilbyr ofte en besnærende illusjon av anonymitet. Lucifer har alltid søkt å utføre sitt arbeid i hemmelighet (se Moses 5:30). Men husk at frafall ikke er anonymt bare fordi det finner sted i en blogg eller ved en fabrikkert identitet i et chatterom eller i en virtuell verden. Umoralske tanker, ord og gjerninger er alltid umoralske, også på Internett. Svikefulle handlinger man tror gjøres i hemmelighet, som ulovlig nedlasting av musikk fra Internett eller kopiering av CD-er eller DVD-er for å gi dem til venner og familie, er uansett svikefulle. Vi skal alle stå til regnskap for Gud og vil til slutt bli dømt av ham etter våre gjerninger og vårt hjertes ønsker (se Alma 41:3). «For som [et menneske] tenker i sin sjel, slik er han» (Ordspråkene 23:7).

Herren vet hvem vi virkelig er, hva vi virkelig tenker, hva vi virkelig gjør, og hvem vi virkelig blir. Han har advart oss og sagt at «de opprørske skal rammes av stor sorg, for deres misgjerninger skal forkynnes fra hustakene, og deres hemmelige gjerninger skal åpenbares» (L&p 1:3).

Jeg har hevet en advarselsrøst om bare noen få av de åndelige farer i vår teknologisk orienterte verden som forandres så raskt. La meg gjenta: Hverken teknologi eller hurtig forandring er god eller dårlig i seg selv. Den virkelige utfordring består i å forstå begge deler i sammenheng med den evige plan for lykke. Lucifer vil oppmuntre dere til å misbruke og bagatellisere viktigheten av deres fysiske legeme. Han vil forsøke å erstatte den uendelige variasjonen i Guds skaperverk med den monotone virtuelle gjentakelsen, og overbevise oss om at vi bare er dødelige som kan bli påvirket, istedenfor evige sjeler med moralsk frihet til å handle selv. Utspekulert lokker han ånder med legemer til å forspille velsignelsene og læreerfaringene «i kjødet» (1. Nephi 19:6; Alma 7:12-13)som muliggjøres gjennom Faderens plan for lykke og hans enbårne Sønns forsoning.

For at dere skal finne lykke og beskyttelse, ber jeg dere studere flittigere læren om frelsesplanen – og ydmykt overveie sannhetene vi har gjennomgått. Jeg gir dere to spørsmål dere kan tenke over når dere overveier og studerer ydmykt:

1. Innbyr bruk av forskjellige teknologier Den hellige ånd til alltid å ledsage dere, eller blir den hemmet?

2. Forsterker eller begrenser den tiden dere bruker på forskjellige teknologier og media, deres evne til å leve, elske og tjene andre på viktige måter?

Dere vil motta svar, inspirasjon og instruksjon fra Den hellige ånd tilpasset deres personlige omstendigheter og behov. Jeg gjentar og bekrefter det profeten Joseph lærte oss: «Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe. Djevelen har ingen makt over oss med mindre vi tillater det.»

Disse evige sannheter om betydningen av vårt fysiske legeme vil styrke dere mot Satans bedrag og angrep. Et av mine største ønsker for dere er et stadig voksende vitnesbyrd om og takknemlighet for oppstandelsen – ja, deres egen oppstandelse med et celestialt, opphøyet legeme «på grunn av deres tro på [Herren Jesus Kristus] i henhold til løftet» (Moroni 7:41).

Den oppvoksende generasjon

Jeg vil gjerne tale spesielt til dere som de dere virkelig er. Dere er virkelig Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges oppvoksende generasjon. I oktober 1997 besøkte eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum Brigham Young University – Idaho for å tale under en andakt. I løpet av den dagen han var på området, snakket vi sammen om forskjellige emner i evangeliet generelt og om Kirkens ungdom spesielt. Jeg husker at eldste Maxwell sa noe som gjorde stort inntrykk på meg. Han sa: «De unge i denne generasjon har større evne til lydighet enn noen tidligere generasjon.»

Han nevnte så at hans uttalelse var basert på en sannhet som president George Q. Cannon (1827–1901), førsterådgiver i Det første presidentskap, forkynte: «Gud har holdt tilbake ånder til denne evangelieutdeling som har mot og besluttsomhet til å møte verden og alle den ondes krefter, synlige og usynlige, for å forkynne evangeliet og holde fast på sannheten og opprette og bygge opp vår Guds Sion, uten å frykte alle konsekvenser. Han har sendt disse ånder i denne generasjon for å legge Sions grunnvoll for aldri mer å bli overvunnet, og for å oppreise en slekt som vil være rettferdig, og som vil ære Gud og fremfor alt hedre ham og være lydig mot ham i enhver situasjon.»7

Foreldre og ledere i Kirken understreker ofte at de unge mennene og unge kvinnene i denne generasjon har blitt holdt tilbake til denne tid i verdens historie og er noen av vår himmelske Faders tapreste barn. Slike uttalelser er virkelig sanne. Men jeg har ofte lurt på om de unge hører denne beskrivelsen så ofte at den blir forslitt og banal – og at de kan komme til å overse viktigheten av den og alt den innebærer. Vi vet at «den som mye er gitt, av ham skal mye kreves» (L&p 82:3). Og president Cannons og eldste Maxwells læresetninger hjelper oss å forstå mer fullt ut hva som kreves av oss i dag. Dere og jeg skal være tapre og «lydige mot Ham i enhver situasjon». Derfor er lydighet det viktigste våpen som den oppvoksende generasjon må stole på i kampen mellom godt og ondt i de siste dager.

Vi fryder oss over at Herren gjennom sine bemyndigede tjenere har «hevet listen» for dagens unge menn og unge kvinner. I lys av hva vi vet om hvem vi er og hvorfor vi er her på jorden, ønsker vi slik inspirert veiledning velkommen og verdsetter den. Og vi skulle innse at Lucifer ustanselig prøver å «senke listen» ved å overtale oss til å misbruke og bagatellisere viktigheten av vårt fysiske legeme.

Frelseren har gjentatte ganger advart oss og bedt oss være på vakt mot Satans bedrag:

«Jesus svarte og sa til dem: Ta dere i vare så ingen bedrar dere …

for i de dager skal det også stå frem falske Kristus’er og falske profeter og skal vise store tegn og undere, så de om mulig skal bedra selv de utvalgte, de som er utvalgt ifølge pakten…

Og den som skatter mitt ord, skal ikke bli bedratt» (Joseph Smith–Matteus 1:5, 22, 37 ).

Lydighet åpner døren for at Den hellige ånd alltid kan ledsage oss. Og de åndelige gaver og evner som aktiveres ved Den hellige ånds kraft, gjør oss i stand til å unngå å bli bedratt – og til å se, føle, vite, forstå og huske tingene som de virkelig er. Dere og jeg har blitt begavet med større evne til lydighet nettopp av disse grunner. Moroni erklærte:

«Lytt til Herrens ord og be Faderen i Jesu navn om de ting dere står i trang til. Tvil ikke, men vær troende, og begynn som i fordums tid og kom til Herren av hele deres hjerte og arbeid på deres frelse med frykt og beven for ham.

Vær vise i deres prøvetids dager og legg bort all urenhet. Be ikke om noe for å kunne fortære det i deres vellyst, men be med urokkelig fasthet om at dere ikke vil gi etter for noen fristelse, men at dere vil tjene den sanne og levende Gud» (Mormon 9:27–28).

Når vi gir akt på inspirert veiledning, kan og vil vi bli velsignet til å forstå og avvise Satans angrep – i dag og i tiden som kommer. Vi kan og vil oppfylle vårt forutordinerte ansvar og bidra til Herrens verk i hele verden.

Jeg vitner om at Gud lever og er vår himmelske Fader. Han er opphavsmannen til frelsesplanen. Jesus er Kristus, Forløseren, hvis legeme ble knust, brutt og opprevet for oss da han ga seg selv som sonoffer. Han er oppstått, han lever, og han står som overhode for sin kirke i disse siste dager. Å være «evig omfavnet i hans kjærlighets armer» (2. Nephi 1:15) vil være en virkelig og ikke en virtuell opplevelse.

Jeg vitner om at vi kan og vil bli velsignet med mot og besluttsomhet til å møte verden og alle den ondes krefter. Rettferdighet vil seire. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å gå fremover. Jeg bærer vitnesbyrd og vitner om disse tingene som de virkelig er og som de virkelig vil bli, i den Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.

Noter

  1. «Familien – En erklæring til verden», Liahona, okt. 2004, 49.

  2. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 211, 214.

  3. Boyd K. Packer, «The Instrument of Your Mind and the Foundation of Your Character», Brigham Young University 2002–2003 Speeches (2003), 2.

  4. Meghan Daum, «Virtual Love», The New Yorker, 25. aug. og 1. sept. 1997, 82; eller Meghan Daum, My Misspent Youth (2001), 19.

  5. Alexandra Alter, «Is This Man Cheating on His Wife?» Wall Street Journal, 10. aug. 2007, s. W8, W1.

  6. Alexandra Alter, Wall Street Journal, 10. aug. 2007, s. W8.

  7. George Q. Cannon, «Remarks», Deseret News, 31. mai 1866, 203; se også Journal of Discourses, 11:230.

Dette bildet er en datagjengivelse av et beseglingsrom i Newport Beach California tempel. Dette og lignende bilder brukes som en del av planleggingen og utformingen av hvert nytt tempel som blir oppført. Gjengivelsen viser stoff, inventar, innredning, lys, målestokk og dimensjoner for å vise hvordan hver del vil se ut og føles når alt er ferdig. Kort sagt, hele templet og alle elementene utarbeides i detalj før byggingen blir satt i gang.

Dette er et fotografi av det virkelige beseglingsrommet i Newport Beach California tempel.

Fotoillustrasjon: © Corbis og © Getty Images

T.v.: Datagjengivelse: Craig Lofgreen, © IRI. T.h.: Foto: Welden C. Andersen, © IRI

Fotoillustrasjon: Steve Bunderson

Fotoillustrasjon: CraiG DiMonD

Fotoillustrasjon: Welden C. Andersen

Skriv ut