Vår himmelske Faders ubevegelige normer
Fra en tale holdt under en andakt, “Standards and Tolerance,” ved Brigham Young University–Idaho 13. november 2012. Du finner hele teksten på engelsk på byui.edu.
Guds normer er fastsatt, og ingen kan forandre dem. Personer som tror de kan det, vil bli svært overrasket ved den endelige dom.
Foto: smauy/iStock/Thinkstock
Min første jobb etter endt utdannelse var for en stor flyprodusent. Mens jeg var der, lærte jeg at for å lage fly som var sikre, hadde selskapet spesifikasjoner for hver del. Det måtte sertifiseres at delene oppfylte alle krav, herunder form, størrelse, materiale og toleranser.
Hvis en del oppfylte alle kravene, ble den lagt på lageret for å bygge et fly. Hvis den ikke oppfylte kravene, ble den forkastet og sendt tilbake til leverandøren. Leverandører av deler var nøye med å forstå og oppfylle alle kravene, herunder toleransene.
Ville dere bevisst ha satt dere på et fly som var laget med annenrangs deler? Naturligvis ikke! Dere ville ønske at delene overgikk kravene. Noen synes imidlertid å være villige til å tolerere annenrangs adferd i livet. Men bare ved å kjenne, forstå og etterleve Kristi lære kan dere tilegne dere den adferd som er nødvendig for å kvalifisere dere til opphøyelse.
Toleranse er et ord som brukes ofte i samfunnet i dag, vanligvis i sammenheng med å tolerere eller akseptere andre folks kultur eller adferd. Noen ganger brukes det av folk som ønsker aksept for å gjøre noe uten hensyn til dets innflytelse på samfunnet eller andre. Min hensikt er ikke å drøfte den definisjonen, men å fokusere på den tekniske definisjonen av ordet og dets anvendelse for oss.
Toleranse brukes til å definere akseptable avvik fra en definert standard. I en produsert del kan toleransen være angitt som en lengde på 13 cm, pluss eller minus 0,0025 cm. En annen del er kanskje definert som å være laget av et bestemt materiale som er 99,9 prosent rent, som for eksempel gullbarrer. Herren har satt grenser for å hjelpe oss å kvalifisere oss til opphøyelse.
Normer og bedømmelse
Normene for frelse kalles bud, som er gitt av vår himmelske Fader. Disse normene gjelder alle deler av vårt liv og til alle tider. De kan ikke anvendes selektivt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt situasjon. Budene definerer normene som kreves for å kvalifisere seg til opphøyelse.
Det er en bedømmelse, som på en måte er lik sertifiseringsprosessen for en flydel. Akkurat som det finnes kvalifiserende prøver for flydeler, foretar vår himmelske Fader en bedømmelse for å avgjøre om vi vil bli sertifisert. Det er til vår fordel å kjenne og oppfylle kravene innenfor den toleranse Herren har fastsatt.
Dere husker sikkert at de ti jomfruene i Frelserens lignelse var invitert til bryllupsfesten. Da brudgommen kom, hadde fem av dem olje og fikk lov til å komme inn. De andre fem kom for sent, og slapp ikke inn. (Se Matteus 25:1-13.)
Med hensyn til denne lignelsen sa eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum: “Regnestykket i denne lignelsen er skremmende. De ti jomfruer forestiller åpenbart medlemmer av Kristi kirke, for alle var invitert til bryllupsfesten, og alle visste hva som krevdes for å få adgang da brudgommen kom. Men bare halvparten var rede da han kom.”1
De første fem jomfruene oppfylte normene, og det må også vi.
Gud skapte oss i sitt eget bilde. Planen for oss på denne jorden er å motta et legeme, høste erfaring, motta ordinanser og holde ut til enden. Normer og rammer er fastsatt som vi må innrette oss etter for å kvalifisere oss til opphøyelse. Gud har lovet at vi kan bli opphøyet, men han har også sagt: “Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør som jeg sier, men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte” (L&p 82:10).
Normer og handlefrihet
I Guds frelsesplan blir vi formet, tilpasset og polert for å bli ham lik. Det er noe vi alle må oppleve hver for oss.
“For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
Gud har fastslått hva vi må gjøre, og kravene vi må oppfylle. Det er ganske bemerkelsesverdig at han gir oss den moralske handlefrihet til å velge om vi vil akseptere og oppfylle disse kravene. Våre beslutninger har imidlertid konsekvenser. Han ga oss handlefrihet, men han gir oss ikke myndighet til å forandre normene eller konsekvensene av våre beslutninger.
Fordi det finnes normer, og fordi vi har frihet til å velge, er det en endelig dom, hvor hver enkelt av oss vil bli vurdert for å se om vi oppfyller kravene – med andre ord, for å se om vi har levd innenfor de normer og toleranser Gud har definert. Hans dom vil være endelig.
Læren om omvendelse gjør det mulig for oss å korrigere eller rette feil, men det er bedre å fokusere på å oppfylle Guds normer enn å planlegge å benytte seg av omvendelsens prinsipp før dommen. Jeg lærte dette da jeg var ung.
Som tenåring brukte jeg somrene mine til å jobbe på min bestefars ranch i Wyoming. Det var en saue- og kvegranch på mer enn 800 hektar i tillegg til beitemark. Driften av ranchen krevde mye utstyr. Fordi nærmeste verksted var langt unna, lærte bestefar oss å vedlikeholde utstyret omhyggelig og å inspisere alt før vi forlot hovedhuset. Hvis noe gikk i stykker, var det som regel flere kilometer unna hovedhuset, og det innebar en lang spasertur.
Det tok ikke lang tid før jeg lærte loven om konsekvenser. Det var alltid bedre å unngå problemer enn å ta en lang spasertur. Det samme er tilfellet med vår himmelske Faders bud. Han kan se forskjellen mellom en som virkelig anstrenger seg for å bli mer lik ham, og en som tøyer grensene, men prøver å holde seg akkurat innenfor akseptable grenser.
Normer og motstand
Det finnes dem i verden i dag som prøver å avvise eller endre normene som er fastsatt av Gud. Dette er ikke noe nytt fenomen.
“Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!” (2 Nephi 15:20).
Vi må ikke la oss bedra, eller gi akt på dem som vil prøve å overbevise oss om at Guds normer har forandret seg. De har ingen myndighet til å forandre normene. Bare opphavsmannen, vår himmelske Fader, kan forandre spesifikasjonene.
Vi kan alle lett forstå hvor latterlig det ville være for en leverandør av flydeler å lytte til en uvitende person som ønsker å gjøre endringer i spesifikasjonene eller toleransene for en del. Ingen av oss ønsker å fly med et fly som er produsert med en slik del.
Fotoillustrasjon: Thomas Lammeyer/Hemera/Thinkstock
Heller ikke ville noen finne på å anklage en flyprodusent for å være tankeløs eller intolerant når den forkaster slike deler. Produsenten ville ikke la seg skremme eller mobbe til å akseptere deler som ikke kunne sertifiseres. Å gjøre dette vil utgjøre en fare for dens virksomhet og for passasjerene som kom til å fly med dens fly.
Det samme er tilfellet med Guds lover og bud. Hans normer er fastsatt, og ingen kan forandre dem. Personer som tror de kan det, vil bli svært overrasket ved den endelige dom.
Etterlevelse av normene
Vår himmelske Fader er frelsesplanens opphavsmann. Han har gitt oss alt som er nødvendig for å kvalifisere oss til å vende tilbake til hans nærhet. Normene er fastsatt, velkjente og lett tilgjengelige for hver enkelt av oss.
Frelseren har fortalt oss at vi alle er i stand til å oppfylle normene. Visdomsordet er bevis på dette, for det angir at det er “gitt som et prinsipp med løfte, avpasset etter den svakes evne, ja, for den svakeste blant de hellige som er eller kan kalles en hellig” (L&p 89:3; uthevelse tilføyd).
Frelseren sier også at vi ikke vil “bli fristet mer enn [vi] kan tåle” (L&p 64:20), men vi må “alltid våke og be” (Alma 13:28).
Dere har evnen: “For [dere] har kraften til å handle som [dere] vil, og hvis menneskene gjør godt, skal de på ingen måte miste sin lønn” (L&p 58:28).
Dere kan oppfylle normene. Dere har evnen til å kvalifisere dere til opphøyelse.
Den hellige ånds veiledning
Vi lærer normene å kjenne ved å gå i kirken, og ved å studere og handle ifølge læresetningene som finnes i Skriftene og i vår tids profeters ord.
Den beste kilden til veiledning er tilskyndelsene som kommer fra Den hellige ånd, som vil lære oss alt vi må gjøre (se 2 Nephi 32:2-3). Ved hjelp av Den hellige ånd og Kristi lys (se Moroni 7:16-18) kan vi vite forskjellen på riktig og galt. Vi kan bli veiledet gjennom hele livet. Vi kan føle i vårt hjerte og få tanker til vårt sinn som kan gi trøst og veiledning. Dette gjelder også for barn.
Gud har lovet at han vil hjelpe oss når vi gjør vårt beste for å oppfylle hans normer. Akkurat som vi ikke bevisst ville ha satt oss på et fly som var laget med annenrangs deler, skulle vi heller ikke akseptere eller praktisere annenrangs adferd. Bare ved å kjenne, forstå og etterleve Kristi lære kan vi kvalifisere oss for opphøyelse.