Bare én mynt
«Om det jeg gir er smått, så viser det min tro og takk til Ham som gir alt godt» («Til Herren gir jeg tiende», Liahona 2006).
-
Daniel stirret på mynten på kommoden sin. Han hadde sett på den i noen minutter. Det så ikke så mye ut.
Daniel, er du klar til å dra til kirken?
Ja, far. Jeg kommer straks.
-
Daniel puttet mynten i lommen og løp for å ta igjen familien.
-
Da Daniel og familien kom til kirken, tok han en tiendeslipp og konvolutt utenfor biskopens kontor.
Far, kan du hjelpe meg å fylle ut denne?
Naturligvis.
-
Hvor mye tiende betaler du i dag?
Ikke så mye. Bare denne.
Daniel, er dette 10 prosent av pengene du har tjent?
Ja.
Da er det helt i orden.
-
Daniel limte igjen konvolutten og ga tienden til biskopen. Biskopen tok ham i hånden. Daniel lurte på om biskopen ville ha tatt ham i hånden hvis han hadde visst at det bare var én mynt i konvolutten.
-
Jeg er stolt av deg, Daniel. Å betale tiende er et godt valg.
Jeg vet det, far, men det var bare én mynt.
-
Du vet ikke hva den ene mynten vil betale for. Kanskje den kan betale for å trykke én side i Mormons bok, eller kanskje den vil hjelpe til med å betale for en av steinene som brukes til å bygge et tempel.
-
Daniel hadde aldri tenkt på tiende på den måten før. Han begynte å tenke på alle de måtene hans tiende kunne hjelpe andre på.
Jeg går ut fra at du har rett, far. Jeg er glad for at jeg kan betale tiende – selv om det bare er én mynt.