Jeg savnet å føle Ånden
Da jeg var 16 år, deltok jeg i et elevutvekslingsprogram for et år. Jeg reiste fra mitt hjem i Ukraina til en liten by i Arizona i USA, der jeg bodde hos en siste-dagers-hellig familie. Jeg hadde aldri hørt om de siste-dagers-hellige før.
Ifølge utvekslingsprogrammet var det ikke tillatt for familien å forkynne for meg, og jeg hadde ikke lov til å bli undervist av misjonærene. Men jeg valgte å gå i kirken sammen med min vertsfamilie og delta i alle Kirkens aktiviteter.
Jeg følte Ånden sammen med familien og følte stor kjærlighet i kirken. På den tiden visste jeg ikke at det jeg følte, var Ånden, men jeg ble rørt.
Da jeg kom tilbake til Ukraina, savnet jeg sterkt denne følelsen. Jeg husket hvordan livet var da jeg gikk i kirken og etterlevde evangeliets læresetninger. Jeg forsto hva jeg savnet, men det var ingen kirke og ingen misjonærer der jeg bodde, så jeg trodde at jeg aldri ville oppleve den følelsen igjen.
Men omtrent fire år senere banket noen misjonærer på hos meg. Jeg var så glad for å se dem. Mens de var ute og arbeidet, hadde de lyttet til Ånden, som ledet dem til mitt hus. Jeg er så takknemlig for at de var lydige. Jeg ble døpt og bekreftet like etterpå.
Siden da har jeg blitt beseglet i Stockholm tempel til min mann, en hjemvendt misjonær som er fra Russland. Og nå er det et tempel i Kiev. Vi planlegger å reise dit regelmessig.
Templet er det mest strålende sted på jorden. Det er et sted der man kan være nær vår himmelske Fader. Jeg er så takknemlig for at vi i templet kan motta en av de største gaver som vår himmelske Fader har gitt oss: å være beseglet som familie for evig.
Jeg er takknemlig mot medlemmene av den siste-dagers-hellige familien som hjalp meg å føle Ånden, og som førte meg inn på en reise som ledet meg til en egen familie som er beseglet til hverandre for evig.Victoria Mikulina, Russland