Gjør vårt hus usynlig
Alice W. Flade, Utah, USA
På slutten av 2. verdenskrig, da jeg var 19 år gammel, kom fiendtlige tropper for å okkupere min hjemby i Europa. En kveld satt mine foreldre og jeg ved bordet da vi hørte kraftig støy. Vi tittet ut gjennom blendingsgardinene, som hang der for å hindre bombeflyene å oppdage huset vårt om natten, og så at fiendtlige tropper – med sine motorsykler, lastebiler og tanks – kom inn i landsbyen vår fra to forskjellige kanter. Jeg ble svært skremt.
Min far, som alltid var en trofast mann, sa ganske enkelt: «Ikke vær redd.» Stilt overfor det som foregikk like utenfor huset vårt, var dette en merkelig uttalelse. Vi visste alle at soldatene sannsynligvis ville invadere nabolaget for å plyndre folks hjem. Far foreslo at vi skulle knele ved siden av sofaen og be om vår himmelske Faders beskyttelse. Han ba: «Fader i himmelen, vær så snill å gjøre disse soldatene blinde. Gjør vårt hus usynlig så de ikke ser det.»
Etter at han hadde bedt, ba min mor. Så ba jeg. Etterpå gikk vi tilbake til bordet og tittet forsiktig ut av vinduet. Vi så soldatene storme inn i hvert hus i gaten vår. Vårt var det siste i gaten. De nærmet seg huset vårt, men gikk forbi inngangsdøren og til neste gate. Vi så dem gå inn i hvert eneste hus vi kunne se fra vinduet vårt.
Etter en invasjon som varte ca. to timer, lød en kraftig fløytelyd, og soldatene gikk tilbake til kjøretøyene sine. Da de forsvant langsomt, var vi veldig lettet og knelte igjen ned og takket vår himmelske Fader for hans godhet og beskyttelse.
Neste dag hørte jeg fra en fortvilet venninne at soldatene hadde herjet fryktelig i ethvert hus hun kjente til. Da jeg fortalte henne at de ikke hadde kommet til vårt hus, ble hun sjokkert. Hun sa at hun hadde sett dem gå i retning av oss, og at hun ikke visste om noe hjem i vårt nabolag som de ikke hadde trengt inn i. Vårt hus var det eneste som soldatene hadde latt være i fred.
Jeg vet at vår himmelske Fader hører våre inderlige bønner og besvarer dem. Noen ganger synes det som vi aldri vil få svar, og vi skulle ønske Han ville svare raskere. Men jeg vet at i vårt hjem for 65 år siden svarte han straks.