Sang i Singapore
Ungdom i Singapore stav lærte om velsignelsene ved offer og hardt arbeid da de øvet på en musikkpresentasjon.
Da vekkeruret ringte klokken fem om morgenen, kom 17 år gamle Yee Mun Lim seg ut av sengen og gjorde seg klar for dagen. Hun dro hjemmefra til Seminar klokken 5:20. Klokken 6:30 skyndte hun seg til skolen, der hun oppholdt seg til klokken 19 for undervisning og aktiviteter. Deretter skyndte hun seg til stavssenteret med offentlig transport for å øve til stavens musikalske fremføring.
Dette var vanlig rutine for de fleste unge i Singapore stav hver fredag i fem måneder. Noen ganger ble de innhentet av utmattelse og tretthet, men det hørtes ingen klager eller beklagelser i løpet av hele forberedelsen til den musikalske fremføringen, Når en profet taler, for de unge følte at offeret var verdt det. «Dette er den mest utrolige, ærbødige, åndelig oppløftende, morsomme og hjertevarmende begivenhet jeg noen gang har deltatt i,» sa Yee Mun fra Singapore 2. menighet.
Hvordan det hele begynte
«Vår første hensikt var å forene de unge,» sa Kate Loreto, stavens president for Unge kvinner. «Vi har ungdom i åtte forskjellige menigheter og fra forskjellig kulturell bakgrunn. Det er vanskelig for dem å være sammen. Derfor tenkte vi, hvorfor ikke lage et musikkspill for å bringe dem sammen?»
Lederne valgte musikk inspirert av listen over V’er fra president Gordon B. Hinckley (1910–2008).1 Denne musikken og sangen ble valgt «for at de unge kunne ta til seg teksten i sangene, føle Ånden og etterleve normene,» sa Connie Woo, som var leder for produksjonen. «Vi ønsket å involvere så mange unge som mulig,» sa søster Woo. Tilsammen deltok 78 unge.
Kanskje ikke alle de unge kom av samme grunn til å begynne med, men nesten alle fortsatte å komme til øvelsene fordi de gledet seg over vennskapet, sangen og, fremfor alt, Ånden.
De blir involvert
Etter at temaet var valgt og øvelsene organisert, ble de unge tildelt forskjellige oppgaver i produksjonen og plassert i forskjellige komitéer som falt sammen med deres talenter.
Ally Chan, 18 år, fra Singapore 2. menighet meldte seg frivillig til kostymekomitéen. «Vi måtte velge noe som var sømmelig, noe som var veldig viktig, og det måtte være økonomisk, ungdommelig og på samme tid ta seg godt ut på scenen,» sa hun. Hun lærte ikke bare hvordan man tar avgjørelser basert på evangeliets normer og samarbeider med andre, men hun var også tilfreds med hvordan ungdommen så ut.
Canden Petersen, 15 år, fra Singapore 1. menighet ble utpekt til korformann for å se til at alle øvelsene gikk ordentlig for seg. Det var bl.a. hans ansvar å gi noen i oppdrag å holde bønn, sammenkalle de unge til øvelser og leker, og gi beskjed om plassering på scenen. «Jeg ble også bedt om å få noen unge menn til å hjelpe til med å sette opp og ta ned kulissene og se til at de unge utførte sine oppdrag,» sa han. «Jeg følte at dette ansvaret var godt for de unge. Forhåpentligvis hjalp det dem å forstå at Herren kaller ledere nå, og ikke bare fra de voksnes rekker. De kan og skulle oppholde sine ledere uansett alder eller erfaring.»
Kandace Lim, 18 år gammel, fra Woodlands menighet påtok seg mange roller, bl.a. som medlem av kostymekomitéen, koreografkomitéen, fotokomitéen og også ved å synge solo. Hun sa om sine mange oppgaver: «Det var mor som inspirerte meg til å påta meg disse oppdragene. Hun lærte meg at hvis du får anledning til å tjene, skal du gjøre det. Hvis vi aksepterer oppgaven og gjør vårt beste, vil Herren absolutt hjelpe oss gjennom enhver vanskelighet vi kan møte.»
I tillegg til disse administrative oppgavene trengtes det også utøvere. John Lee, 17 år, fra Clementi menighet var en av de modige sjeler som meldte seg til å synge solo. Hans grunn var enkel: «Jeg liker å synge! Og det får meg til å føle meg spesiell.»
Ezra Tadina, 17 år, fra Woodlands menighet følte ikke at han kunne synge, så han fant en annen måte å bidra på. «Jeg valgte å være involvert,» sa han, «og jeg er faktisk den som berettet den delen om å være involvert. Jeg føler budskapet fordi jeg vet det er sant.»
Ikke noe lite offer
Øvelsene foregikk fra november 2009 til mars 2010. I løpet av denne tiden samlet de unge seg i stavssenteret for å øve hver fredag kveld, unntatt på helligdager. Tiden og forpliktelsen som ble krevd av de unge, var ikke noe lite offer, tatt i betraktning den anstrengende timeplanen til en typisk ungdom fra Singapore.
Olivia Hoe fra Bedok menighet, som går første året på ungdomsskolen, valgte å delta fordi «uansett hvordan livet behandler meg, er det ved dagens slutt evangeliet som vil holde meg oppreist og dra meg gjennom vanskelighetene. Å vite at det er En som passer på meg og elsker meg fullstendig, gir meg stor trøst, og jeg synes det er mer enn nok til å klare meg bra hver dag.»
Mange av de unge hadde andre forpliktelser, men de visste at Herren hadde stukket ut en sti for dem. Dette var tilfellet for 16 år gamle Amanda Ho fra Singapore 2. menighet. «Jeg hadde dansetrening, noe som kolliderte med noen av øvelsene til musikalen, men mirakuløst nok forandret skolen tidene for treningen, noe som gjorde at jeg kunne komme til musikaløvelsene,» forklarte hun.
Tiden er inne
Etter måneder med øvelser var musikkstykket endelig klart for fremføring. Takket være tenåringenes entusiastiske kunngjøring troppet mer enn 700 tilskuere opp for å se dem i løpet av tre forestillinger. Når de unge delte sitt budskap gjennom sanger, dans, instrumentalmusikk og sitt eget vitnesbyrd, ble mange av tilskuerne grepet.
Gruppen ble også utfordret til å invitere venner som ikke var medlemmer, til forestillingen og gjøre den til en misjonæranledning. Michael Lee, 18 år, tok denne utfordringen alvorlig. «Jeg inviterte seks venner, og tre av mine kamerater fra skolen og en lærer kom,» sa han. Deres opptreden gjorde spesielt inntrykk på læreren. «Han sa at det var en stor opplevelse. Han ba til og med om et eksemplar av heftet Til styrke for ungdom. Han sa at han følte kraften gjennom de mange håpefulle ungdommene.»
Ledernes første hensikt, som var å bringe de unge sammen, var i sannhet oppfylt. «Da jeg satt der og så opp på hver enkelt av dem under forestillingen, ble jeg fylt av glede,» sier søster Woo. «Det dreide seg ikke om hvor godt de tok seg ut, hvor godt de sang og spilte, eller hvor godt de fremførte beretningene. Det dreide seg ikke om hvilken skole eller hvilket land de kom fra. De var ett.»
Musikkens budskap
Musikkspillet bidro til at mange fikk et sterkere vitnesbyrd. Noen forteller at de nynner melodiene og synger ordene i sangene overalt, og budskapet i sangene hjelper dem gjennom de daglige utfordringene. Mange av dem ble ikke bare gode venner, men åndelig støtte som kan løfte hverandre opp når de opplever tunge tider. De kan hjelpe hverandre å holde seg på den smale sti og vokse åndelig.
Foto: Daniel Soh
Amanda Ho
Olivia Hoe
Michael Lee
Yee Mun Lim
Canden Petersen
Kandace Lim
Ezra Tadina
Ally Chan
Cerys Ong
John Lee